Publikasjoner
How Ad Hoc Coalitions Deinstitutionalize International Institutions
Etter hvert som ad hoc-koalisjoner (AHC-er) sprer seg, spesielt på det afrikanske kontinentet, utkrystalliserer to spørsmål seg. Hvilke konsekvenser får de for det eksisterende institusjonelle sikkerhetslandskapet? Og hvordan kan trenden med AHC-er som opererer ved siden av, i stedet for inne i, regionale organisasjoner fanges opp og utforskes konseptuelt? For å svare på disse spørsmålene undersøker denne artikkelen innsatsgruppen "Multinational Joint Task Force" (MNJTF) som kjemper mot Boko Haram og dens skiftende forhold til Den afrikanske union (AU). Gjennom en casestudie, og en gjennomgang av politikk og akademisk litteratur, lanserer artikkelen begrepet deinstitusjonalisering og hvordan dette kan karakteriseres. Forfatterne identifiserer tre trekk ved deinstitusjonalisering: AHC-er kan omgå standardprosedyrer for beslutningsprosesser, de kan redusere etablerte institusjonelle normer, og de kan flytte ressurser til andre områder. Artikkelen tar også for seg hvordan AHC-ene bidrar til å endre praksis for finansiering av internasjonale freds- og sikkerhetsoperasjoner, med en undersøkelse av EU og FNs retningslinjer og praksis. Oppsummert peker artikkelen på prosessene med avinstitusjonalisering, og den identifiserer tre former for begrunnelser for denne prosessen: mangel på problemløsningskapasitet, begrenset tilpasningsevne og gjensindig avhengighet.
Militarisering av det ytre rom: Karakter og bakgrunn - virkninger og begrensninger?
Gjennom flere tiår nå er militarisering av det ytre rom fra tid til annen blitt presentert og omtalt som et nytt, og stadig viktigere trekk ved den militære utvikling. Noen ganger er det blitt gjenstand for mer granskende oppmerksomhet, og da ikke sjelden også blitt advart mot. Oppmerksomheten, og særlig advarslene, tiltok blant annet i kjølvannet av president Ronald Reagans utspill i 1983 om antirakettforsvarsopplegget Strategic Defense Initiative (SDI), i nyhetsmedienes omtale ofte kalt “Star Wars”. Særlig i etterkant av tusenårsskiftet er militarisering av det ytre rom – verdensrommet – igjen blitt trukket frem som et utviklingstrekk som kan komme til å prege det fremtidige militære bilde sterkere enn før, særlig på stormaktsnivå. Og på nytt er det ofte blitt advart mot dette. Men selv om det både i omtale av og advarsler mot militarisering av det ytre rom mange ganger nevnes eksempler på slik militarisering, forblir selve begrepet fortsatt noe uklart: Hva omfatter militarisering her, og hva faller utenfor? Uklarheten har mindre med det ytre rom å gjøre, men ligger snarere i bruken av selve ordet militarisering. Også brukt på andre områder er dette et ord som lett kan bidra til uklarhet. Det brukes vanligvis for å angi at noe blir gjenstand for militær anvendelse eller innblanding og derigjennom utnyttet for militære formål. Men det er ikke alltid lett å se klare grenser for hva som i så måte med rimelighet kan kalles militarisering. Er for eksempel en sivil flyplass med militær tilstedeværelse og virksomhet der, å regne som militarisert? Eller for å sette spørsmålet om rimelighet i så måte enda mer på spissen: kan militær bruk, periodevis eventuelt omfattende militær bruk, for militære formål av et veinett for sivil ferdsel hevdes å innebære en militarisering av dette?
Utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig
I en mer tilspisset geopolitisk tid, er sannsynligheten økende for at verdens største statlig eide fond vil bli del av utenrikspolitiske problemstillinger. Både fordi skillet mellom politikk og økonomi er vanskeligere å opprettholde i 2024 enn på 90-tallet, samt fordi fondet er blitt så enormt stort. Andre land ofte verken skjønner eller godtar fullt ut at det er et skille mellom fondet og Norges øvrige politikk. Fondets framtid er av fundamental interesse for Norge. Norske myndigheter bør derfor forberede seg på at mer vanskelige utenrikspolitiske problemstillinger for fondet trolig kommer.
Stories we live by: the rise of Historical IR and the move to concepts
I denne artikkelen, starter forfatterne med å sitere Tyrion Lannister fra Game of Thrones på at “There’s nothing more powerful than a good story. Nothing can stop it. No enemy can defeat it”. Med dette utgangspunktet diskuterer de så hvordan tradisjonelle fortellinger om internasjonal politikk fortsetter å prege faget Internasjonal Politikk, lenge etter at de har blitt avkledd og avslørt som myter. I stor grad skyldes dette at fortiden leses med nåtidig blikk, og at vi bruker begreper om fortiden som var ukjente (og ville ha vært uforståelige) i sin samtid. En mulig løsning, presentert i artikkelen, ligger i å ta begrepshistorie på alvor og undersøke hvordan å gå inn i fortidige begreper åpner opp for nye forståelseshorisonter, i fortid, nåtid og fremtid.
Is liberal internationalism worth saving? Ad hoc coalitions and their consequences for international security
Slow responses and blocked decision-making of international organizations provide opportunities for ad hoc coalitions to fill functional and political gaps. Compared to UN peace operations, ad hoc coalitions avoid gridlock and high transaction costs, they are fast to set up, can be task and time specific, flexible and easily dissolved. However, they also have much lighter human rights and financial accountability frameworks, a patchy record of longer-term impact and can contribute to a more fragmented response to armed conflicts and threats to international peace and security.
The EU’s international cyber and digital engagements
Digital omstilling blir en stadig viktigere prioritering for EU. Digital omstilling driver økonomisk vekst og muliggjør samfunnsutvikling. Likevel er ikke EUs digitale lederskap universelt anerkjent, ikke heller anerkjennes EUs evne til å levere på feltet. Enkelte stiller spørsmål ved EUs lederskap og visjon om en digital fremtid med mennesket i fokus og rettsstatsprinsipper i bunn. Samtidig begrenses EUs globale innflytelse av manglende evne til å levere på visse kritiske kapabiliteter innen digital- og cyberdomenet. Mens forventningene til EUs rolle har vokst, styres cyber- og digitalpolitikken fremdeles primært mellomstatlig. Denne policy briefen ser på EUs rammer for og implementering av sitt internasjonale cyber- og digitale engasjement ovenfor tredjeland. Hva driver samarbeidet og hva er de spesifikke verktøyene og mekanismene EU iverksetter? Policy briefen vurderer også implikasjoner for Norge.
Friendship in International Politics
I dagens internasjonale ordskifte snakkes det ofte om vennskap og 'spesielle bånd' mellom stater og deres ledere. Siden midten av 2000-tallet har en voksende forskningslitteratur argumentert for at vennskap mellom stater ikke bare kan eksistere, men slike vennskap kan også kan ha stor innvirkning i og på internasjonale politiske prosesser og utfall. Dette bidraget til Oxford Research Encyclopedia gir en innføring i og oversikt over sentrale bidrag til forskningen på vennskap i internasjonal politikk.
Annex to the report 'Norway’s strategic dependencies in global supply chain networks'
This annex is connected to the NUPI Report 'Norway’s strategic dependencies in global supply chain networks' found here: https://www.nupi.no/en/publications/cristin-pub/norway-s-strategic-dependencies-in-global-supply-chain-networks
Norway’s strategic dependencies in global supply chain networks
Economic interdependence and global supply chains are being investigated anew. For a long time, a belief in the ability of growing economic ties to foster cooperation, dampen conflict, and enhance prosperity was predominant in academic and political thinking alike. However, these assumptions have recently proven to be half-truths at best. Rather than dampen conflict, the asymmetries of global supply chains have turned them into coercive tools for the powerful to wield against the powerless. Through sanctions and export controls, states controlling vital chokepoints in global economic networks can cause harm in targeted states, and through controlling the nodes of information highways, intelligence agencies can gain access to sensitive information by leveraging the key position of their domestic companies. For states with small, open economies, this development poses a thorny problem: the toolbox for realigning global supply chains is limited, but reliance on supply chains beyond national control is extensive. The problem is not limited to being in a position of dependence, however. For smaller states, being in control over global assets, or being a key provider of a product or resource others depend on can be a double-edged sword. As economic coercion becomes more widely deployed, the impetus for protecting and securing assets increases, and the risk that they might drag smaller states into geopolitical contests grows. Addressing these concerns, it is vital to develop tools, frameworks, and methodologies for assessing supply chains from a national perspective, with a focus on how economic interdependence might introduce geopolitical risks. Against this background, this report builds on recent theoretical and methodological developments for analyzing global supply chains in light of their potential for geopolitical weaponization. More precisely, it will study Norway’s position in global value chains by combining recent methodological developments on the network analysis of supply chains and recent analysis of country-level aggregated analysis of supply dependencies. This allows for a study of supply chains as networks of economic relations, in which the position of different national economies contains both strategic capacities, or assets, by being central suppliers on which other countries depend, and vulnerabilities, by depending heavily on other countries. The report thus uses network analysis to identify Norway’s positions and their related strategic vulnerabilities and assets. Link to the Annex for this report: https://www.nupi.no/publications/cristin-pub/annex-to-the-report-norway-s-strategic-dependencies-in-global-supply-chain-networks
How does climate change affect peace and security?
This comic is based on findings from our series of Climate, Peace, and Security Fact Sheets, which aim to present reliable, relevant, timely and actionable information and analysis on climate-related peace and security risks in selected countries and regions on the United Nations Security Council Agenda. The Climate, Peace, and Security Fact Sheets are a joint product by the Norwegian Institute of International Affairs (NUPI) and the Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI), with funding from the Norwegian Ministry of Foreign Affairs. The information in this comic does not necessarily reflect the views of the donor.