Forsker
Lucas de Oliveira Paes
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Lucas de Oliveira Paes er seniorforsker i Forskningsgruppen for global orden og diplomati på NUPI. Han har en doktorgrad i politikk og internasjonale studier fra University of Cambridge (UK), i tillegg til master- og bachelorgrad fra the Federal University of Rio Grande do Sul (UFRGS) i Brasil. Spesielt har forskningen hans handlet om hierarkiske dynamikker og asymmetrier i utøvelsen av statlig suverenitet på tvers av flere saksområder innen internasjonale relasjoner, med et fokus på miljøstyring.
Mellom 2020 og 2024 gjennomførte Lucas postdoktoral forskning på regionalisme i Amazonas som en del av Lorax-prosjektet om grenseoverskridende økosystemstyring, finansiert av Det europeiske forskningsrådet. Fra 2024 til 2028 skal han lede et Young Research Talents-prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd (NFR) kalt "RESOLVING: Suverenitet over lokal natur i global styring". Prosjektet utforsker komparativt hvordan utøvelsen av suverenitet over økosystemer som Amazonas og Guineabukta har blitt transformert gjennom flernivåbasert miljøstyring.
Lucas sitt arbeid har blitt publisert i tidsskrifter som Environmental Politics, Marine Policy, Cooperation and Conflict, Journal of Peace Research, Review of International Studies og International Affairs.
Utdanning
2020 Doktorgrad i politikk og internasjonale studier, University of Cambridge
2016 Master i internasjonale strategiske studier, Federal University of Rio Grande do Sul, Brasil
2014 Bachelor i internasjonale studier, Federal University of Rio Grande do Sul, Brasil
Arbeidserfaring
2020- Seniorforsker, NUPI
2018-2020 Sjefredaktør, Cambridge Review of International Affairs
2017-2018 Redaktør, Cambridge Review of International Affairs
2016-2017 Forskningsassistent, Josef Korbel School of International Studies, University of Denver, United States
2014-2016 Forsker, Center for International Studies on Government, Brazil
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreGoverning nature and the making of world order
Hvordan har forsøk på å styre naturen og håndtere akutte globale miljøutfordringer formet, endret eller undergravd prosesser knyttet til verdensordning? Kapitlene i denne boken undersøker hvordan styring av naturen har transformert – eller er i ferd med å transformere – vår forståelse og utøvelse av verdenspolitikk. Med forfatterbidrag fra ulike deler av verden følger boken dette analytiske sporet på tvers av sentrale internasjonale politikkområder: fra sikkerhet og fredsbygging, via vitenskapelig samarbeid og økosystemforvaltning, til politikken om økonomisk vekst. Samlet gir boken en konseptuelt ambisiøs og empirisk forankret analyse av hvordan naturforvaltning og verdensordning kan flettes sammen, og argumenterer for en forskningsagenda som i større grad fanger opp de økende konsekvensene av dette samspillet.
Non-Western Visions of International Order
Forskningen på verdensorden har fått økt oppmerksomhet innen internasjonale relasjoner. Endringer i verdenspolitikken førte først til en bred debatt om hvor robust den liberale internasjonale ordenen (LIO) er, og deretter til økt interesse for alternative syn på orden, særlig utenfor Vesten. Denne gjennomgangen fokuserer på slik forskning fra ikke-vestlige perspektiver. Gjennomgangen er organisert etter regioner og ser på forskning fra og om Øst- og Sørøst-Asia, Latin-Amerika, Afrika, Sør-Asia, Indo-Stillehavet og Eurasia. Selv om regionene har ulike intellektuelle tradisjoner, viser mange av disse perspektivene et mindre idealisert bilde av LIO, og peker på dens hierarkiske og vestlig-sentrerte karakter. Samtidig tar de til orde for en mer inkluderende og pluralistisk verdensorden. Likevel har denne kritikken i liten grad ført til utviklingen av helt nye, radikale alternativer.
Topographies of global-local connections in the Amazon: An analysis of networks of stakeholder participation in international environmental projects
Global styring har lenge forsøkt å bli mer lokal ved å inkludere lokale stemmer og kunnskap for å bli mer rettferdig og effektiv. Dette gjelder særlig miljøstyring, der polysentriske styringsformer kan gi lokale aktører større ansvar og bidra til bærekraftig ressursbruk. Likevel er det fortsatt store internasjonale organisasjoner og finansieringsinstitusjoner som avgjør hvilke lokale aktører og hvilken kunnskap som får plass i global styring. Denne artikkelen spør: Hvilke aktører er inkludert i den globale styringen av Amazonas, og hvordan deltar de? For å svare på dette analyserer forfatterne nettverket av interessenter som utvikler, gjennomfører eller styrer internasjonalt finansierte prosjekter i Amazonas. De ser spesielt på prosjekter innenfor "Global Environmental Facility" med hovedaktiviteter i Amazonas-regnskogen. Analysen viser hvilke hierarkier og ekskluderingsmønstre som finnes i disse nettverkene. Den identifiserer hvilke aktører som har sentrale roller, hvilke som står mer i utkanten, og hvilke som er underrepresentert. Dette gir en bedre forståelse av maktforholdene i samspillet mellom globale og lokale aktører i styringen av Amazonas.
Trump 2.0 og internasjonal politikk
I denne spesialrapporten har Senter for geopolitikk samlet en rekke bidrag fra forskere tilknyttet senteret, fra Fridtjof Nansen Institutt, Institutt for Forsvarsstudier, Universitetet i Oslo, UiT – Norges Arktiske Universitet og Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Bidragene setter søkelys på noen konkrete temaer som inntak til å forstå et USA i endring og hva det vil kunne bety for andre stater, og for utviklingen på konkrete politikkfelt. Rapporten har særlig fokus på hva disse endringene, hver for seg og samlet, betyr for Europa og Norge. En oppdatert versjon ble publisert 12.06.25, klokken 12.40.
Hierarchy
Begrepet hierarki refererer til systemer for vertikal differensiering. Dens brede betydning har mange beslektninger både i sosial teori og i vanlig språkbruk, som rang, orden, makt, autoritet, status og lagdeling. I International Relations (IR) er begrepet mest kjent for sin motstand mot et disiplindefinerende begrep: anarki. Nåværende bruk av begrepet har blitt brukt for å utfordre rammeverket for stater under anarki som utgangspunkt for IR-teoretisering. Eksplisitt konseptualiseringshierarki i verdenspolitikk definerer begrepet som enten snevert som autoritetsforhold som utfordrer statens suverenitet eller mer bredt som de dypere asymmetriske strukturene som utgjør disse relasjonene. Selv om studiet av hierarki (implisitt) neppe er nytt i IR, har romanen for å studere det eksplisitt utløst en bredere dialog om dynamikken i vertikal differensiering og fornyet vår disiplinære oppmerksomhet på de mange ulikhetene som utgjør verdenspolitikk.
Techno-optimism versus Techno-reality: An analysis of internationally funded technological solutions against illegal unreported and unregulated (IU...
Maritim styring har vært preget av en økende teknologisk optimisme. Teknologiske fremskritt har i stor grad styrket staters kapasitet til å gjøre aktiviteter til sjøs mer forståelige og dermed mer effektivt regulere dem. Et område der slik teknologisk optimisme har fått økt kraft, men ennå ikke har bevist sin fullstendige effekt, er kampen mot ulovlig, urapportert og uregulert (IUU) fiske. Selv om internasjonalt samarbeid, styrket av teknologi, har vært essensielt for å begrense piratvirksomhet, har det så langt vist seg å være mindre virkningsfullt når det gjelder å håndtere IUU-fiske. I denne artikkelen undersøker vi internasjonale prosjekter som introduserer teknologibaserte løsninger mot IUU-fiske i Vest-Afrika. Gjennom å triangulere prosjektdokumentasjon, donor-evalueringer, intervjuer og andre sekundære kilder, vurderer vi hvordan den teknologiske optimismen som driver disse initiativene møter teknologirealiteten i deres implementeringskontekster. Vi finner at selv om grunnlaget for optimisme ikke er ubegrunnet, krever realiseringen av potensialet i teknologiske løsninger mot IUU-fiske parallelt samarbeid som gjør det mulig for stater å omsette teknologibasert situasjonsforståelse til handling.
Introducing the Latin American Transnational Surveillance (LATS) dataset
Transnasjonal overvåking er et kraftig verktøy i arsenalet til autokrater over hele verden. Til tross for den utbredte bruken i ekstraterritoriell undertrykkelse, er den systematiske studien av overvåking av regimekritikere utenfor nasjonale grenser fortsatt lite utviklet innen statsvitenskap, hovedsakelig på grunn av begrenset datatilgang. For å bidra til å fylle dette gapet, har vi laget datasettet Latin American Transnational Surveillance, et detaljert datasett basert på avklassifiserte utenlandske overvåkingsrapporter produsert av det autokratiske Brasil mellom 1966 og 1986. Latin American Transnational Surveillance registrerer identitet, oppholdssteder, sosiale forbindelser og politisk aktivisme til 17 000 individuelle overvåkingsmål, hvorav de aller fleste ble sporet i naboland i Latin-Amerika. Med disse omfattende dataene utforsker vi empirisk eksisterende teoretiske innsikter om motivasjonene, metodene og konsekvensene av transnasjonal overvåking, noe som ville være vanskelig å gjøre med andre kilder. Vi bruker også sosial nettverksanalyse for å vise potensielle anvendelser av Latin American Transnational Surveillance i testingen av teorier om kollektive handlinger knyttet til transnasjonal politisk vold.
Prestige and punishment: Status symbols and the danger of white elephants
Denne artikkelen identifiserer og analyserer det iboende potensialet for backlash i staters søken på statussymboler. Selv om tap av status ofte har blitt forbundet med innenlandsk motstand og svekket legitimitet for regjerende myndigheter, har litteraturen om status hittil ikke utforsket hvordan søken etter status kan slå tilbake, selv når en stat faktisk lykkes i å oppnå et slikt symbol. Vi argumenterer for at backlash er en iboende risiko ved søken på status, grunnet multivokaliteten til kostbare statussymboler. Vårt heuristiske rammeverk legger til rette for å undersøke kritikkformer som fremstiller statussymboler som irrasjonelle eller uberettigede, kostbare tiltak, noe som undergraver deres legitimerende funksjon og potensielt kan omgjøre dem til stigma. Empirisk identifiserer vi tre former for kritikk i reaksjonene på Brasils vertskap for VM i 2014 og OL i 2016. Til tross for anerkjennelsen av den symbolske verdien ved å være vert for disse mega-arrangementene, kritiserte det brasilianske publikummet også regjeringen for alternativkostnader, særinteresser og den underdanigheten som fulgte med. Gjennom to skygge-casestudier – om backlash mot Storbritannias fornyelse av Trident atomvåpensystemet og Norges militære intervensjoner mellom 1999 og 2012 – dokumenterer vi hvordan disse kritikkformene knyttet til statussymboler kan overføres på tvers av kontekster.
Teoriseminar: Mai’a K. Davis Cross om: International Cooperation Against All Odds: The Ultrasocial World
NUPI ønsker velkommen til teoriseminar med Mai´a K. Davis Cross om den ´ultrasosiale verden´.
Suverenitet over lokal natur i global styring (RESOLVING)
Global natur- og miljøforvaltning er en av vår tids mest sentralt og vanskelige mål. ...