Publikasjoner
The morphology of Putinism: the arrangement of political concepts into a coherent ideology
Akademia viser delte meninger når det gjelder spørsmålet om hvorvidt Putinisme er en helhetlig ideologi. Med beslutningen om å invadere Ukraina krever dette spørsmålet en ny vurdering. Denne artikkelen tolker utviklingen av Putinisme i morfologiske termer og sporer hvordan politiske konsepter har utviklet seg til en distinkt "tynn" ideologi. Etter å først folke den opprinnelige dannelsen av Putinismen (2000-2012), analyserer jeg hvordan sammenvevde prosesser av sikkerhetisering og kulturisering har omformet ideologiens kjerne-, grensende- og perifere konsepter. Endringen ble innledet av en diskursiv lukking mellom Kreml og dets ideologiske motstandere ved kritiske vendepunkt i 2012 og 2014. En vektlegging av Putinismens reaktive, hendelsesdrevne dynamikk avslører hvordan den fungerer som en iboende moral som forsterker eksisterende maktnettverk og søker etter å vinne befolkningens lojalitet. Å bevare kultur og sikkerhet har blitt synonymt med å opprettholde Den russiske føderasjonens selve eksistens. Ved iverksettelsen av den "spesielle militæroperasjonen" i februar 2022, ble ikke denne ideologien umiddelbart transformert, men heller brukt på et nytt og mer dramatisk nivå. Den ideologiske omkonfigureringen som undersøkes i denne artikkelen må forstås som en avgjørende forløper til beslutningen om å eskalere krigen i Ukraina, noe som dramatisk og uforutsigbart omformer Russlands politiske utvikling.
From possible conflict to wartime cooperation: Laying the foundations of regional cooperation in the Caspian Sea (2002–2018)
Dette forskningsnotatet bruker utdrag fra mediedekningen i kaspiske stater til å utforske regionsbyggingen rundt Det kaspiske hav i perioden 2002-2018. Funnene viser at de fem statene i dette området har flyttet seg i en retning av mer helhetlig politisk og økonomisk samarbeid, som er det motsatte av det gjeldende konfliktteorier i litteraturen har vist tidligere. Forholdet mellom disse statene har gradvis blitt forankret i en forståelse om at Det kaspiske hav er et delt område med flere koblinger og avhengigheter, og det har til og med blitt beskrevet som "havet for fred og vennskap". Denne beskrivelsen opprettholdes av kaspiske stater, også etter at Kaspihavet ble til en arena og livline for Russlands krig mot Ukraina etter februar 2022. Dette notatet gir deg en bakgrunn og analyse av utviklingen til det regionale samarbeidet, og utforsker hvordan dette samarbeidet har blitt viktigere etter Russlands respons til sanksjoner.
Digital Borders, Global Ties: The EU’s Dual Quest for Cybersecurity and Digital Sovereignty
EUs tilnærming til ‘digital suverenitet’ og cybersikkerhet, handler om å ta høyde for geopolitisk ustabilitet, eierskap og kontroll over data, og kritisk infrastruktur. Denne policy-briefen belyser EUs ambisjoner om digital suverenitet, som ikke bare handler om å kontrollere det digitale økosystemet internt i EU, men også om å imøtekomme eksterne avhengigheter. EU ønsker å redusere avhengigheten av eksterne aktører og fremme sin autonomi i det digitale rom. Samtidig må unionen også håndtere risikoen for at Europa isoleres fra det globale digitale markedet. Dette fører til en balansegang mellom å styrke cybersikkerhet og fremme internasjonalt samarbeid. Den kommende Cyber Resilience Act (CRA) er et tydelig eksempel på denne spenningen. Mens CRA har som mål å styrke digital motstandskraft og autonomi i EU, bør også europeisk integrasjon i det globale markedet imøtekommes. EUs mål om å fremme strategisk autonomi i form av digital suverenitet må ta hensyn til internasjonale avhengigheter, både når det gjelder økonomi og sikkerhet, hvor eksterne partnerskap er i dag avgjørende. EU bør sørge for en nyansert tilnærming til digital suverenitet tilpasset de faktiske forholdene i en sammenkoblet verden.
Kan Trump avslutte krigen?
Kommende president Donald Trumps uttalelser om at han skal avslutte krigen i Ukraina på 24 timer har fått mye oppmerksomhet. Det interessante er ikke egentlig at han skal klare det på et døgn (som ingen tror på), men at han ønsker å gjøre noe for å avslutte krigen. President Bidens gjentatte lovnader om å støtte Ukraina «så lenge det trengs» har blitt rettmessig kritisert av republikanere og andre for å være visjonsløst. Trump vil ha en plan for å bli ferdig med det hele. Men en ting er å ville, noe annet er å klare det. Hva kan Trump gjøre?
Techno-optimism versus Techno-reality: An analysis of internationally funded technological solutions against illegal unreported and unregulated (IU...
Maritim styring har vært preget av en økende teknologisk optimisme. Teknologiske fremskritt har i stor grad styrket staters kapasitet til å gjøre aktiviteter til sjøs mer forståelige og dermed mer effektivt regulere dem. Et område der slik teknologisk optimisme har fått økt kraft, men ennå ikke har bevist sin fullstendige effekt, er kampen mot ulovlig, urapportert og uregulert (IUU) fiske. Selv om internasjonalt samarbeid, styrket av teknologi, har vært essensielt for å begrense piratvirksomhet, har det så langt vist seg å være mindre virkningsfullt når det gjelder å håndtere IUU-fiske. I denne artikkelen undersøker vi internasjonale prosjekter som introduserer teknologibaserte løsninger mot IUU-fiske i Vest-Afrika. Gjennom å triangulere prosjektdokumentasjon, donor-evalueringer, intervjuer og andre sekundære kilder, vurderer vi hvordan den teknologiske optimismen som driver disse initiativene møter teknologirealiteten i deres implementeringskontekster. Vi finner at selv om grunnlaget for optimisme ikke er ubegrunnet, krever realiseringen av potensialet i teknologiske løsninger mot IUU-fiske parallelt samarbeid som gjør det mulig for stater å omsette teknologibasert situasjonsforståelse til handling.
No Escape - On the frontlines of Climate Change, Conflict and Forced Displacement
Rapporten, utgitt i dag av UNHCR, FNs flyktningbyrå, i samarbeid med 13 ekspertorganisasjoner, forskningsinstitusjoner og flyktningledede grupper, bruker de nyeste dataene for å vise hvordan klimashokk samspiller med konflikter og skyver de som allerede er i fare inn i enda mer alvorlige situasjoner. Av de mer enn 120 millioner tvangsfordrevne verden over, lever tre fjerdedeler i land som er sterkt påvirket av klimaendringer. Halvparten befinner seg i områder påvirket både av konflikter og alvorlige klimarisikoer, som Etiopia, Haiti, Myanmar, Somalia, Sudan og Syria. Forfattere: (i alfabetisk rekkefølge) Rabeb Aloui (YOUNGO), Vicente Anzellini (IDMC), Ashleigh Basel (Alliance/CGIAR), Jana Birner (UNHCR), Oli Brown (Alp Analytica), Alessandro Craparo (Alliance/CGIAR), Cedric De Coning (NUPI), Margot Fortin (IMPACT Initiatives), Ruby Haji-Naif (YOUNGO), Xiao-Fen Hernan (IDMC), Rose Kobusinge (YOUNGO), Ochan Leomoi (Dadaab Response Association), Jasper Linke (IMPACT Initiatives), Sandor Madar (Alp Analytica), Brigitte Melly (Alliance/CGIAR), Giuliana Nicolucci-Altman (Alp Analytica), Henintsoa Onivola Minoarivelo (Alliance/CGIAR), Mohamed Othowa (Community Aid Network), Sylvain Ponserre (IDMC), Jonathan Tsoka (Alliance/CGIAR), Cascade Tuholske (Montana State University), Jamon Van Den Hoek (Oregon State University), Kira Vinke (DGAP), Jeremy Wetterwald (IMPACT Initiatives), Michelle Yonetani (UNHCR), Andrew Zimmer (Montana State University).
Reforming the International Financial Architecture: Chinese Perspectives and Broader Developing Country Interests
Den internasjonale finansinfrastrukturen har lenge være moden for reform, og flere reformspor er nå i utvikling med potensiale til å dytte på noen av de mest debatterte spørsmålene. Kina, som er blant landene med størst posisjon i alle de viktigste finansinstitusjonene, er verdens andre største økonomi og den største offisielle bilaterale kreditoren, spiller en særlig viktig rolle i diskusjonene. I denne rapporten studerer vi noen av de mest sentrale reformspørsmålene, diskuterer de kinesiske perspektivene på reform og vurderer hvordan de er relatert til bredere utviklingslandsinteresser. Rapporten konkluderer med at Kina er aktivt involvert og støtter mange reforminitiativ, men er samtidig på vakt mot endringer som gjør at man går rundt de større spørsmålene om landrepresentasjon og stemmerett.
Emerging powers, the G20, and reform of multilateral institutions
Fremvoksende makter blir stadig viktigere i verdensøkonomien. De blir oppsøkt for støtte både av USA og Kina, og utgjør en sterk blokk innenfor uformelle styringsinstitusjoner slik som G20. De stiller også stadig sterkere krav om reform av FN, Verdensbanken og IMF. Denne rapporten analyserer hvordan Brasil, India, Indonesia, Nigeria og Sør-Afrika ser på sentrale reformspørsmål, og hvordan de prioriterer ulike utenrikspolitiske mål i lys av G20s agenda.
Introducing the Latin American Transnational Surveillance (LATS) dataset
Transnasjonal overvåking er et kraftig verktøy i arsenalet til autokrater over hele verden. Til tross for den utbredte bruken i ekstraterritoriell undertrykkelse, er den systematiske studien av overvåking av regimekritikere utenfor nasjonale grenser fortsatt lite utviklet innen statsvitenskap, hovedsakelig på grunn av begrenset datatilgang. For å bidra til å fylle dette gapet, har vi laget datasettet Latin American Transnational Surveillance, et detaljert datasett basert på avklassifiserte utenlandske overvåkingsrapporter produsert av det autokratiske Brasil mellom 1966 og 1986. Latin American Transnational Surveillance registrerer identitet, oppholdssteder, sosiale forbindelser og politisk aktivisme til 17 000 individuelle overvåkingsmål, hvorav de aller fleste ble sporet i naboland i Latin-Amerika. Med disse omfattende dataene utforsker vi empirisk eksisterende teoretiske innsikter om motivasjonene, metodene og konsekvensene av transnasjonal overvåking, noe som ville være vanskelig å gjøre med andre kilder. Vi bruker også sosial nettverksanalyse for å vise potensielle anvendelser av Latin American Transnational Surveillance i testingen av teorier om kollektive handlinger knyttet til transnasjonal politisk vold.
Expelled from the Fairytale: The Impact of the Dissident Legacy on Post-1989 Central European Politics
For å forstå den politiske dimensjonen av dissidentenes arv, må vi først forstå komponentene som "skapte" dissidentene og følge hvordan disse ble omformet etter 1989. Dette førte til en innledende styrking av dissidentene, etterfulgt av en gradvis tilbakegang for den liberale post-dissidente eliten. Dissidens, slik den først oppsto på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet i Sentral- og Øst-Europa, utgjorde en spesiell form for politisk praksis. Denne kombinerte åpen, ikke-voldelig opposisjon med universelle moralske krav. Fenomenet dissidentisme var transnasjonalt, ettersom dissidentenes politiske styrke bygde på et nettverk av relasjoner mellom hjemlige publikum, undertrykkende regimer, og vestlige medier, sosiale bevegelser, fagforeninger, politiske partier og beslutningstakere. De spesifikke måtene dissidentene ble styrket på, kan delvis forklare sentrale trekk ved post-dissident politikk, og hvorfor de mest fremtredende dissidentene ble møtt med motstand etter 1989. Dette bidro til fremveksten av illiberalisme og demokratiske tilbakeslag. Artikkelen undersøker utviklingen etter 1989 for noen av de mest kjente dissidentene i Sentral-Europa for å forklare årsakene og karakteren til denne raske motstanden mot dem – eller som Václav Havel uttrykte det, deres "utvisning fra eventyret." Tre sentrale grunnpilarer for dissidentenes politiske makt ble senere røttene til deres fall. For det første blir dissidentenes unikhet stilt spørsmål ved, og deres hovedfortelling blir omskrevet. For det andre ser vi en konflikt om hvordan dissidentene fremstilles, som har sine røtter i deres transnasjonale styrking. Og for det tredje har de bredere anti-elite- og anti-intellektuelle strømningene, som alltid var en del av dissidensen, blitt forsterket av nyere populistisk retorikk.