Nordisk drejning i nordområderne
I Norges nye nordområdestrategi har Norden fått en mer fremtredende rolle. Hva betyr det – for nordområdene og for nordisk samarbeid?
Handlingsrom og norsk støtte til kvinner, fred og sikkerhet i Afghanistan og Sudan
Denne fokusartikkelen ser på hvordan norsk støtte til gjennomføringen av KFS-agendaen i Afghanistan og Sudan påvirkes av faktorer som krig, humanitære kriser og demokratisk tilbakegang. I artikkelen ser forfatterne nærmere på hvilke faktorer som påvirker støtten som gis, og hvordan de relevante aktørene responderer på endringer i rammebetingelsene. Forfatterne finner at arbeidet påvirkes av endringer i det politiske handlingsrommet, inkludert væpnet konflikt og demokratisk tilbakegang. Situasjonen er noe ulik i de to landene, men i begge land ser vi at fravær av offisielt samarbeid med landenes sentrale myndigheter fordrer at Norge må ha en mer fleksibel tilnærming til KFS-arbeidet og ofte rette innsatsen mer mot lokalt nivå. I både Sudan og Afghanistan ser vi at det er lokale variasjoner når det gjelder humanitær tilgang samt vilje til å jobbe med KFS-agendaen. Det finnes med andre ord handlingsrom for Norge til å fortsette å jobbe med gjennomføring av KFS-agendaen i disse kontekstene, selv om dette i land rammet av krise og konflikt ofte må gjøres på en annen måte enn i land hvor Norge og utenrikstjenesten har en ambassade eller offisielt samarbeid med lokale myndigheter.
Kvinner, fred og sikkerhet i norsk utenrikspolitikk: En politikk med vikeplikt?
Norge har de siste 25 år vært en viktig støttespiller og pådriver for det globale arbeidet med å gjennomføre KFS-agendaen, og har bygd seg opp betydelig status som en ledende aktør på dette feltet. Når vi markerer 25-årsjubileumet for FN-resolusjon 1325, ser vi at det internasjonale verdibaserte fellesskapet som har lagt grunnlaget for slik statusbygging er i stor endring. Dette innebærer at støtte til KFS-agendaen muligens ikke vil gi samme uttelling i form av internasjonal status og utenrikspolitisk kapital i årene som kommer. I denne artikkelen gjør vi rede for hvilken plass kvinner, fred og sikkerhet (KFS) har hatt – og har – i norsk utenrikspolitikk, og spør: Hvordan vil et økt fokus på sikkerhetspolitiske problemstillinger hjemme og i vårt nærområde påvirke arbeidet med KFS i utenrikspolitikken? Vil Norge ha evne og vilje til fortsatt å spille en ledende rolle globalt på KFS i den turbulente geopolitiske situasjonen verden nå befinner seg i? Norges status som som ledende aktør på KFS gir en særlig god forutsetning for å ta arbeidet videre, men dette vil kreve en tilnærming som er tilpasset de endrede internasjonale rammebetingelsene, og en vilje til å føre en politikk der avkastningen, i alle fall i form av status og utenrikspolitisk kapital, kanskje ikke kommer like raskt.
“BRIexit”: Unravelling Withdrawals from the Belt and Road Initiative
Tolv år etter lanseringen av Kinas Belt and Road-initiativ (BRI) har over 140 land sluttet seg til, men noen få har også trukket seg ut. Disse utmeldingene – ofte omtalt som «BRIexit» – er foreløpig få, men reiser viktige spørsmål om fremtidsutsiktene for Beijings flaggskipinitiativ og det skiftende geopolitiske landskapet det opererer i. Hva forklarer uttrekkene? Og, enda viktigere: Har de hatt noen innvirkning på BRI-initiativets legitimitet? Mens noen BRI-exits kan forklares med økonomiske vurderinger, gjenspeiler andre endrede statlige preferanser eller økende eksternt press – utviklingstrekk som kan komme til å forme BRI videre, særlig under en mer offensiv andre Trump-administrasjon.
Lunting Wu
Lunting Wu er seniorforsker i forskningsgruppen for Øst-Europa og Asia ved NUPI, samt tilknyttet GIGA (German Institute for Global and Area Studie...
Introduksjon: 25 år med kvinner, fred og sikkerhet i nordisk utenrikspolitikk
Norge og flere av de nordiske landene har de siste 25 år vært viktige støttespillere og pådrivere for det globale arbeidet med å gjennomføre kvinner, fred og sikkerhetsagendaen, og har bygd seg opp betydelig status som ledende aktører på dette feltet. Det er imidlertid flere skjær i sjøen for framtiden til kvinner, fred og sikkerhetsagendaen. Internasjonalt står vi ovenfor store bistandskutt, globale tilbakeslag mot kvinners rettigheter, samt en økning i krig og konflikt. Det er også uklart hvordan et større fokus på sikkerhetspolitiske utfordringer hjemme og i vårt nærområde vil påvirke arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet i utenrikspolitikken. I denne introduksjon til fokusnummeret "25 år med Kvinner, fred og sikkerhet i nordisk utenrikspolitikk" sammenfatter gjesteredaktørene noen hovedtrekk på tvers av bidragene og ser disse opp mot hverandre. Introduksjonen setter søkelys på rollen kvinner, fred og sikkerhetsagendaen har spilt som merkevare for nordisk utenrikspolitikk og implikasjonene av den endrede sikkerhetssituasjonen i Norden for kvinner, fred og sikkerhetsagendaen, og spør: Hva kan vi lære av de nordiske landenes ulike tilnærminger opp gjennom årene? Hvordan har de nordiske landene respondert på endringer i den globale situasjonen? Og hva kan vi vente av nordisk samarbeid på kvinner, fred og sikkerhet i årene som kommer?
Utviklingstrekk i den russiske eliten etter 2022
Utformingen av norsk russlandspolitikk forutsetter innsikt i de interne utviklingene blant russiske beslutningstakere og i den russiske eliten. Dette kunnskapsnotatet flytter blikket vekk fra «kremlologien» og spekulasjoner om palassintriger i Putins indre krets og leverer heller en sammenfattet oppdatering på utviklingene i årene etter fullskalainvasjonen av Ukraina, basert på ledende forskning på strukturelle dynamikker i den russiske politiske og administrative eliten. Kunnskapsnotatet innledes med en kort oppsummering av sentrale paradigmer innen forskningen på russiske eliter: forståelsen av siloviker og teknokrater og skilnadene mellom regionale politiske eliter og føderale administrative eliter. Deretter løfter notatet frem fire sentrale utviklingstrekk i den russiske eliten med utspring i krigen i Ukraina, og vurderer utsiktene fremtiden kan bringe.
Winning the Peace: The Role of Agonistic and Adaptive Peacebuilding in Sustaining Social Cohesion in Ukraine
Denne artikkelen undersøker hvordan ukrainske fredsbyggere bidrar til å styrke sosial samhørighet i landet mens krigen pågår. Den tar for seg et initiativ som forsøker å skape dialog mellom to ulike deler av den ortodokse kirken, for å få fram ny kunnskap om hvilken rolle dialog og fredsmegling kan spille i fredsarbeid innad i Ukraina. Dialogarbeidet vurderes ut fra to teoretiske perspektiver: agonistisk fred og adaptiv fredsbygging. Innsatsen til ukrainske fredsbyggere og dialogfasilitatorer har fått lite internasjonal oppmerksomhet og støtte, selv om det planlegges omfattende gjenoppbygging av landet og store midler settes av til dette. Artikkelen peker på behovet for at det ukrainske fredsbyggingsmiljøet blir inkludert i disse prosessene, slik at gjenoppbyggingen kan gjennomføres på en måte som tar hensyn til konflikt og samtidig styrker mulighetene for en varig fred.