NATO frem mot Warszawa - Betydning for Norge og Norden

Tematikken på to seminarer vil være knyttet til prosessene i alliansen frem mot toppmøtet i Warszawa i juli 2016, mens ett seminar vil fokusere på den nordiske sikkerhetsdimensjonen, med vekt på Sverige og Finland og deres relasjon til NATO. Dette planlegges å gjøres i samarbeid med NATOs Public Diplomacy Division, Forsvarshögskulan i Stockholm, Centre for Military Studies ved Universitetet i København, Centre for War Studies ved Syddansk Universitet og University of Tampere, Finland.

Behovet for en økt offentlig forståelse av og diskusjon om Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske rammebetingelser er åpenbar. Rammebetingelsen ser ut til å være i rask endring som følge av Russlands krigshandlinger i Ukraina og generelt økt sikkerhetspolitisk spenning. Dette utfordrer NATO, EU og Vesten på flere punkter. Selv om NATO vedtok viktige endringer på Wales-toppmøtet i fjor kan man spørre seg om disse er tilstrekkelige – og nødvendigvis de rette tiltakene? Gjøres det nok i relasjonen mellom f.eks. EU og NATO når det gjelder den ikke-militære eller hybride og «grå» sidene av konfliktspekteret?

Samtidig går debattene høyt i Sverige og Finland om hvordan man best skal ivareta egen sikkerhet i dagens situasjon, og i hvilken grad NATO er en del av løsningen. For Norges del vil nordisk sikkerhet være viktig, samtidig som den ulike tilnærmingen til NATO vil legge tydelige begrensninger på det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet i Norden. Men Sveriges og Finlands veivalg i årene fremover vil uansett ha direkte konsekvenser for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Dette er krevende diskusjoner på mange plan, som vil pågå i mange år fremover. Samtidig pågår det en nasjonal prosess med FDs langtidsmelding, det nylig avleverte fagmilitære innspillet til denne. Neste store milepæl i det transatlantiske sikkerhets- og forsvarspolitikken er NATO-toppmøtet i Warszawa i juli 2016. Skal Norge klare å tilpasse seg den løpende sikkerhetspolitiske utviklingen, vil det kreves kunnskap, en opplyst opinion og et godt nasjonalt debattklima. Det er viktig å sette disse temaene mer systematisk og proaktivt på agendaen i det offentlige ordskiftet. Vinklingene i media er også av og til unyanserte og bærer preg av begrenset kunnskap. Hovedspørsmål for studiene er:

· Er NATOs pågående prosesser (som vedtatt i Wales) tilstrekkelig for sikre et fungerende kollektivt forsvar i tilfelle krise eller konflikt?

· Hvordan kan Warszawa-toppmøtet bidra til fortsatt avskrekking og trygge sikkerhetspolitiske rammer, også mot ikke-militære og hybride trusler

· Hvordan er utviklingen av Sverige og Finlands forhold til NATO, og hvilken betydning har dette for Norge?

Følgende seminarer har blitt arrangert som del av dette prosjektet:

NATOs svar på den nye europeiske sikkerhetssituasjonen: Troverdig avskrekking eller symbolpolitikk?

Forventninger til NATO-toppmøtet i Warszawa: Gjør NATO de rette tingene – og gjøres de på riktig måte?

Nordisk sikkerhet under press

Andre ressurser:

Kronikk: NATO-toppmøte i opprørt hav (Karsten Friis, Aftenposten)

Formidlingssak: Forsker tror terror og usikkerhet vil prege NATO-toppmøte (Karsten Friis, Forskning.no)