Forskningsprosjekt
The EU Navigating Multilateral Cooperation (NAVIGATOR)
Den senere tid har man sett et større mangfold i det globale samarbeidet der filantroper som Bill Gates, multinasjonale selskaper og sivilsamfunnet alle har blitt viktige aktører i løsningen av internasjonale spørsmål. Utfyller eller utfordrer disse aktørene rollen eksisterende intensjonale organisasjoner som FN eller WHO har? Er det forskjeller på hvordan globalt samarbeid utvikler seg på forskjellige områder, som klimaendringer, finans, helse og sikkerhet? Og hvilke strategier bør EU følge for å opprettholde et sterkt, effektivt og legitimt internasjonalt system? En viktig del av NAVIGATOR-prosjektet vil være en «søkemekanisme» som vi utvikler som vil la EU-kommisjonen og andre sentrale EU-aktører sammenligne styrker og svakheter ved eksisterende multilaterale organisasjoner, avgjøre hvilke som kan reformeres og hvilke som er for kostbare å reformere, identifisere og vurdere alternativer, og på bakgrunn av dette utvikle handlingsstrategier for å styrke multilateralisme.
Prosjektleder
Deltakere
Eksterne
Partners: COPENHAGEN BUSINESS SCHOOL UNIVERSITE LIBRE DE BRUXELLES UNIVERSITEIT MAASTRICHT UNIVERSITY OF WITWATERSRAND JOHANNESBURG UNIVERSITA COMMERCIALE LUIGI BOCCONI STICHTING VU, OPERATING VRIJE UNIVERSITEIT AMSTERDAM EUROPEAN COUNCIL ON FOREIGN RELATIONS E.V. THE HEBREW UNIVERSITY OF JERUSALEM TALLINNA TEHNIKAÜLIKOOL
Connected partners: UNIVERSITY OF OTTAWA, UO WASEDA UNIVERSITY, WUT
Aktuelt
title.podkast
Global governance in transition: EU–Japan perspectives
Nye samarbeidsformer vokser frem, og land søker i økende grad mot mindre, mer fleksible allianser for å navigere i en usikker verden. I dette nye...
Er samarbeidets tidsalder over?
Internasjonalt samarbeid, og den regelbaserte verdensordenen slik vi kjenner den, går nå en ukjent tid i møte. Donald Trump i sin andre presidentp...
Nye publikasjoner
Regional organizations, global governance and the EU
USA trekker seg stadig bort fra institusjoner landet selv har spilt en sentral rolle i å etablere, og nylige kriser som Covid-19-pandemien, krigen mellom Russland og Ukraina, og konflikten i Gaza har åpnet for grunnleggende spørsmål om den fremtidige retningen for internasjonalt samarbeid og global styring. Denne rapporten belyser rollen til regionale organisasjoner som en sentral del av global styring. Den byr på grundige analyser av den historiske utviklingen og dagens virkemåte til sentrale regionale organisasjoner, og diskuterer deres rolle i å fremme multilaterale beslutningsprosesser.
Search costs in global governance
For å navigere global styring må beslutningstakere vurdere hvordan begrensede ressurser bør fordeles mellom organisasjoner og nettverk som best kan ivareta spesifikke styringsoppgaver. Med økende regimekompleksitet og framveksten av private, transnasjonale reguleringsorganisasjoner på tvers av en rekke politikkområder, står beslutningstakere overfor en utfordring som i liten grad fanges opp i eksisterende forskning om global styring. Utfordringen handler om behovet for å identifisere og vurdere hvilke styringsalternativer, tilbudt av hvilke aktører, som er best egnet til å fremme bestemte interesser. Disse interessene er ikke begrenset til spørsmål om hva som er den mest effektive styringsløsningen, men omfatter også «politiske» interesser knyttet til å opprettholde allianser og statushierarkier, blant annet gjennom valg av hvem man styrer sammen med. Med dette grunnlaget argumenterer vi for at det, i tillegg til det tradisjonelle fokuset på irreversible-, transaksjons- og alternativkostnader, er behov for å rette økt oppmerksomhet mot det vi omtaler som «søkekostnader». Slike kostnader blir stadig viktigere for beslutningstakere, ettersom de i mindre grad kan støtte seg på offentlig mandaterte mellomstatlige organisasjoner (IGOer) med kontroll over et politikkområde, og heller må identifisere og vurdere ulike styringsalternativer tilbudt av IGOer, ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) og private reguleringsaktører. I denne prosessen må hensyn til både legitimitet (for eksempel multilaterale versus minilaterale modeller) og effektivitet (for eksempel «harde» versus «myke» styringsmodeller), samt allianser og samarbeidspartnere, veies opp mot hverandre. I dette notatet presenterer vi vårt rammeverk for søkekostnader og gir eksempler på de skjulte (søke)kostnadene ved global styring, samt forklarer hvorfor dette er viktig. For forskere er det avgjørende å forstå hva økt kompleksitet innebærer for stater. For beslutningstakere er det tilsvarende viktig å styrke bevisstheten og utvikle rammeverk som kan bidra til å vurdere og velge styringsordninger som best ivaretar både hensyn til effektivitet og legitimitet, samt statusrelaterte interesser og allianser.
The end of multilateralism as we know it? Assessing current trends in international security
I denne artikkelen utforsker og analyserer forfatterne det endrede landskapet for multilateralt sikkerhetssamarbeid. De identifiserer felles utviklingstrekk og foreslår politiske retninger for at EU skal kunne navigere i kompleksiteten i en kriserammet multilateralisme.
Working Paper on institutional landscape of global digitalisation governance
Det institusjonelle landskapet for digitalisering og cybersikkerhet har utvidet seg og blitt betydelig mer mangfoldig det siste tiåret. Hundrevis av arenaer og prosesser er i dag involvert i utforming av digital- og cyberpolitikk – noen med fokus på digitalisering og cybersikkerhet innenfor sine respektive virksomhetsområder, andre som fremmer mer generaliserte politiske tilnærminger, og atter andre som støtter digital vekst og cyberresiliens verden over. Slik institusjonell dynamikk er ikke særskilt for digitale og cyberrelaterte felt, men den har direkte konsekvenser for utforming og gjennomføring av digital- og cyberpolitikk. I dette arbeidsnotatet gir forfatterne tre anbefalinger basert på funnene fra første fase av forskningen i prosjektet «The EU Navigating Multilateral Cooperation (NAVIGATOR)».
The Institutional Dynamics of Global Governance in Hard Times: Innovation or Decline?
I innledningen til dette rundebordet argumenterer vi for at global styring står overfor store utfordinger, fordi den påvirkes av en rekke betydelige utviklingstrekk som dreier seg om endringer i maktfordeling mellom stater, fremvekst av nasjonalistisk populisme, og hyppige transnasjonale kriser – samtidig som den forsøker å legge til rette for kollektiv handling i møte med komplekse samarbeidsproblemer. Med dette bakteppet skisseres to hovedtrender av institusjonell utvikling i global styring. For det første, så ser vi at formelle mellomstatlige organisasjoner (FIGOs) stagnerer, og er i fastlåste situasjoner på grunn av store sosiale, (geo)politiske, økonomiske og teknologiske endringer. For det andre, ser vi en spredning av ulike typer «lavkostinstitusjoner» eller uformelle samarbeid. For å hjelpe oss å tenke systematisk om hvordan disse to institusjonelle dynamikkene påvirker global styring, utvikler artikkelen to teser: innovasjonstesen og forfallstesen. I innovasjonshypotesen hevder vi at ved å gå fra et relativt eksklusivt og hierarkisk system, sentrert rundt FIGOs, til et mer inkluderende og heterarkisk system, basert på institusjonelt mangfold, tilpasses global styring til endringer i politisk og økonomisk makt. I forfallshypotesen argumenterer vi for at de to institusjonelle trendene undergraver regelbasert multilateralisme og kan føre til et skifte tilbake mot tradisjonell stormaktspolitikk.
Prosjektleder
Deltakere
Eksterne
Partners: COPENHAGEN BUSINESS SCHOOL UNIVERSITE LIBRE DE BRUXELLES UNIVERSITEIT MAASTRICHT UNIVERSITY OF WITWATERSRAND JOHANNESBURG UNIVERSITA COMMERCIALE LUIGI BOCCONI STICHTING VU, OPERATING VRIJE UNIVERSITEIT AMSTERDAM EUROPEAN COUNCIL ON FOREIGN RELATIONS E.V. THE HEBREW UNIVERSITY OF JERUSALEM TALLINNA TEHNIKAÜLIKOOL
Connected partners: UNIVERSITY OF OTTAWA, UO WASEDA UNIVERSITY, WUT