Foto: Eduardo Soteras/AFP/NTB Scanpix

Leder for Kommisjonen for Den afrikanske union, Moussa Faki Massamat, snakker under et møte med Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen. 

Hva er Den afrikanske union?

Publisert: 24. Sep 2020

Den afrikanske union er en av de største og viktigste regionale organisasjonene i verden, og framover vil unionen bli enda mer betydningsfull. Hva er de viktigste målsetningene og hvordan skal disse nås? 

  • Hva er Den afrikanske union?
  • Hvordan er AU organisert?
  • Hva er AU sine bidrag innenfor fred og sikkerhet?
  • Hva har AU oppnådd og hva er de største utfordringene?

Den afrikanske union (AU) er en samarbeidsorganisasjon i Afrika.

Bortsett fra Den europeiske union (EU), er AU den mest velutviklede regionale institusjonen i verden, med dypt samarbeid på tvers av 55 medlemsland i et kontinent med 1,2 milliarder mennesker.

AU ble opprettet i 2002, og bygget da videre på Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU), som ble dannet i 1963. OAU spilte en viktig rolle i avkoloniseringsprosessen , mens AUs hensikt er å fremme demokrati, menneskerettigheter og utvikling.

I motsetning til OAU sitt prinsipp om «ikke-innblanding» i medlemslandenes «indre anliggender», kan AU for eksempel sende militære styrker til medlemslandene om sivilbefolkningen er truet. Dette var et bevisst valg fra AU sin side, og skjedde for første gang i 2003 da organisasjonen sendte fredsbevarende styrker til Burundi.

AUs visjon er å skape et integrert, velstående og fredelig Afrika, drevet av egne borgere og som representerer en dynamisk kraft i verdenssamfunnet. Samtidig finnes det en sterk bevissthet om at dette målet ikke kan oppnås uten å skape stabilitet, sikkerhet og fred på kontinentet.



2: Styring: De viktigste organene

AU har til sammen seks organer. Noen av de viktigste er:

  • Forsamlingen (The Assembly): AUs øverste beslutningsorgan. Det er sammensatt av medlemslandenes stats- og regjeringssjefer. Forsamlingen møtes én gang i året og vedtar det årlige arbeidsprogrammet. Lederen i dag er Sør-Afrikas president, Cyril Ramaphosa, som sitter fram til februar 2021.
  • Styret (The Executive Council): Alle medlemsland deltar og er vanligvis representert av utenriksministre. Styret er ansvarlig for å koordinere og ta beslutninger om politikk på områder av felles interesse for medlemslandene og å overvåke implementeringen av AU-forsamlingens beslutninger. Også styrt av Cyril Ramaphosa.
  • Fred og sikkerhetsrådet (Peace and Security Council): Dette er det viktigste organet innenfor fred og sikkerhet, og jobber med forebygging, styring og løsning av konflikter. Det består av 15 valgte medlemsstater.
  • Kommisjonen (The Commission): AUs hovedkvarter er i Addis Abeba, hovedstaden i Etiopia. Kommisjonen fungerer som AUs sekretariat og drifter organisasjonen. Den består av en leder, nestleder og åtte kommissærer, pluss ansatte. Den har siden 2017 vært ledet av Moussa Faki Massamat, tidligere stats- og utenriksminister i Tsjad.

I tillegg er det to andre organer som heter Permanent Representatives Committee (PRC) og Specialised Technical Committees (STCs) som bistår Styret (The Executive Council).

Foto: Paul Kagame/Creative Commons/CC BY-NC-ND 2.0

Nelson Mandela-salen i AUs hovedkvarter i Addis Abeba er kjent for å samle alle statslederne i medlemslandene. 

3: Relasjonen mellom Norge og AU

Norge og AU har et mangeårig partnerskap, og i 2015 ble dette formalisert da de inngikk en slags avtale, en såkalt «Memorandum of Understanding», for fred og sikkerhet, demokrati og styring, bærekraftig utvikling og jobbskaping og organisasjonsbygging. For å styrke videre samarbeid, sendte Norge i 2018 en egen delegasjon til AU i Addis Abeba.

AU er en viktig partner for Norge fordi Norge støtter AUs mål om å skape et stabilt og konfliktfritt kontinent preget av bærekraftig vekst og utvikling. Norge har stor troverdighet i verdenssamfunnet, blant annet fordi vi samarbeider tett med organisasjoner som AU og FN.

4: Hva jobber AU med?

AU prøver å gjøre mye med få ressurser, noe organisasjonen faktisk er blitt kritisert for.

Noen av hovedområdene er:

  • Utvikling
  • Integrering
  • Skape sterkere samarbeid på tvers av medlemslandene
  • Styrke en enhetlig afrikansk stemme
  • Fremme menneskerettigheter
  • Etablere demokratiske prinsipper og godt styresett
  • Sørge for kvinnelig deltakelse i politikk og økonomi
  • Etablere felles politikk for handel, forsvar og utenriksrelasjoner
  • Skape fred, stabilitet og sikkerhet

En av de viktigste kampanjene til AU er Agenda 2063, lansert i 2013. Denne er i tråd med FNs Agenda 2030 for bærekraftig utvikling. «Silencing the Guns» er et av hovedmålene i Agenda 2063, og skulle bidra til fred i Afrika innen 2020. Selv om dette var et svært ambisiøst mål, som til slutt ikke er nådd, vil dette fortsette å være et hovedfokus for AU fremover. De markerte ny lansering for denne kampanjen på forsamlingen i 2020.

5: Fred og sikkerhet

Væpnede konflikter er fremdeles en av de største utfordringene for Afrika. Langvarige konflikter fortsetter og nye konflikter har dukket opp.

AU har en rekke mekanismer, organer og retningslinjer som utgjør et svært ambisiøst rammeverk for å løse fred- og sikkerhetsproblemer. De har blant annet, sitt eget fred- og sikkerhetsråd som ligner FNs sikkerhetsråd, men som ikke har permanente medlemmer eller vetofunksjon. De har også et visdomspanel med fem personer som jobber med fredsmekling, et fredsfond, en mekanisme for å forutse og forhindre konflikter, og de jobber mot å etablere en kontinental beredskapsstyrke.

Siden grunnleggelsen i 2002 har AU påtatt seg større ansvar for å opprettholde fred og sikkerhet i Afrika, blant annet gjennom fredsoperasjoner.

AUs vilje og evne til å bekjempe terror og gjennomføre fredsbevarende operasjoner er blitt stadig viktigere for å takle kompliserte og skiftende konflikter, spesielt fordi slike operasjoner faller utenfor FNs mandat.  

En viktig forskjell mellom AU og FNs fredsoperasjoner er at AU kan bruke makt i militære operasjoner. AU kan derfor spille en viktig rolle i å bekjempe voldelig ekstremisme og terror. Mange mener at FN og AU bør samarbeide ved å spille på hver sine styrker. Der FN er upartisk og ikke bruker makt, kan AU gjøre det motsatte.

AU sin største operasjon er i Somalia, hvor de først grep inn i 2007. Operasjonen består av cirka 22.000 soldater og har som mandat å bekjempe al-Shabaab og andre terrorgrupper , og fremme stabilitet i Somalia.

Foto: Omar Abdisalan/AMISOM

Ambassadør Francisco Madeira, som leder Den afrikanske unions fredsbevarende styrke i Somalia (AMISOM), inspiserer ugandiske soldater som jobber for styrken.

6: Hva har AU oppnådd?

Selv om AU har hatt satt lista høyt, har den hatt noen bemerkelsesverdige suksesser innenfor fred og sikkerhet. For eksempel spilte organisasjonen en viktig rolle i å forhindre at protester i Sudan ikke utviklet seg til vold i stor skala i 2019, og den har meglet en viktig avtale mellom regjeringen og opprørsgrupper i Den sentralafrikanske republikk. På den annen side har den også fått kritikk for måten kriser i Kamerun, Sahel og Sør-Sudan er blitt håndtert.

AU har gjennomført åtte fredsoperasjoner i Burundi, Den sentralafrikanske republikk, Komorene, Mali, Somalia og Sudan. Videre har AU de siste 15 årene styrket sine bidrag til FNs fredsbevarende operasjoner i Afrika, fra 10.000 til 50.000 soldater.

I dag hadde det vært utenkelig for FN å sende inn fredsbevarende styrker til Afrika, uten å avtale med AU, de regionale organisasjonene og medlemslandene.

I tillegg har AU sendt ut såkalte spesialutsendinger for å forhindre konflikt og mekle mellom parter. De har spilt en viktig rolle i å forhindre kupp og at militæret har tatt over makten i flere land.

Men det er ikke bare innen fred og sikkerhet AU har fått til mye. Økonomisk integrering har også vært en svært viktig del av arbeidet AU har gjort. AU har etablert en kontinental frihandelsavtale – en meget viktig milepæl. Avtalen er viktig fordi den vil bidra til å øke handelen mellom afrikanske land. AU jobber også for fri bevegelse av mennesker, noe vi kjenner fra EU og EØS . Dette viser at når det er vilje og medlemslandene samler seg om ett mål, kan det gjøres store fremskritt i Afrika. Dette er noe som ofte har vært vanskeligere å oppnå med fred og sikkerhet.

7: Hva er de største utfordringene og veien framover?

Det er viktig å huske at AUs utvikling har skjedd på et kontinent som også er i utvikling. Afrika vil i løpet av de neste 50 til 80 årene endre seg betydelig. Afrikanske byer som Lagos og Kinshasa vil være noen av de største i verden. Mange land vil bli industrialisert, og Afrika kan bli, som Kina har vært de siste 20 årene, verdens produksjonsknutepunkt. Men det kan bare skje med riktig politikk og riktige institusjoner på plass, og det er det AU jobber mot nå – å få på plass de institusjonene som er nødvendige for fremtidig utvikling.

En av de største utfordringene for AU er finansiering. Organisasjonen er fortsatt avhengig av bidrag fra internasjonale partnere for å holde operasjonene sine i gang. Afrika er et kontinent med stor fattigdom, og medlemsland har ulike utviklingsnivåer. Etterhvert som medlemslandene styrker sin økonomi, vil AU bli mindre avhengig av internasjonale partnere.

En annen oppgave som må gjennomføres, er å gjøre organisasjonen mer effektiv og samtidig ha god kontakt med innbyggerne i Afrika. Store interne reformer og omstillinger er i gang.

AU må også utforme sin rolle blant andre multilaterale aktører, som FN og EU. Hva slags rolle skal AU spille og når er det riktig at AU tar lederskapet?

Til sist er utfordringene på det afrikanske kontinentet store: økning i voldelig ekstremisme og terrorisme, migrasjon, demografisk vekst, klimaendringer og globale pandemier som covid-19.

Les også: 

Foto: AMISOM

En ugandisk soldat fra Den afrikanske unions fredsbevarende styrke i Somalia (AMISOM) sprayer hånddesinfeksjon i hendene på somaliske barn for å forhindre spredning av covid-19. 

Ifølge NUPI-forsker Cedric de Coning har AU spilt en viktig rolle i å koordinere responsen til covid-19. Dette har ført til at mange medlemsland gjennomførte nødvendige tiltak tidlig, noe som har reddet mange liv. Likevel hindrer tiltak for å redusere spredning, sånn som reiserestriksjoner og portforbud, AUs muligheter for å holde organisasjonen i drift. Unionen må derfor ta noen tøffe beslutninger for å takle covid-19-krisen, og samtidig holde liv i andre viktige pågående operasjoner.

AU har et omfattende og godt system for å takle freds- og sikkerhetsutfordringene som preger Afrika. Men samtidig vil det å håndtere kriser som covid- 19, gjennomføre interne reformer, og fortsatt fokusere på kampanjen for å avslutte væpnet konflikt («Silencing the Guns»), være utfordrende oppgaver. Men det er også en økende bevissthet om at dagens kriser ofte har globalt omfang, og disse kan kun løses gjennom samarbeid og et sterkt AU. I tider med økende usikkerhet og press på multilaterale systemer, er AU viktigere enn noen gang.