Forsker
Per Erik Solli
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Per Erik Solli er senior forsvarsanalytiker i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar på NUPI. Han er også seniorrådgiver på Nord universitet, og tilknyttet Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).
Han har en master i International Relations fra Auburn University, og master i Military Operational Art and Science fra stabskolen til det amerikanske flyvåpenet. Solli har vært elev på Forsvarets høgskole/sjefskurset, Luftforsvarets stabsskole og Luftkrigsskolen.
Solli er pensjonert oberst fra Luftforsvaret og startet sin karriere som F-16 flyger. Han har tjenestegjort i en rekke stillinger i Forsvaret og Forsvarsdepartementet, sist som norsk forsvarsattache i Nederland, Belgia, Danmark og Luxemburg. Solli var medlem av sekretariatet for regjeringens forsvarspolitiske ekspertgruppe 2014-2015. Han var i 2014 tilknyttet Institute for National Strategic Studies (INSS) i Washington D.C. og Institute of Defence and Strategic Studies (IDSS) i Singapore i 2013.
Solli har ekspertise innen sikkerhetspolitikk og forsvarssamarbeid i Norden, Nord-Europa og Nordområdene samt militærmakt i Indo-Stillehavet og Midtøsten.
Ekspertise
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreBodø hovedflystasjon - strategiske og taktiske perspektiver
Bodø hovedflystasjon – strategiske og taktiske perspektiver forteller historien om en av Norges viktigste militære flybaser gjennom nesten 70 år. Fra etableringen i 1953 til nedleggelsen i 2021 var Bodø hovedflystasjon en sentral del av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk og en viktig base for NATO i nord. Boken belyser hvordan utviklingen ved flystasjonen hang sammen med skiftende trusselbilder, forsvarsstrategier og teknologisk utvikling – fra den kalde krigen og den sovjetiske trusselen til Norges rolle i dagens NATO. Samtidig gir den et innblikk i hverdagen, menneskene og den operative virksomheten ved flybasen. Gjennom strategiske og taktiske perspektiver viser boken hvilken betydning Bodø hovedflystasjon hadde for norsk og alliert sikkerhet, og hvordan flystasjonen ble en viktig del av historien om Luftforsvaret, NATO og forsvaret av Nord-Norge. Deler av det tidligere hovedflystasjonsområdet blir gjenbrukt. Regjeringen besluttet i 2024 å beholde Bodø som beredskapsbase for allierte fly. Året etter annonserte statsministeren etableringen av et NATO-luftoperasjonssenter på flystasjonsområdet. Forsvarets base Bodø og NATOs CAOC Bodø er derfor etablert og under oppbygging.
Networked defense in the Indo-Pacific: Deepening security and defense relations between Australia and Japan and the role of Norway
Sikkerhetsarkitekturen i Indo-Stillehavsområdet utvikler seg nå til en mer nettverksbasert konstellasjon bestående av overlappende bilaterale, trilaterale, minilaterale og multilaterale samarbeidsformer. Det dypere forsvarssamarbeidet mellom Japan og Australia går parallelt med Europa og Norges økte engasjement og tilstedeværelse i Indo-Stillehavsområdet. Norges engasjement i Indo-Stillehavsområdet innebærer å få dypere innsikt i en region av økende strategisk betydning, samt muligheten til å fremme egen forsvarsindustri. Forskningen i denne policy brief-en er en del av prosjektet «Japans skiftende rolle i regionalt forsvar og global sikkerhet» som er finansiert av Forsvarsdepartementet.
Kritisk infrastruktur i en urolig tid
Hvordan skal man beskytte kritisk infrastruktur i en raskt skiftende verden? Det skal det nye INFRAPOL-prosjektet finne ut av. Velkommen til lanseringsseminar på Sentralen 11. februar.
Skyggekrigen i lufta: Droner over Europa
22. september blinker det i grønt mot den svarte nattehimmelen over Kastrup lufthavn. Ikke akkurat et sjeldent syn på en flyplass. Det er bare det...
Storbritannias Strategic Defence Review 2025
Storbritannias Strategic Defence Review 2025 (SDR25) er en del av en gradvis prosess hvor øystaten knytter seg sterkere tilbake til Europa igjen. Etter Brexit satset Storbritannia på en global rolle med strategien «Globale Storbritannia», særlig rettet mot Asia-Stillehavet. Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 endret fokuset seg mot europeisk sikkerhet. Den nye strategien SDR25, lansert i 2025, styrker både militær og sivil beredskap, med vekt på modernisering, teknologi og samarbeid i NATO. Storbritannia planlegger å øke forsvarsbudsjettet til 2,5 prosent av BNP, men møter press for å gjøre mer. Samtidig opprettholdes global tilstedeværelse, blant annet gjennom militæroperasjoner i Stillehavet.
Global militær integrasjon i Indo-Stillehavet
13 marineskip og 84 militærfly og helikoptre fra Europa deltok på øvelser og i operasjoner i Indo-Stillehavet i 2024. Hvorfor var en så stor militær styrke fra Frankrike, Italia, Nederland, Spania, Storbritannia og Tyskland på den andre siden av kloden i fjor? Hvorfor skal det norske Sjøforsvaret og Luftforsvaret delta på øvelser i Indo-Stillehavet i år? Dette diskuterer NUPI-analytiker Per Erik Solli i denne fagartikkelen. Forfatteren har også skrevet en research paper for NUPI med samme tematikk.
Norsk sikkerhetspolitikk: Veivalg og dilemmaer i en turbulent tid
Prosjektet undersøker hvordan Russlands krig mot Ukraina, økt stormaktsrivalisering og usikkerhet blant allierte påvirker norsk sikkerhetspolitikk, og hvordan Norge bør tilpasse seg et...
Global militær integrasjon i Indo-Stillehavet
Kinas militære opprusting, mer provoserende adferd mot nabostater, og økende grad av samarbeid med Russland, Nord-Korea og Iran har vært katalysatorer for tettere militær integrasjon mellom stater i flere verdensdeler som alle har en felles interesse av å balansere Kina. Den sikkerhetspolitiske dialogen og det militære samarbeidet i Indo-Stillehavet foregår ikke innenfor rammen av en internasjonal organisasjon eller allianse, men i all hovedsak mellom stater i både Asia, Stillehavet, Nord-Amerika, Sør-Amerika og Europa. Nasjonalstatene har inngått et stort antall bilaterale, trilaterale og multilaterale avtaler som har resultert i fremveksten av et omfattende og komplisert sikkerhetsnettverk i Indo-Stillehavet. Samvirket på tvers av landegrensene skjer i hovedsak i rammen av en rekke flernasjonale militære øvelser i Indo-Stillehavet. I tillegg er det et samarbeid innen forsvarsindustrien. Forsvarssamarbeidet resulterer i en stadig økende grad av integrasjon og interoperabilitet, som igjen legger forholdene til rette for å kunne etablere militære ad hoc koalisjoner ved behov. Oppdatert versjon ble publisert 28.04.25.