Kjetil Selvik
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Kjetil Selvik var forsker 1 og leder for Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling på NUPI frem til 2024.
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreUtvalgt bibliografi Kjetil Selvik 1973 - 2024
Kjetil Selvik har etterlatt seg et imponerende forfatterskap med stor bredde og dybde. I så måte speiler forfatterskapet personen. Kjetil var allsidig og talentfull, klok og grundig. Å gjøre et utvalg av hans produksjon er derfor risikabelt, men vi har likevel våget oss på å velge ut et knippe av hans tekster for å illustrere nettopp Kjetils faglige kvaliteter. Den utvalgte bibliografien i dette heftet speiler hovedpillarene i Kjetils Midtøstenforskning: 1. Næringspolitikk og virkningene av økonomisk liberalisering 2. Autoritære regimer i Midtøsten 3. Religion og politikk, og 4. Media og politikk. Publikasjonene berører blant annet Syria, Kuwait, Dubai, Tunisia, Libanon, Iran og Irak, og omfatter artikler, artikkelsamlinger, og bøker.
How Lebanon’s security sector works amidst state collapse
Denne artikkelen undersøker hvordan Libanons hybride sikkerhetsordener har blitt reforhandlet under nyere kriser, særlig landets økonomiske sammenbrudd fra 2019 til 2023 og den regionale krigen mellom Israel og Hizbollah i 2023–2024. Analysen bygger på rammeverket "Areas of Limited Statehood" for å vise hvordan formelle og uformelle styringsformer sameksisterer når statens kapasitet svekkes. Studien bidrar til forståelsen av styring i sårbare stater ved å rette oppmerksomheten mot såkalte state effects, det vil si de fysiske og observerbare manifestasjonene av staten i hverdagen. Funnene viser at Libanons hybride sikkerhetssystem tok i bruk en rekke strategier for å overleve den økonomiske krisen. Sikkerhetssektoren ble mer avhengig av internasjonal bistand, og mange ansatte måtte supplere inntektene sine med ekstraarbeid utenfor tjenesten, ofte med ledelsens stilltiende aksept. Samtidig ble aktiviteter nedskalert, og tilkarringsvirksomhet (rent seeking) økte. På kort sikt bidro disse strategiene til å holde sikkerhetssektoren i drift. På lengre sikt har de imidlertid forsterket korrupsjon og dermed undergravd den stabiliteten som tiltakene i utgangspunktet skulle sikre. Artikkelen drøfter også den libanesiske hærens utvidede rolle etter den siste konflikten med Israel. I henhold til våpenhvilen som ble inngått mot slutten av 2024 har hæren fått ansvar for å avvæpne Hizbollah og håndheve FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1701. Dette setter hæren i en krevende posisjon: Den må balansere mellom å oppfylle internasjonale forpliktelser og å bevare internt samhold i en situasjon preget av økende misnøye blant Hizbollahs tilhengere.
Policy brief summarising the EU and other stakeholder’s prevention strategy towards violent extremism in the region, Middle East
The EU-Middle East and North Africa (MENA) Preventive Violent Extremism (PvE) co-operation is wide-ranging, and has been since a formalized partnership between the EU and MENA countries was outlined in the 1995 Barcelona Declaration. It has nevertheless received added attention following numerous terrorist attacks within the EU during the last decade; and European foreign fighters have been linked to the attacks in Paris in 2015; in Brussels, Berlin, and Nice in 2016; and in Manchester, London, and Barcelona in 2017.
Messaging Soleimani's killing: the communication vulnerabilities of authoritarian states
Kapasiteten til autoritære stater til å manipulere narrativer og undergrave autoriteten til vestlige demokratier blir stadig mer vektlagt i forskning innen internasjonale relasjoner. Langt mindre oppmerksomhet har blitt viet til måtene medieomgivelsene skaper kommunikasjonsårbarheter for disse samme undertrykkende statene. Vi adresserer dette gapet i forskningen gjennom en case-studie av persiskspråklig mediedekning av drapet på General Qasem Soleimani - et klimaks i konflikten mellom Iran og USA. Vi undersøker hvordan kommentatorer på de to populære satellittkanalene BBC Persian og Iran International tolket angrepet på Soleimani og de dramatiske hendelsene som fulgte, og spør om de samlet seg rundt det iranske flagget. Forskningsmetoden som ble brukt, er kvalitativ medieinnholdsanalyse. Undersøkelsen avslører at Den islamske republikken ikke nøt godt av en økning i patriotisme blant iranske kommentatorer; faktisk applauderte noen åpent angrepet. Det var først da President Trump truet med å bombe iranske kulturskatter at kommentatorene samlet seg rundt flagget. Den islamske republikken sto overfor en to-fronts narrativkamp ettersom kommunikasjonsangrep fra iranere i eksil intensiverte informasjonskrigen med USA. Artikkelen konkluderer med at autoritære stater er sårbare når de trenger kommunikasjonsstrategier utover desinformasjon og forvrengning.
Disposable rebels: US military assistance to insurgents in the Syrian war
During the Syrian War, the US and other Western countries trained, equipped and paid Syrian rebels to fight the government and, later, root out the Islamic State of Iraq and the Levant (ISIL). When states use armed groups to attain foreign policy objectives, control is a key concern. The US sought to enforce such control over providers and recipients of lethal military assistance in the period from 2013–18. We investigate the parallel CIA and Department of Defence assistance programmes . We challenge theoretical assumptions related to the application of the principal-agent model to explain the dynamics of foreign assistance to rebels. We argue that, in the US strategy to control rebels, co-ordinating the providers and dividing the recipients of security assistance were essential conditions. Meanwhile, the delays in recruitment, the limitations on the number of soldiers trained, the short supply of weapons and the strict regulation of the actions carried out by the rebels all reduced the efficacy of the assistance. This way of instrumentalising security assistance helped the US and its Western allies to crush ISIL while avoiding a collapse in Damascus. However, this happened at the expense of rebel cohesion, autonomy, and legitimacy.
Iran – revolusjon igjen?
Ei ung kvinnes død etter å ha blitt arrestert av moralpolitiet utløyste dei sterkaste protestane i Iran sidan revolusjonen i 1979. Den islamske republikken er tilbake der han starta.