Vitenskapelig artikkel
Publisert:
Diplomacy in the age of expertise: the case of cyber diplomacy
Sammendrag:
Denne artikkelen undersøker hvilken rolle ekspertisen spiller i fremveksten og utviklingen av nye diplomatiske saksområder.
Samtidens diplomatiske praksis krever i økende grad koordinering på tvers av kunnskapsdomener. Ingen steder er dette tydeligere enn i saker som involverer teknologi i rask utvikling, slik som kunstig intelligens eller cyberspørsmål.
Ved å undersøke cyberdiplomati som case, viser forfatterne hvordan diplomater har tilpasset seg disse utfordringene. I motsetning til påstander om at økende krav til saksspesifikk ekspertise uthuler det tradisjonelle diplomatiske monopolet på autoritativ kunnskap, viser artikkelen at tradisjonelle diplomater heller har utvidet sin rolle. Snarere enn å bli erstattet av tekniske eksperter, fungerer diplomater som sentrale punkter kunnskap må passere gjennom for å tre inn i den diplomatiske arenaen. Deres evne til å megle mellom motstridende påstander er i ferd med å bli et definerende trekk ved diplomatisk praksis på komplekse saksområder.
Forfatterne viser også hvordan tidlige innramminger av cyberdiplomati har skapt varige effekter på diplomatisk praksis, ved at de prioriterte stormaktspolitikk og dreide debattene mot de internasjonale sikkerhetsdimensjonene ved cyberspørsmål. Artikkelen bidrar dermed til diplomatistudier ved å belyse hvordan tidlige innramminger institusjonaliserer bestemte praksiser og begrenser tilpasning over tid, noe som gir bredere innsikt i spenningene mellom institusjonell stabilitet og teknologisk endring i styringen av digital teknologi.
Samtidens diplomatiske praksis krever i økende grad koordinering på tvers av kunnskapsdomener. Ingen steder er dette tydeligere enn i saker som involverer teknologi i rask utvikling, slik som kunstig intelligens eller cyberspørsmål.
Ved å undersøke cyberdiplomati som case, viser forfatterne hvordan diplomater har tilpasset seg disse utfordringene. I motsetning til påstander om at økende krav til saksspesifikk ekspertise uthuler det tradisjonelle diplomatiske monopolet på autoritativ kunnskap, viser artikkelen at tradisjonelle diplomater heller har utvidet sin rolle. Snarere enn å bli erstattet av tekniske eksperter, fungerer diplomater som sentrale punkter kunnskap må passere gjennom for å tre inn i den diplomatiske arenaen. Deres evne til å megle mellom motstridende påstander er i ferd med å bli et definerende trekk ved diplomatisk praksis på komplekse saksområder.
Forfatterne viser også hvordan tidlige innramminger av cyberdiplomati har skapt varige effekter på diplomatisk praksis, ved at de prioriterte stormaktspolitikk og dreide debattene mot de internasjonale sikkerhetsdimensjonene ved cyberspørsmål. Artikkelen bidrar dermed til diplomatistudier ved å belyse hvordan tidlige innramminger institusjonaliserer bestemte praksiser og begrenser tilpasning over tid, noe som gir bredere innsikt i spenningene mellom institusjonell stabilitet og teknologisk endring i styringen av digital teknologi.
- Publiseringsår: 2026
- Fullversjon: Klikk her for å laste ned artikkelen (åpen tilgang)
-
DOI:
https://doi.org/10.1093/ia/iiaf271
- Antall sider: 21
- Språk: Engelsk
- Sider: 513 - 534
- Volum: 102
- Hefte: 2
- Tidsskrift: International Affairs