Regioner

Tre bøker om Aleksej Navalnyj

I kjølvannet av Aleksej Navalnyjs død i februar 2024 har det kommet en rekke bøker om opposisjonspolitikeren. Dette bokessayet tar for seg tre av disse: "Patriot" (2024), skrevet av Navalnyj selv, "Aleksej Navalnyj. Å drepe en fremtid" (2024), skrevet av John Færseth og "Murder in the Gulag. The Life and Death of Alexei Navalny" (2024), skrevet av John Sweeney. Bøkene er ikke akademiske verk og er ikke skrevet for et akademisk publikum. Hvordan bidrar disse verkene til studiet av dagens Russland og internasjonal politikk? "Patriot" belyser to viktige temaer: ideer som man kan bli straffet for i dagens autoritære Russland og hva denne straffen i verste fall kan innebære. Bøkene om Navalnyj skrevet av Færseth og Sweeney er interessante eksempler på hvordan vestlige aktører formidler om Russland. Særlig den sistnevnte formidler fra et svart/hvitt, skurk/helt perspektiv og bidrar til å sementere en forestilling om Russland som et annerledesland og som Vestens «annen».

Reconciling Indonesia’s Climate Ambition: Who Gets to Shape the Policymaking Process?

Indonesia gikk inn i COP30 i Belém i Brasil med mer ambisiøse løfter, men styringsmodellen som genererer disse forpliktelsene har endret seg lite. Etterfølgende nasjonalt fastsatte bidrag (NDC-er) viser større ambisjoner på papiret, men formes fortsatt av en snever teknokratisk krets, begrenset offentlig deltakelse og økonomiske antakelser som prioriterer vekst. Denne ekspertstyrte tilnærmingen avdekker en vedvarende spenning mellom utviklingsprioriteringer og målene i Parisavtalen. For å styrke troverdighet, ambisjonsnivå og gjennomføring før neste runde med forpliktelser og evaluering bør Indonesia: • Utvide involveringen i NDC-arbeidet utover den eksisterende ekspertgruppen. • Bygge en koalisjon for klimatiltak som koordinerer nasjonale og lokale initiativer. • Investere i kapasitetsbygging, samtidig som nasjonal kontroll opprettholdes. • Publisere helhetlige gjennomføringsplaner med tydelig definerte mål og milepæler. • Redusere avhengigheten av skog- og arealbruk ved å fremskynde avkarbonisering av energi- og industrisektoren. • Gjenoppbygge strategisk klimadiplomati for å lede målrettede koalisjoner på COP-møtene.

Når rompolitikk blir sikkerhetspolitikk: Norsk deltakelse i EUs romaktiviteter

Denne rapporten er en evaluering av norsk deltakelse i EUs romaktiviteter utført på oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet. Oppdraget «Evaluering av EUs romprogram (2021-2027)» ønsket å bedre beslutningsgrunnlaget for eventuell videreføring av norsk deltakelse i EUs romaktiviteter for perioden 2028-2034, slik de er beskrevet i Konkurranseevnefondet gjennom «en evaluering av den samfunnsmessige nytten både for Norge og EU ved videre norsk deltakelse». Rapporten viser det norske samfunnets avhengighet av rombaserte kapasiterer, men også hvordan politiske, teknologiske og sikkerhetspolitiske endringer har endret rammene for romvirksomhet og Norges deltakelse i EUs romprogrammer. EU får nå en tydeligere sikkerhetspolitisk rolle, og rompolitikken kobles sterkere til strategisk autonomi. Dette gir Norge nye muligheter, men også mer krevende rammevilkår for deltakelse i europeisk romsamarbeid.

India in the Multilateral System: UN, Bretton Woods and Club Governance