Russian Expert and Official Geopolitical Narratives on the Arctic: Decoding Topical and Paradigmatic DNA
Denne artikkelen analyserer nåværende russiske ekspert og offisielle narrativer om Arktis, og plasserer dem i den bredere konteksten av debatten om Russlands rolle i det internasjonale systemet. Ved å kombinere en kritisk geopolitisk tilnærming til studiet av internasjonale relasjoner med bruk av innholdsanalyse, kartlegger vi hvordan strukturelle geopolitiske endringer i Arktis har påvirket russiske narrativer om Arktis. To typer russiske narrativer om Arktis er analysert – disse som det russiske ekspertmiljøet står for, og disse som presenteres i offisielle dokumenter og uttalelser fra medlemmer av den russiske politiske makteliten. I vår analyse av ekspertnarrativer fokuserer vi spesielt på hvilke arktiske temaer som er sentrale i disse narrativer og hvordan disse ekspertnarrativer er påvirket av forskjellige tilnærminger til studier av internasjonale relasjoner (IR). Når vi studerer offisielle narrativer, er vi interessert i å kartlegge hvordan de overlapper med og hvor forskjellige de er fra ekspertnarrativer. Nåværende ekspert og offisielle russiske narrativer om Arktis ser ut til å være påvirket mest av neorealistiske og nyliberale tilnærminger til IR, og det ser ut at det er ingen vesentlige modifikasjoner etter 2014-konflikten, noe som viser en relativt høy grad av narrativ kontinuitet.
Violent Mobilization and Non-Mobilization in the North Caucasus
Introduksjon og oversikt over voldelig mobilisering i Nord-Kaukasus: Utvikling og kontekst, identiteter i konflikt, statlig og ikke-statlig vold, årsaker til og grenser for voldelig mobilisering i regionen.
Exclusion and Inclusion: The Core of Chechen Mobilization to Jihad
Artikkelen utforsker sosiale og relasjonelle betingelser for mobilisering av (enkelte) tsjetsjenere til jihad i Levanten. Det argumenteres for at det viktigste redskapet i voldelig mobilisering er en fortelling som projiserer den Andre som så forskjellig fra og farlig for Oss at voldsbruk fremstår som legitimt. Dessuten foregår overgangen til mer radikale fremstillinger av den Andre i et gjensidig mønster av forestillinger og interaksjon mellom grupper. Mobiliseringen av tsjetsjenere til væpnet jihad forklares med referense til den fysiske og sosiale ekskluderingen de har blitt utsatt for i Russland og måten disse erfaringene har blitt fortolket og kommunisert på - og en gryende inkludering av Tsjetsjenia/Nord-Kaukasus fra det globale jihadist miljøets side.
WEBINAR: Ytre høgre som globalt fenomen: Lærdommar frå India
Kvar transnasjonalt er ytre høgre-fenomenet?
Dynamics of de facto state patron-client relations (DeFacto)
Nesten alle de facto-stater som overlever i noe tid har en "patron" eller "beskytterstat" som sørger for sikkerhetsgarantier og økonomisk støtte. Ofte har dette før...
Putin’s Ancien Régime
Etter 20 år med Vladimir Putin ved makten, er Putins Russland i ferd med å bli et ancien régime. Avstanden mellom Russlands ambisjoner om å være en betydelig global aktør, og dets evne og kapasitet til å inneha en slik rolle, vokser. Putin har ikke lært av historien og sine forgjengere. Russland forsøker fremdeles å bokse i en annen vektklasse, med forsøk på destabilisering ved å skape nye geopolitiske «virkeligheter», slik som på Krim-halvøya. Hjemme er befolkningen misfornøyd, og regimet presses til å komme opp med nye løsninger på gamle problemer.
WEBINAR: Jihad i Sahel: aktørar, utvikling og kontekst
Kven er jihadist-opprørarane, kvifor vinn dei terreng, og kva er den sannsynlege utviklinga i Sahel i tida som kjem?
Governing the Arctic: The Russian State Commission for Arctic Development and the Forging of a New Domestic Arctic Policy Agenda
Etter at Arktis på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet i stor grad ble ignorert av russiske myndigheter, er nå regionen tilbake på Moskvas agenda. I 2015 opprettet den russiske regjeringen en egen statskommisjon for å sikre effektiv koordinering og implementering av Russlands arktiske strategi. Kommisjonen var ment å tjene som en plattform for koordinering av regjeringens ambisiøse planer for Arktis, for utveksling av informasjon mellom ulike arktiske aktører og for å redusere intern rivalisering mellom ulike statlige aktører og mellom regioner. Med utgangspunkt i en casestudie av Statskommisjon for utvikling av Arktis har denne artikkelen et todelt mål. Først kartlegger den russiske myndigheters planer for utvikling av russisk Arktis, sentrale aktører og prioriteringer og hvilke resultater kommisjonen har oppnådd. Dernest diskuterer den hva denne casestudien kan fortelle oss om politikkutforming og politikkgjennomføring i dagens Russland. Artikkelen finner at selv om regjeringens fornyede fokus på den arktiske sonen har gitt enkelte imponerende resultater, har statskommisjonen i beste fall vært en blandet suksess. Casestudien viser hvordan den russiske regjeringen strever med å komme opp med effektive institusjoner for arktisk styring. Den utbredte oppfatningen av at den russiske styringsmodellen er basert på en strengt hierarkisk "maktvertikal" må dessuten modifiseres. Russlands arktiske politiske agenda er preget av dragkamp og byråkratisk forhaling: selv når Putin intervenerer personlig, kan det være vanskelig å oppnå de ønskede målene.