Publikasjoner
Krig i Europa: Hvor betydelig endres europeisk sikkerhetspolitikk?
Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina i 2022 har bidratt til en ny og forverret sikkerhetssituasjon i Europa. De fleste land i Europa har støttet Ukraina i krigen mot Russland, men hvor omfattende er de bredere endringene i europeiske land og aktørers forsvars- og sikkerhetspolitikk? I dette fokusnummeret byr bidragsyterne på inngående analyser av en rekke aktører: Danmark, Frankrike, Tyskland, Polen og Europakommisjonen. Det er noe variasjon på tvers de ulike analysene, men et hovedfunn er at endringene europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk er mer fundamentale enn som respons på krigen i Ukraina alene.
Krig i Europa og franske bidrag til europeisk sikkerhet
Etter den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022 har flere europeiske land måttet revurdere sin sikkerhets- og forsvarspolitikk. Dette gjelder også Frankrike. Selv om endringen i fransk sikkerhet- og forsvarspolitikk ikke representere et regelrett brudd med tidligere politikk, har trusselen fra øst nå fått økt betydning også for fransk forsvarsplanlegging. De viktigste endringene i fransk sikkerhets- og forsvarspolitikk er knyttet til en omlegging av Russlandspolitikken, økning i støtten til Ukraina, og sist, men ikke minst en endret trusselvurdering og en betydelig økning i forsvarsbudsjettene. Med Russland aggresjon og usikkerhet rundt amerikansk langsiktig forpliktelse til europeisk sikkerhet, har Frankrikes fokus på strategisk autonomi også fått bredere støtte blant de europeiske allierte.
Polen og krigen i Ukraina: Er stemningen i ferd med å snu?
Hovedmålet med denne artikkelen er å kartlegge hvordan den russiske invasjonen av Ukraina har påvirket polske holdninger og dermed polsk politikk. Artikkelen begynner med en grundig gjennomgang av polakkenes holdninger til Ukraina, ukrainere og krigen. Her analyseres det også hvorvidt polakkenes holdninger skiller seg fra holdninger i andre NATO- og EU-land. Denne analysen av holdninger er etterfulgt av en eklektisk analyse av tiltak polske styresmakter har satt i gang i respons til krigen basert på forskjellige forståelser av krefter som former internasjonale relasjoner med stor vekt lagt på forklaringer forankret i de realistiske, liberal-institusjonelle og konstruktivistiske forståelser av internasjonale relasjoner.
Fra kullsvart nåtid til grønn fremtid : Vest-Balkans vei mot EUs energimarked og grønn omstilling
Seks land på Vest-Balkan er i ulike stadier av prosessen mot å bli EU-medlemmer: Albania, Bosnia og Hercegovina, Kosovo, Montenegro, Nord-Makedonia og Serbia. Disse blir her referert til som “Vest-Balkan 6 (VB6)”. Før medlemskap i EU må en rekke kriterier knyttet til demokrati og rettsstat være oppfylt. I tillegg må landene oppfylle kravene for det indre marked, herunder et velfungerende energimarked. Samtidig må de bidra til en grønn omstilling av energisektoren.
The Maritime Zeitenwende: Germany in the Northern Waters
I denne rapporten undersøker forfatterne utviklingen i tysk maritim forsvarspolitikk og -praksis, med et spesielt blikk på tysk-norske samarbeid. Disse forholdene er avgjørende nå når sikkerhetslandskapet utfordrer gamle geografiske domener. Spesielt ser man stor forskjell mellom operasjonene i Østersjøen og i Nordsjøen. Disse områdene blir nå redefinert gjennom militær aktivitet og teknologiske fremskritt for å svare på sikkerhetssituasjonen – inkludert økt viktighet av å beskytte kritisk infrastruktur – som vil bidra til politikkutvikling på kort og lang sikt.
How to Support Ukraine: Peace Will Require Ukrainian Strength
En fornyet vestlig innsats for å finansiere Ukrainas krigsinnsats vil sende et tydelig signal til Russland om Vestens forpliktelse. Det kan også bidra til å revitalisere den vestlige forsvarsindustrien og styrke det sikkerhetspolitiske grunnlaget for både USA og Europa. Dette vil være kostbart, men det er en utgift som både USA og Europa lett kan bære. Videre bør fortsatt vestlig støtte gå hånd i hånd med en fornyet innsats for å møte den kritiske mangelen på personell. Krigen – og verdensbildet – ser for øyeblikket ut til å vende seg mot Ukraina. Men dette er ikke en permanent tilstand. Også Russland lider store tap på slagmarken og opplever betydelig økonomisk press. Europa, USA og Ukraina har fortsatt mulighet til å snu utviklingen i Kyivs favør. Å gjøre det er sannsynligvis den eneste måten å få Russland til forhandlingsbordet på.
Trailblazers in a Warming World? The Agency of African Actors in Climate, Peace, and Security
En økende mengde forskning viser hvordan klimaendringer, kombinert med andre faktorer, kan øke risikoen for voldelige konflikter. Dette har særlig blitt påpekt i afrikanske sammenhenger. Denne artikkelen undersøker hvordan afrikanske aktører påvirker internasjonale agendaer knyttet til klima, fred og sikkerhet, med fokus på tre tilfeller: (1) FNs sikkerhetsråd, (2) Den afrikanske union og (3) COP27. Analysen viser at denne påvirkningen har omfattet diplomati, diskursiv innovasjon, epistemisk engasjement og politisk koordinering. Vi argumenterer for at Afrikas økende geopolitiske betydning gjør det mulig for afrikanske aktører å føre en alliansefri utenrikspolitikk på egne premisser.
Differentiating Hybrid Threats against the High North and Baltic Sea regions
Russlands fysiske og digitale gråsonetrusler og -angrep er en stor bekymring for nabolandene. Denne policybriefen ser nærmere på hvordan slike hybride trusler påvirker land i Nordområdene og Østersjø-regionen, og vurderer utfordringene knyttet til respons og mottiltak. NATOs politikk er at hvert medlemsland selv har ansvar for å bygge motstandskraft og håndtere hybride trusler. For å unngå misforståelser eller passivitet, må disse truslene vurderes og håndteres separat, i stedet for å behandles som én samlet utfordring. Denne briefen er en del av prosjektet ‘Norway as an in-between for Russia: Ambivalent space, hybrid measures’ som er finansiert av Forsvarsdepartementet.
Hvordan skal disse to klare å samarbeide?
De har ikke mye til felles, Donald Trump og Keir Starmer. Men betyr det at vi får se et britisk oppgjør med USA? I denne kronikken i Dagsavisen stiller NUPI-forskerne Øyvind Svendsen og Paul Beaumont nettopp dette spørsmålet. Ved første øyekast ser de to lederne ut som diametrale motsetninger. På den ene siden den litt stive sosialdemokraten og menneskerettighetsadvokaten Starmer, på den andre den hensynsløse regelbryteren Trump. Kan de i det hele tatt samarbeide? Må britene nå bryte ut av sitt spesielle forhold til sin amerikanske ledestjerne?
Winning the Peace: The Role of Agonistic and Adaptive Peacebuilding in Sustaining Social Cohesion in Ukraine
Denne artikkelen undersøker hvordan ukrainske fredsbyggere bidrar til å styrke sosial samhørighet i landet mens krigen pågår. Den tar for seg et initiativ som forsøker å skape dialog mellom to ulike deler av den ortodokse kirken, for å få fram ny kunnskap om hvilken rolle dialog og fredsmegling kan spille i fredsarbeid innad i Ukraina. Dialogarbeidet vurderes ut fra to teoretiske perspektiver: agonistisk fred og adaptiv fredsbygging. Innsatsen til ukrainske fredsbyggere og dialogfasilitatorer har fått lite internasjonal oppmerksomhet og støtte, selv om det planlegges omfattende gjenoppbygging av landet og store midler settes av til dette. Artikkelen peker på behovet for at det ukrainske fredsbyggingsmiljøet blir inkludert i disse prosessene, slik at gjenoppbyggingen kan gjennomføres på en måte som tar hensyn til konflikt og samtidig styrker mulighetene for en varig fred.