Kjetil Selvik
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Kjetil Selvik var forsker 1 og leder for Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling på NUPI frem til 2024.
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre'The generation that will inherit Syria’: education as citizen aid and political opportunity
Grassroots initiatives to provide education were an integral part of efforts to stem the humanitarian disaster unleashed by the armed conflict in Syria. This article studies activists who organised informal schooling for children amid the devastating war. Building on life story interviews, we highlight the versatility of initiatives in the field of education for citizens who simultaneously engage in humanitarian action and mobilise for political change. There is a natural concern to detach humanitarian work from politics in order to gain and maintain a space for action. This has distanced the study of humanitarian aid from social movements research, which focuses on long-term struggles over power and political structures. We maintain, however, that the social movement literature generally, and studies on structural and cognitive political opportunity specifically, can help refine our understanding of the illusive nature of citizen aid. Our findings indicate that Syrians involved in humanitarian educational activities constructed their own structure of opportunities by monitoring shifting political and humanitarian conditions. Opening schools was a technical and pragmatic solution to the educational disaster caused by war. At the same time, it was motivated by a long lasting desire to free Syria from its political plight and to offer an alternative.
Journalism in the Grey Zone: Pluralism and Media Capture in Lebanon and Tunisia
Lebanon and Tunisia are two of the freest countries in the Middle East and North Africa, but elites in both countries seek to manipulate media organisations and individual journalists to shore up support for themselves and attack opponents. This book explores the political role of journalism in these hybrid settings where democratic and authoritarian practices coexist – a growing trend all over the world. Through interviews with journalists in different positions and analyses of key events in recent years, Journalism in the Grey Zone explains the tensions that media instrumentalisation creates in the news media and how journalists navigate conflicting pressures from powerholders and a marginalised populace. Despite ‘capture’ of the media by political and economic actors, journalism remains a powerful and occasionally disruptive force.
Fri, men manipulert? Journalistikk og politikk i Tunisias retrett fra demokratiet
Tunisia var det eneste landet som begynte å utvikle seg som et demokrati etter den arabiske våren. Det ble etablert flere viktige institusjoner for å ivareta en demokratisk utvikling, ikke minst ytringsfrihet og frie medier. I dag glir imidlertid landet tilbake mot autokrati. Hva skjedde, og hvilken rolle spiller media og journalistikk i Tunisias sviktende demokrati?
On digital media in Lebanon's political crisis
Den teknologidrevne endringen av medielandskapet endrer politikk verden over, men ikke allesteds på samme vis. Den digitale revolusjonen gir ulike resultater i ulike politiske kontekster. Denne policy briefen analyserer digitale mediers rolle i den politiske krisen som utspiller seg i Libanon – en svak, splittet og omstridt stat. Den diskuterer implikasjonene for norsk bistand til landet. Del 3 av 4 i serien: Digital technology and international politics
Ali Hosseini Khamenei: Routinizing Revolution in Iran
Kapittelet analyserer hvordan Irans øverste leder Ali Khamenei konsoliderte sitt styre og de politiske konsekvensene av hans overlevelsesstrategi. Det viser at Irans mangeårige leder utnyttet den institusjonelle og ideologiske arven fra hans forgjenger, Ayatollah Khomeini, og det høye potensialet for undertrykkelse i revolusjonære regimer. Khamenei har investert i ikke-valgte og parallelle revolusjonære organer, opprettholdt sterk vekt på den islamske revolusjonens ideologi, og rekruttert en ny generasjon av tilhengere til maktkoalisjonen. Kapittelet forklarer spenningene som oppstår mellom Khameneis avhengighet av revolusjonens organisatoriske strukturer, mål og eliteutvelgelsesmekanismer og ønsket fra den iranske befolkningen om å endre politisk kurs.
The Big Man Muqtada al-Sadr: Leading the Street in Iraq under Limited Statehood
Artikkelen henter inspirasjon fra Marshall Sahlins begrep «stormann» for å forklare den sjia-geistlige Muqtada al-Sadrs evne til å vinne makt og innflytelse i irakisk politikk. Personlig autoritet er det ultimate kjennetegnet på en stormann, som mobiliserer sine tilhengere for å styrke sitt rennommé. I land hvor statens autoritet er tynnslitt, kan manøvrering gjennom uformelle kanaler være nøkkelen til politisk suksess. Muqtada al-Sadr har lent seg på en usedvanlig kombinasjon av egenskaper og ressurser for å bli en av de mektigste politiske spillerne i Irak. Vi ser tilbake på hans vei til toppen og studerer strategiene han har benyttet seg av for å samle autoritet i sin person. Artikkelen studerer deretter den sjia-geistliges svar på den folkelige protestbølgen feide over Sør-Irak i 2019. Den empiriske analysen viser at han snudde brått fra innledende støtte til åpen konfrontasjon med demonstrantene. Vi argumenterer for at skiftet representerer en trussel for Muqtadas prominente posisjon fordi det undergraver hans viktigste maktutøvelsesressurs som er evnen til lede gaten.
Education as Activism in the Syrian Civil War
Grasrotmobilisering for utdanning i den syriske borgerkrigen gikk hånd i hånd med ambisjoner om politisk endring. Artikkelen forklarer hvorfor utdanning egner seg til aktivisme under ekstreme forhold.
Education Activism in the Syrian Civil War:Resisting by Persisting
Artikkelen analyserer utdanningsaktivisters motstandskraft i krigssituasjoner basert på livshistorieintervjuer med syrere som deltok i grasrotmobilisering for utdanning etter opprøret i 2011. Den undersøker aktivistenes forståelse av skolens betydning under ekstreme forhold og hvordan den hjelper dem å holde ut. Intervjuene viser at aktivistene tenker på utdanning som et middel for å motstå undertrykkelse og endre samfunnet på sikt. Deres motstandskraft er med andre ord forbundet med politiske målsettinger. Artikkelen argumenterer for å tenke på utdanning som en form for politisk motstand, fundert på troen om at det er mulig å gjennomføre endringer over tid. Aktivistene trekker linjer mellom egne erfaringer på skolen, tanker om fremtiden og årsakene til at de mobiliserer for utdanning. Når situasjonen i det nåtidige forverres, beholder enkeltmennesker motivasjonen ved å projisere fruktene av sitt arbeid frem i tid.