Publikasjoner
Emotional assertiveness: China's coercive diplomacy against non-state actors
Mens de økonomiske, politiske og militære virkemidlene i Kinas tvangsdiplomati har blitt grundig studert de siste årene, har den emosjonelle dimensjonen i stor grad blitt oversett. Denne artikkelen undersøker Kinas «emosjonelle selvhevdelse» (emotional assertiveness) som en særskilt diskursiv form for tvang, der statlige representanter offentlig uttrykker moralsk indignasjon og oppfordrer aktører som har overtrådt Kinas «røde linjer», til å be om unnskyldning. Denne artikkelen analyserer flere vestlige ikke-statlige aktører som har blitt mål for denne typen reaksjoner, ettersom disse lite utforskede tilfellene gir et unikt perspektiv på hvilken rolle følelser spiller i staters tvangsdiplomati. De viser særlig hvordan identitetsrelaterte og emosjonelt ladede hensyn, snarere enn rent instrumentelle og strategiske vurderinger, i noen tilfeller kan være den underliggende drivkraften bak Kinas selvhevdende opptreden. I tillegg til å åpne for en ikke-rasjonalistisk tilnærming til tvangsdiplomati innen internasjonale relasjoner, utvikler artikkelen en teoretisk forståelse av de sentrale kjennetegnene ved Kinas emosjonelle selvhevdelse. Den argumenterer for at denne praksisen drives av moralsk indignasjon snarere enn sinne; utløses av det som oppfattes som en urett; næres av identitetsrelaterte hensyn; og kommer til uttrykk gjennom gjentatte krav om anger og beklagelse. For å illustrere Kinas praksis analyserer artikkelen to konkrete tilfeller: Intels instruks i 2021 til sine leverandører om å unngå produkter fra Xinjiang, og et meningsinnlegg publisert i Wall Street Journal tidlig i 2020 med tittelen «China is the real sick man of Asia».
Regional organizations, global governance and the EU
USA trekker seg stadig bort fra institusjoner landet selv har spilt en sentral rolle i å etablere, og nylige kriser som Covid-19-pandemien, krigen mellom Russland og Ukraina, og konflikten i Gaza har åpnet for grunnleggende spørsmål om den fremtidige retningen for internasjonalt samarbeid og global styring. Denne rapporten belyser rollen til regionale organisasjoner som en sentral del av global styring. Den byr på grundige analyser av den historiske utviklingen og dagens virkemåte til sentrale regionale organisasjoner, og diskuterer deres rolle i å fremme multilaterale beslutningsprosesser.
Verden brenner. Hordan formidles det til barna våre?
Medier som Aftenposten Junior og Supernytt vil få en enda viktigere rolle i tiden som kommer.
Stat, nasjon, utenrikspolitikk. Nyheter for barn i hverdag og krise
Denne artikkelen studerer hvordan Aftenposten Junior og Supernytt presenterer verden og norsk utenrikspolitikk for barn og unge, i hverdag og i krise. Vårt teoretiske utgangspunkt er at selvbilder og verdensbilder skapes og gjenskapes på daglig basis, og at nasjonal identitet utvikles i ung alder og formes gjennom hele livet. Vi vet fra tidligere forskning at nyhetsmedier er en viktig kanal for borgeres forståelse av eget lands rolle i og relasjon til verden. Likevel finnes det få studier av hvordan nyhetsmedier spesifikt rettet mot barn og unge presenterer verden der ute og den enkelte stats utenrikspolitikk. Vi finner at Aftenposten Junior og Supernytt søker gjøre verden mer forståelig og mindre fremmed for barn og unge, dempe frykt i krisetider og skape fremtidige opplyste og aktive borgere. Det kritiske blikket på norsk utenrikspolitikk er derimot i mindre grad til stede. Snarere finner vi at nyheter rettet mot barn og unge i stor grad rekonstituerer det vi kan kalle rådende fremstillinger av Norges rolle i verden.
Working Paper on institutional landscape of global digitalisation governance
Det institusjonelle landskapet for digitalisering og cybersikkerhet har utvidet seg og blitt betydelig mer mangfoldig det siste tiåret. Hundrevis av arenaer og prosesser er i dag involvert i utforming av digital- og cyberpolitikk – noen med fokus på digitalisering og cybersikkerhet innenfor sine respektive virksomhetsområder, andre som fremmer mer generaliserte politiske tilnærminger, og atter andre som støtter digital vekst og cyberresiliens verden over. Slik institusjonell dynamikk er ikke særskilt for digitale og cyberrelaterte felt, men den har direkte konsekvenser for utforming og gjennomføring av digital- og cyberpolitikk. I dette arbeidsnotatet gir forfatterne tre anbefalinger basert på funnene fra første fase av forskningen i prosjektet «The EU Navigating Multilateral Cooperation (NAVIGATOR)».
The end of multilateralism as we know it? Assessing current trends in international security
I denne artikkelen utforsker og analyserer forfatterne det endrede landskapet for multilateralt sikkerhetssamarbeid. De identifiserer felles utviklingstrekk og foreslår politiske retninger for at EU skal kunne navigere i kompleksiteten i en kriserammet multilateralisme.
Foreign Investment and National Security Concerns: The Case of China
Utenlandske investeringer har spilt en avgjørende rolle for Kinas økonomiske vekst de siste tiårene, men av ulike grunner og med ulik intensitet. I dette kapittelet studerer vi inngående utenlandske direkteinvesteringer (FDI) til Kina og utfører tre oppgaver. En, vi gir en oversikt over direkteinvesteringene som er gått til Kina siden reformene og internasjonaliseringen av den kinesiske økonomien skjøt fart på slutten av 1970-tallet. To, vi vurderer FDI med vekt på sektoral distribusjon, hvor investeringene kommer fra, og hvilke sektorer som har vært mest populære blant ulike investorer. Tre, vi diskuterer kinesisk FDI-politikk og reguleringer med vekt på motivasjoner. Vi forsøker å forklare hvorfor politikken har endret seg betydelig, samtidig som kinesiske myndigheter er forblitt relativt restriktive med tanke på hvilke sektorer og typer investeringer som har, og stadig er, åpne for utenlandske investeringer.
The Political Economy of National Security, Critical Infrastructure and Securitization of Foreign Investments
This book examines how new flows of foreign direct investments from autocracies are framed, their effects, and the policy responses to them, within the context of challenges to the international liberal order. Chapters address thematic and regional issues, from national investment controls and threat perceptions to China and Russia’s responses. Collectively, they explore a new dynamic in international politics: the securitization of money crossing borders. Historically, foreign investments operated under minimal global regulation, based on the assumption that they were beneficial, and profit driven. However, the past decade has witnessed a radical shift in approaches to foreign investments due to changing investment patterns and the entry of state-sponsored actors into this traditionally unregulated realm. China and Russia are seen to leverage foreign investments to advance their long-term economic and political objectives. The book comprehensively examines the subsequent repositioning of foreign investment policy and its consequences for national and international politics.
Memo to the Arctic Security Roundtable: The geopolitics of Arctic economic activities
Dette notatet støttet diskusjoner på MSC Arctic Security Roundtable 2025 ved Sikkerhetskonferansen i München, som hadde et spesielt fokus på økonomiske drivere og hvordan de påvirker sikkerhet og styring i regionen. Notatet retter oppmerksomheten mot sentrale vektorer, både langsiktige og nyere, som befinner seg i skjæringspunktet mellom økonomi, sikkerhet og miljø på tvers av landegrensene i Arktis.
Kunstig intelligens og demokratiske valg– internasjonale erfaringer og nasjonale anbefalinger
Ekspertgruppen for kunstig intelligens, demokrati og valg ble oppnevnt for å kartlegge betydningen av KI for demokratiske valg, og for å foreslå tiltak. Arbeidet har fokusert på tre områder: (1) informasjons- og medielandskapet, (2) fordekt valgpåvirkning og (3) valggjennomføring og cybersikkerhet. Norge har gode forutsetninger for demokratisk motstandskraft, særlig gjennom et sterkt og mangfoldig mediesystem. Samtidig utfordres redaktørstyrte medier av sosiale medier, algoritmestyrte plattformer og endrede medievaner. KI, spesielt generativ KI, forsterker eksisterende trusler ved å muliggjøre rask, bred spredning av innhold og mer sofistikerte påvirkningsoperasjoner, slik valg i 2024 og eksempler som Romania viser. Ekspertgruppen anbefaler tiltak for å styrke kompetanse, beredskap og samarbeid, blant annet gjennom: – Sikre at valgmyndighetene har nødvendig kompetanse og kapasitet på KI og kommunikasjon. – Redusere grunnlag for at det kan spekuleres i feil og mangler i valggjennom- føringen eller at valget er utsatt for uønsket påvirkning. – Kontakt mellom myndighetene og teknologi- og plattformselskapene. – Politiske aktører bør ansvarliggjøres og støttes. – Prioritere rask implementering av relevante EU-lover, særlig DSA og KI- forordningen. – Føre en aktiv mediepolitikk som opprettholder frie, sterke og mangfoldige redaktør styrte medier. – Bygge kildebevissthet og fremme kritisk medie-, teknologi- og KI-forståelse. – Mer forskning og samarbeid mellom myndigheter, forskere, sivilsamfunn og teknologiselskaper. – Være en pådriver for internasjonalt samarbeid på de ovennevnte områdene.