Space, nature and hierarchy: the ecosystemic politics of the Caspian Sea
Antropocen, menneskets tidsalder, har ført til skjerpet innsats for forvaltningen av verdens økosystemer. Disse økosystemene forholder seg ikke til landegrenser, og hundrevis av økosystemer krysser mer enn tre land og krever dermed komplekst internasjonalt samarbeid. Denne artikkelen undersøker de politiske og sosiale konsekvensene av den økende, men lite studerte, utviklingen mot grenseoverskridende økosystemsamarbeid. Ved å koble hierarkistudier i internasjonale relasjoner (IR) og politisk geografi, viser artikkelen hvordan diskursen rundt økosystemer kan binde sammen uvanlige samarbeidspartnere i områder som ellers er politisk krevende. Forfatterne hevder at «økosystemets politikk» kan skape brede hierarkier som går på tvers av både westfalske, postkoloniale og ulikhetsprinsipper som har hittil vært gjenstand for den ‘nye’ hierarkiforskningen i IR. Forfatterne illustrerer argumentasjonen ved å analysere hvordan miljøsamarbeidet rundt Det kaspiske hav har skapt et bredt hierarki som definerer og markerer regionens grenser, er blitt symbolsk for kaspisk naboskap og brukt som mal for fremtidig samarbeid i regionen. Dersom økosystemets politikk kan skape ny forståelse av rom i et ellers omstridt område som Det kaspiske hav, burde ytterligere forskning undersøke de hierarkiske konsekvensene også andre steder.
Frokostseminar: Krigen og forskningen
18. januar inviterer vi til lanseringsseminar av den nye fokusspalten i tidsskriftet Internasjonal Politikk.
PODKAST: Putin sin potensielle hovudpine: Protestane mot mobiliseringa i Nord-Kaukasus
The Mighty West, Two Empires, and the Lost Glory of Caucasus: Foreign Policy Visions in President Zviad Gamsakhurdia’s Rhetoric
This article systematically analyses the foreign policy visions of the first President of Georgia, Zviad Gamsakhurdia. Specifically, it looks at the perceptions and representations of the external space - the world, Russia/Soviet Union, West/Europe, and Caucasus - and Georgia’s role vis-à-vis these focus areas in Gamsakhurdia’s rhetoric. Using the interpretive-explanatory method of inquiry, the article scrutinises 267 statements, letters, interviews, programs, and political speeches of Gamsakhurdia, covering the period from November 1990 to December 1993. Textual analysis takes place at two levels; the article identifies recurring themes and meanings pertaining to the four focus areas and traces how and why these themes and meanings change over time. The findings show two gaps in the scholarly literature; the article challenges the predominant position that Gamsakhurdia’s stance on Moscow was overly antagonistic, and that his rhetoric was heavily informed by religious readings of international politics. The article also shows that Gamsakhurdia’s portrayal of Georgia is of a besieged country – of a country that is trapped in the Soviet Union and that is trying to end its isolation by seeking alliances abroad – first in the West and then in Caucasus.
Post Post-Sovjet, stil og opprør: Symbolikk og subversiv nasjonalisme i Gosja Rubtsjinskijs «nye Russland»
Artikkelen utforsker gatemotedesigner Gosja Rubtsjinskijs resonans blant unge russere, og det omfattende nettverket som har vokst frem under hans vinger og referer til seg selv som «det nye Russland». En diskursanalytisk lesning, med Dick Hebdiges semiotiske tilnærming som epistemologisk kontekst, belyst av innsikter fra Simon Reynolds, Michel Foucault og Michel Maffesoli, avslører en stadig dekonstruksjon av russiske myndigheters hegemoniske fortelling om russiskhet – den såkalte «putinismen». Samtidig bygger designeren opp en motkulturell form for russisk nasjonal tilhørighet, som har plass til dem som ikke føler seg hjemme i Putins nasjonale fortelling. Fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv fremstår et subkulturelt inklusivt nasjonsbyggingsprosjekt i seg selv som paradoksalt, så hvordan kan vi egentlig forstå Gosja Rubtsjinskijs «nye Russland?»
Covid-19-konspirasjonsteoriar i Putins Russland
Kreml har i ei årrekkje brukt konspirasjonsteoriar som eit styringsverktøy. Under Covid-19 pandemien blei likevel Putin-regimet sjølv offer for slike teoriar.
Slik beskrives ukrainske flyktninger i russisk presse
PODKAST: Abkhasia mellom Russland og resten av verden
Russlands «krigsnasjonalisme»: Korleis nasjonalistisk retorikk førebudde grunnen for invasjonen av Ukraina
I forkant av Russlands fullskala angrep på Ukraina fekk ulike nasjonalistiske vendingar gradvis større plass i russisk offisiell retorikk. Kva kan ein studie av regimets «krigsnasjonalisme» fortelje oss om identitetsdimensjonen til den noverande konflikten?
Siri Strand
Siri Strand er gjesteforsker ved NUPIs Senter for digitalisering og cybersikkerhet og del av Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Siri tar...