Forsker
Per Erik Solli
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Per Erik Solli er senior forsvarsanalytiker i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar på NUPI. Han er også seniorrådgiver på Nord universitet, og tilknyttet Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).
Han har en master i International Relations fra Auburn University, og master i Military Operational Art and Science fra stabskolen til det amerikanske flyvåpenet. Solli har vært elev på Forsvarets høgskole/sjefskurset, Luftforsvarets stabsskole og Luftkrigsskolen.
Solli er pensjonert oberst fra Luftforsvaret og startet sin karriere som F-16 flyger. Han har tjenestegjort i en rekke stillinger i Forsvaret og Forsvarsdepartementet, sist som norsk forsvarsattache i Nederland, Belgia, Danmark og Luxemburg. Solli var medlem av sekretariatet for regjeringens forsvarspolitiske ekspertgruppe 2014-2015. Han var i 2014 tilknyttet Institute for National Strategic Studies (INSS) i Washington D.C. og Institute of Defence and Strategic Studies (IDSS) i Singapore i 2013.
Solli har ekspertise innen sikkerhetspolitikk og forsvarssamarbeid i Norden, Nord-Europa og Nordområdene samt militærmakt i Indo-Stillehavet og Midtøsten.
Ekspertise
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreKronikk: Fem nordiske land ser USA nå som sikkerhetsgarantist
Bare hvis Finland og Sverige blir medlemmer av Nato, vil hele Norden være en del av et helhetlig og robust regime for avskrekking, skriver Per Erik Solli og Øystein Solvang i denne kronikken.
Norge i stormaktspolitikken - Geopolitikk, teknologi og klima (NISP)
Vår samtid preges av endringer i geopolitisk maktdynamikk, hurtiggående teknologisk utvikling og klimaendringer. I dette forskningsprogrammet analyserer NUPI hvordan utviklingen endrer...
Finland og Sverige inn i NATO? Veien dit og konsekvenser.
I midten av mai skjer det en rekke avklaringer i begge våre naboland som kan lede til en felles annonsering om ønsket NATO medlemskap. Dersom Finland og Sverige sender en formell NATO-søknad, vil det utløse en todelt prosess. Sikkerhetsgarantien i NATO-traktatens Artikkel V er ikke gyldig før samtlige 30 medlemsland har ratifisert søknaden, og tiltak for å beskytte Finland og Sverige i mellomfasen er drøftet med NATO, USA og europeiske stormakter. Finsk og svensk medlemskap vil være en historisk styrking av NATO, både politisk og militært. Å inkludere Finland og Sverige i NATO vil føre til omfattende endringer i norsk forsvarsplanlegging og totalforsvarskonsept.
Nordic Airpower Cooperation and Finland’s F-35 decision: Towards a New Era?
De nordiske luftforsvarene har et tett samarbeidet, som særlig tiltok etter at Russland rustet opp militært og endret operasjonsmønsteret fra rundt 2007-2008. Etter 2014 har det også vært en økende sikkerhets- og forsvarspolitisk integrasjon i Norden, men som en del av det generelle vestlige samarbeidet og ikke et alternativt spor. Her spiller det nordiske luftforsvarssamarbeidet en sentral rolle, samtidig som politisk og militær integrasjon har åpnet for ytterligere samarbeid. Ordningen for regelmessig grensekryssende jagerflytrening er en viktig del av luftforsvarssamarbeidet, ved siden av multinasjonale taktiske og fellesoperative øvelser. Fly fra USA, Canada og flere europeiske land deltar i noen av aktivitetene. Etter hvert som de nordiske landene tar i bruk nye generasjons jagerfly og andre nye luftmaktssystemer vil samarbeidet endre form. Men grunnet dets betydning på både taktisk og strategisk nivå vil regionalt luftmaktssamarbeid vedvare i årene som kommer innenfor rammen av det europeiske og transatlantiske forsvarssamarbeidet. Finske myndigheter har besluttet å anskaffe 64 F-35 Lightning II femte generasjon kampfly til å erstatte dagens flåte av F/A-18 Hornet. Norskutviklede Joint Strike Missile er en del av anskaffelsen. Finland vil med dette operere en av de største F-35-flåtene i Europa og samme flytype som det norske og danske luftforsvaret. Det svenske forsvaret vil i fremtiden ha omtrent 100 Gripen 4,5 generasjon kampfly ved å kjøpe 60 nye Gripen E kampfly og oppgradere circa 40 fly i dagens flåte. Svensk forsvarsindustri deltar i utviklingen av det britiske sjette generasjon kampflyet Tempest som er planlagt å innføre etter 2035. Anskaffelsen av F-35 og moderniseringen av den svenske kampflyparken vil føre til at nordiske land vil være viktige bidragsytere til moderne europeisk luftmakt.