Forsker
Niels Nagelhus Schia
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Niels Nagelhus Schia (PhD fra Universitetet i Oslo) er forsker 1 ved NUPI, hvor han over flere år har fordypet seg i spørsmål som omhandler global styring, internasjonale organisasjoner, og statsbygging.
Niels Nagelhus Schia er forskningsprofessor med spesialisering i skjæringspunktet mellom ny teknologi og internasjonale relasjoner. Han leder Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved NUPI, og han er også medleder i instituttets senter for forskning på ny teknologi. Med en doktorgrad i sosialantropologi fra Universitetet i Oslo og et gjesteforskeropphold fra New School for Social Research (NSSR), kombinerer Schia akademisk innsikt med praktisk erfaring innen global og nasjonal politikkutforming.
Schia har ledet initiativer som den norske regjeringens ekspertgruppe for kunstig intelligens, demokrati og valg (2024–2025). Han var koordinator for referansegruppen om Norges rolle i FNs sikkerhetsråd (2021–2022), og han har vært prosjektleder for flere større forskningsprosjekter. Han er også en aktiv bidragsyter til internasjonale konferanser, diskusjoner i FN og ulike arbeidsgrupper.
Utover forskningen er Schia dypt engasjert i å forme den globale akademiske og politiske arenaen. Han var medredaktør for Internasjonal Politikk, det ledende skandinaviske tidsskriftet om internasjonale relasjoner, i nesten et tiår (2017–2025). Han er medlem av Holberg-debattens arbeidsgruppe, og fagrådet til FN-sambandet. Schia er ogsåtidligere Fulbright-stipendiat og styremedlem i Fulbright Association i Norge og andre fora dedikert til å fremme kunnskap og dialog innen sitt felt.
Ekspertise
Utdanning
2015 Doktorgrad, sosialantropologi, Universitetet i Oslo
2004 Cand.polit., Universitetet i Oslo, Sosialantropologi
Arbeidserfaring
2022- Leder, Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar
2017- Redaktør for Internasjonal Politikk - Skandinavisk Tidsskrift for Internasjonale Studier.
2015- Leder, NUPIs Forskningssenter på cybersikkehet.
2010 Gjesteforsker ved The New School for Social Research, New York, Leiv Eirikson mobilitetsprogram (Norges forskningsråd), og Fulbright scholar.
2009 Rådgiver, Civil Affairs, Policy Best Practices Services (PBPS), UN Department of Peacekeeping Operations, New York.
2003- Forsker 1 / Seniorforsker / Forsker / Vit. ass., NUPI.
-----
2012-2016 Styremedlem Fulbright Alumni Association of Norway.
2013-2016 Leder, vitenskapelig komité for Fulbrights årlige forskningspris.
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Cyberforsvar og EUs cyberpolitikk
Hva er EUs nylig vedtatte retningslinjer for cyber og hvor relevante er de i dagens geopolitiske kontekst?
Internet governance and the UN in a multiplex world order era?
Over the last two decades Internet Governance (IG) has emerged as an increasingly complex and fraught field of policymaking involving both states and non-state actors on a multitude of arenas. Facing this complex field, the role of the United Nations (UN) in IG has been both varying and contested. While the UN has been discussing issues related to IG since the 1990s, disagreements on both substantive issues and where discussions ought to take place have intermittently resurfaced and remained relevant, but recent processes and challenges to the status quo asks questions about the direction going forward. In the UN, recently established processes aims to revamp the approach to IG, while the negotiations over a cybercrime convention, and the 2022 ITU plenipotentiary have made the long running contests between western and authoritarian states over this topic more visible. Broader trends and rising tensions globally raises questions not only about the future for the global nature of IG and the role of the UN in this, but also whether decoupling and alliances with like-minded states might become more dominant than global multilateral and multi-stakeholder channels, i.e a trend pointing towards a multiplex field of internet governance.1
The EU Navigating Multilateral Cooperation (NAVIGATOR)
Hvordan endrer globalt samarbeid seg i en periode med store forandringer, og hva betyr dette for EU? ...
The subsea cable cut at Svalbard January 2022: What happened, what were the consequences, and how were they managed?
Svalbard is, like most other societies, largely dependent on an internet connection. The fiber connection on Svalbard consists of two separate subsea cables that connect Longyearbyen to the mainland. In some areas the cables were buried about two meters below the seabed, especially in areas where fishing is done, to “protect against destruction of the fishing fleet’s bottom trawling or anchoring of ships. (New version uploaded 18 January 2023)
Loss of Tonga’s telecommunication – what happened, how was it managed and what were the consequences?
In January 2022 the subsea volcano Hunga Tonga-Hunga Ha’apai in Tonga had a major eruption which also cut the country’s communication lines nationally, between Tonga’s inhabited islands and the outside world. The damage led to a complete halt in international communication (a “digital darkness”) which meant that, in the period immediately after the outbreak, not much was known about the extent of the damage in Tonga. Due to very limited access to contact with both the authorities and the population of Tonga, it was only during overflights carried out by the Australian and New Zealand air forces that one could begin to map the extent of the damage and the need for assistance.
Makt og avmakt i FNs sikkerhetsråd: Valgte medlemslands veier til innflytelse
FNs sikkerhetsråd består av fem faste og ti valgte medlemsland. Sistnevnte velges på rullerende basis, for to år av gangen. I 2021-22 har Norge vært et av disse valgte medlemslandene. Forskningslitteraturen viser gjerne til hvordan Sikkerhetsrådets handlingsrom begrenses av stormaktsinteresser og maktkampen mellom de fem vetolandene: USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike. Russlands angrep på Ukraina anskueliggjort disse utfordringene. I denne policy briefen ser vi nærmere på hvordan valgte medlemsland jobber for å øve innflytelse mens de sitter i Sikkerhetsrådet.