Nettverk for forskning på fredsoperasjoners effektivitet (EPON)
NUPI har sammen med 40 partnere over hele verden etablert et internasjonalt nettverk for å forske på fredsoperasjoners effektivitet....
Kvifor forhandle fred? Ein analyse av forhandlingsstart i den væpna konflikten i Colombia
Konflikten i Colombia har i mange tiår vore tilsynelatande uløyseleg. Trass i mange fredsforsøk har den alltid blussa opp att. I denne artikkelen forsøker eg å forklare starten på forhandlingane i 2012 mellom den colombianske staten og FARC, den største geriljagruppa i landet. Drange hevdar den fundamentale forklaringa på at dei nådde forhandlingsbordet, ligg i den militære svekkinga av FARC på 2000-talet, som gjorde at geriljagruppa gradvis såg det naudsynt, for i det minste å nå nokre av måla sine, å slutte konflikten gjennom forhandlingar. Den nest viktigaste faktoren er endringa i leiarskapet i Colombia, der den nyvalde presidenten Juan Manuel Santos i 2010 såg ei politisk løysing som mogleg og meir attraktiv enn forgjengaren og tok pragmatiske grep for å skape ein levedyktig prosess. Også tredjepartar bidrog til sjølve gjennomføringa av ein trygg og hemmeleg prosess samt til tillit til prosessen. Forhandlingsstart i 2012 vert – ved bruk av structured focused comparison – samanlikna med fredsdialogen i Caguán (1999–2002) mellom dei same partane, der partane ikkje byrja forhandlingar. Case-studiar som denne kan hjelpe oss å forstå dynamikkar bak kvifor væpna aktørar vel ei politisk løysing på ein væpna konflikt. Forhandlingsstart, som Drange analyserer, må ikkje likestillast med fredsavtale eller slutten på konflikten, men kan gje oss viktige svar på kor væpna aktørar sin motivasjon til å forhandle kjem frå, og under kva tilhøve denne motivasjonen kan bringe partane til forhandlingsbordet.
Skatt er den nye kvinnekampen
Det er nå økt oppmerksomhet omkring hvordan skatteregimer og kapitalflukt påvirker kvinners liv. I forbindelse med at kampen mot ulovlig kapitalflyt tolkes i et menneskerettighetsperspektiv, får skattespørsmål også relevans opp mot likestillingsproblematikk og kvinners rettigheter.
Colombia between peace and war : The 2018 presidential elections and the way forward
The presidential elections of 2018 are expected to have significant implications for the matter of peace, justice and conflict resolution in Colombia. Since conflict intensity rose considerably in the 1980s, presidential elections have been greatly influenced by the candidates’ approaches to the conflict and how to deal with illegal armed groups, particularly the FARC. What visions of peace do the 2018 presidential candidates have, and what could the implications be for the current peace agreement with the FARC? The candidates, rightwing and frontrunner Iván Duque and left-wing candidate Gustavo Petro, promote dissimilar visions of peace for Colombia. These reflect a deeper political polarization within the country, a key issue the next president will have to deal with.
Presidentval i Colombia – trugar det freden?
17. juni avgjorde colombianarane kven som bli landet sin neste president.
Ti år med økonomiske reformer på Cuba og vegen vidare
Kor vellykka har økonomiske reformer vore på Cuba? Og kva alternativ finst det?
Nils Klim-prisen til NUPI-forsker
«En fremragende statsviter og en ytterst velegnet rollemodell for yngre forskere.»
The potential and limits of peace agreements: Colombia and Mali
In most cases, political solutions to armed conflicts are professed by a plethora of local, regional and international actors. In practice, however, durable political solutions – typically symbolised through peace agreements – are scarce. While peace agreements may be signed, political willingness, as well as the ability to implement them, is often in short supply. Hence, many peace agreements remain words on paper, not actions in the field. This is also the case in Africa, where many conflict areas see peace agreements being signed, violated and forgotten. This article examines the 2015 peace agreement in Mali and the case of the 2016 peace agreement in Colombia. The 2015 Bamako Agreement for Mali – despite hopes to end armed violence and provide a framework for peace – has had little impact on the ground and serves to illustrate some of the limitations of peace agreements. Does the commonly considered successful case of Colombia shed light on the struggling Malian peace process? This article suggests that the Colombian peace process does provide useful insights into the challenges in Mali. This is discussed in the context of what, with whom and when to negotiate. Following this analysis, some lessons learnt are identified, along with concluding remarks on how these two cases illustrate both the potential and limits of peace agreements.
Empires, Privateering and the sea (EMPRISE)
EMPRISE fokuserer på rollen sjømakt spilte for imperie- og statsdannelsesprosesser i perioden 1500-1856....