Den norske Atlanterhavskomité: Spranget inn i fremtiden
Europa er i krig. Putins overfall på Ukraina 24. februar 2022 utgjør et vendepunkt i europeisk sikkerhet. Krigen er også et foreløpig klimaks i russisk revisjonisme, som har aner tilbake til 1990 og som ble mer markant fra 2007 og 2014. Noen så krigen komme. Fra oktober 2021 ble innsiktsfulle analytikere og aktører i etterretnings- og beslutningskretser i USA, NATO Belgia og enkelte miljøer i Norge stadig mer sikre på at det gikk mot krig. De innerste sirkler hadde tilgang til svært god etterretning. Personer i posisjon med dyp innsikt i russisk historie så med stigende uro på at Russlands blodstenkte imperietradisjon gjenoppsto, brutal og usminket – denne utrivelige uvanen hos romanover og kommunister til å fortære naboer. Beleste personer i posisjon med bred kunnskap om styresett så at det autoritære russiske regimet gikk i totalitær retning og kapslet seg inn, noe vi gjenkjenner fra andre totalitære regimer. Eksperter i det offentlige rom så ikke krig som sannsynlig, med noen unntak. Det var ikke rasjonelt, liksom. De hadde heller ikke forestilt seg at Sovjet-imperiet ville rakne. Vi ser hva vi har sett før: At eksperter er best til å forklare i ettertid at slik måtte det nødvendigvis gå. Og til å klandre politikerne for at de ikke reagerte i tide. Ingen vet hvor lenge krigen vil vare og hvor lenge Putins Russland vil forbli en paria. Man registrerer at en rekke europeiske statsledere verker etter å skape fred, flere av dem på en slik måte at de selv kan skinne. Her skal vi skue bortenfor selve krigen og ha et særlig øye til tradisjonell makt- og interessepolitikk: Hva er de langsiktige utfordringer og trusler av betydning for Norge? Hvordan bør vi innrette vår sikkerhetspolitikk og vårt forsvar? Dette er en tid med store utfordringer, men også mange muligheter. Kriser skaper muligheter. Det finnes anledning til å gjøre Norge bedre rustet til å håndtere store endringer i geopolitikk og teknologi. Vi skal dvele ved omgivelsene, spesielt Russland og nord. Vi skal drøfte Norden i NATO som sikkerhetspolitisk prosjekt. Vi skal diskutere Forsvarets design, spesielt evnen til å tenke konsistent fra tanke til handling. Og vi skal til sist fremsette fem frimodige postulater, som overskrider konvensjonell tenkning, om hva Norge vil kunne prioritere i årene fremover.
Re-imagining African—Nordic relations in a changing global order
This study asks how the special relationship between countries in Africa and the Nordic region may be affected by a changing global order, that the African-Nordic cooperation can continue to evolve and remain relevant for both regions. The meeting in Helsinki on 14 June 2022 is the 20th meeting of the forum of African–Nordic Foreign Ministers. The forum was established in 2000 between five Nordic countries and ten African countries. It was intended to emphasize the political importance of Africa and to demonstrate that Africa–Nordic relations went beyond development cooperation. The forum meets alternately and rotates among African and Nordic countries and African hosts have included Benin, Botswana, Mozambique, Nigeria, South Africa and Tanzania. The number of African countries expanded over time and now numbers around 25. The annual meeting is an opportunity to consolidate the special relationship between African and Nordic countries and creates a space where political issues of mutual concern can be discussed. As such, it has helped to broaden the African–Nordic relations beyond development cooperation and towards a more politically-oriented and interest-based strategic partnership. Beyond the annual foreign ministers meeting, the other aspect the report looks into is what the sum-total of African-Nordic bilateral relations in the areas of trade, development, peace and security and multilateral cooperation reveals about the status of the overall relationship. Africa pursues strategic partnerships that helps it to develop and strengthen the continent’s economic potential, political identity, and its role on the global stage. In this study we pay particular attention to Africa’s relationship with China, Europe, India, Russia and Turkey. One of the dominant features of Africa’s international relations has been its non-alignment. African countries have been careful to seek partnerships with many different states and regions, without being pulled into any one alliance that may prevent it from also gaining support for its development from others. Therefore, in its strategic partnerships, African countries seeks engagements that will help it to grow its economies.
Re-imagining African-Nordic relations in a changing global order
Norge og EU mot 2030
Dette prosjektet ser nærmere på utviklingen på viktige områder i forholdet mellom Norge og EU mot 2030....
The Arctic Environmental Responsibility Index: A method to rank heterogenous extractive industry companies for governance purposes
Arctic Environmental Responsibility Index (AERI) dekker 120 olje-, gass- og gruveselskaper som driver med ressursutvinning i arktiske områder i Alaska, Canada, Grønland, Finnland, Norge, Russland eller Sverige. Den er basert på en internasjonal spørreundersøkelse blant 173 medlemmer av International Panel on Arctic Environmental Responsibility (IPAER). Dataene behandles med segmented string relative ranking (SSRR)-metoden. Equinor, Total, Aker BP, ConocoPhillips og BP rangeres som de mest miljøvennlige selskapene, mens Zarubejneft, ERIELL, First Ore-Mining Company, og Stroygaz Consulting blir sett på som de minst miljøvennlige. Selskaper i Alaska har den høyeste gjennomsnitts-scoren, mens de i Russland har den laveste. Større selskaper gjør det bedre enn mindre selskaper, statskontrollerte bedre enn privateide, og olje- og gasselskaper bedre enn gruveselskaper.
Norge i stormaktspolitikken - Geopolitikk, teknologi og klima (NISP)
Vår samtid preges av endringer i geopolitisk maktdynamikk, hurtiggående teknologisk utvikling og klimaendringer. I dette forskningsprogrammet analyserer NUPI hvordan utviklingen endrer den sikkerhetsp...
Responsen på Ukraina-krigen viser en ny fellesnordisk linje i sikkerhetspolitikken
Under den kalde krigen snakket forskere om en «nordisk balanse» i sikkerhetspolitikken. Den nordiske balansen fra den kalde krigen finnes ikke lenger. Isteden er de nordiske landenes sikkerhetspolitikk – både i ordskifte og i praksis – langt likere enn før. Ennå er det for tidlig å si om krigen i Ukraina vil bidra til å samle de nordiske landene innenfor Natos rammer. Likevel: Russlands handlinger i Ukraina har satt sterke krefter og følelser i sving. De lange linjene i de nordiske landenes sikkerhetspolitikk er i spill.
The Arctic Environmental Responsibility Index: A method to rank heterogenous extractive industry companies for governance purposes
Arctic Environmental Responsibility Index (AERI) dekker 120 olje-, gass- og gruveselskaper som driver med ressursutvinning i arktiske områder i Alaska, Canada, Grønland, Finnland, Norge, Russland eller Sverige. Den er basert på en internasjonal spørreundersøkelse blant 173 medlemmer av International Panel on Arctic Environmental Responsibility (IPAER). Dataene behandles med segmented string relative ranking (SSRR)-metoden. Equinor, Total, Aker BP, ConocoPhillips og BP rangeres som de mest miljøvennlige selskapene, mens Zarubejneft, ERIELL, First Ore-Mining Company, og Stroygaz Consulting blir sett på som de minst miljøvennlige. Selskaper i Alaska har den høyeste gjennomsnitts-scoren, mens de i Russland har den laveste. Større selskaper gjør det bedre enn mindre selskaper, statskontrollerte bedre enn privateide, og olje- og gasselskaper bedre enn gruveselskaper.
Differentiated Integration and EU Outsiders: A Norwegian View
Som ikke-medlem av EU og medlem av EØS siden 1994, har Norge et unikt juridisk, politisk og praktisk forholdt til EU. Denne rapporten, som bygger på semi-strukturerte intervjuer med norske politikere og byråkrater, diskuterer hva økt fokus på "differensiering" i EU kan bety for integrerte tredjeland som Norge, spesielt innenfor utenriks-, sikkerhets-, og forsvarsfeltet.
Finlandisering og mulig finsk Nato-medlemskap
Radio intervju om finsk og svensk debatt om NATO-medlemskap. Hvordan påvirker Ukraina-krigen det sikkerhetspolitiske ordskiftet i de nordiske landene?