Norges interesser rammes i økende grad av globale sikkerhetsutfordringer. Dette akselereres av viktige utviklingstrekk ved den teknologiske tidsalderen der moderne samfunns infrastruktur er av teknologisk art. For Norge representerer dette nye sikkerhetsutfordringer som er tett koblet sammen med et mer globalt, uoversiktlig og komplekst landskap. Den globale teknologiutviklingen innebærer nye og stadig mer alvorlige og grenseoverskridende utfordringer når det gjelder sikkerhet på områder som kraft, finans, transport, industrispionasje, cyber-crime etc. Slike trusler gjennom det digitale rom kan ikke reduseres til spørsmål som kun omfatter IKT, tekniske løsninger og/eller forsvarsmekanismer. Tekniske forhold henger sammen med politiske vurderinger som fattes internasjonalt på den globale arena. Disse beslutningene har implikasjoner for norske sikkerhetsutfordringer. Derfor er det viktig at Norge har en strategi for å jobbe med disse spørsmålene internasjonalt slik at vi kan være tilstede og øve innflytelse på beslutningene der disse fattes.

Sikkerhetsutfordringer knyttet til det digitale rom representer på denne måten et politisk felt som kobler innenrikspolitikk og utenrikspolitikk tett sammen. For å håndtere sikkerhetsutfordringene som sårbarhetsutvalget har pekt på er derfor Norge helt avhengig av å jobbe bredt internasjonalt og å bygge videre på globale støttespillere som NATO, EU og FN. Men sikkerhetsutfordringene i det digitale rom bringer også nye aktører, private og ikke-statlige, på banen i internasjonal politikk som blir viktige å samhandle med for Norge.

Globale utviklingstrekk får på denne måten klare innenrikspolitiske implikasjoner, spesielt når det gjelder sikkerhet. Dette innebærer at sårbarhetsutvalgets funn i stor grad må følges opp av bredt internasjonalt arbeid.  I dette seminaret ønsker vi å belyse nettopp disse koblingene mellom det internasjonale og det innenrikspolitiske.

Medarrangør for dette seminaret er Center for Cyber and Information Security.