Spillet om Grønland
Personer
Grønland er enormt – nesten seks ganger så stort som Norge. Likevel bor det bare rundt 56 000 mennesker der, og byene er ikke engang forbundet med veier. Men historien om hvordan Grønland ser ut i dag, er dramatisk. Den handler om kolonialisme, villedning og storpolitikk, og om danske eksperimenter som fikk enorme konsekvenser for både barn og voksne på øya på 1900-tallet.
«Den gode kolonimakt»
For å forstå spillet om Grønland i dag, og ikke minst situasjonen grønlendere lever i 2026, er det helt nødvendig å forstå historien til denne øya som er nesten seks ganger så stor som Norge, men med en befolkning tilsvarende innbyggertallet i Tønsberg. Ikke minst er det nødvendig å forstå hvordan Danmark har navigert i Grønland-spørsmålet, særlig i FN. På midten av 1900-tallet, i en tid der de fleste andre drev med avkolonisering, spilte nemlig danskene et høyt – og tidvis skittent – spill for å beholde kolonien i Arktis.
I denne episoden av Utenrikshospitalet samles NUPI-forskerne Benjamin de Carvalho og Halvard Leira til samtale med journalist, forsker og forfatter Anne Kirstine Hermann.
Hør den direkte i nettleseren:
Eller i din foretrukne podkastspiller:
Hermann står bak boken "Imperiets børn - Da Danmark villedet FN og Grønland for å beholde sin siste koloni". Her har hun gått svært grundig til verks i arkiver i Danmark og FN, og intervjuet en rekke grønlendere som forteller om grove overtramp fra danske myndigheter, overfor både enkeltpersoner og folkevalgte.
Hvordan har danskenes selvbilde som "den gode kolonimakten" preget Grønland? Hvilken rolle har frykten for å ende opp som et bittelite land spilt inn i historiens gang? Og hvordan klarte Danmark på midten av 1900-tallet å holde både FN og representanter for folket på Grønland unna viktige opplysninger som kunne endret denne historien?
Dette, samt president Donald Trumps mulige motiver for å stramme det amerikanske grepet om øya, er noen av temaene vi er innom i denne episoden.
– Vi i Danmark har hatt en selvoppfatning av at vi var den gode kolonimakt. At vi var de som siviliserte grønlenderne, sier Hermann i podkastepisoden.
Hun beskriver hvordan danske myndigheter holdt informasjon skjult for grønlandske representanter – og manøvrerte med list i FN-systemet – for å sikre at øya forble under Københavns kontroll.
Uten Grønland, intet rike?
Men hvorfor var det så viktig for lille Danmark å beholde dette enorme, islagte territoriet?
Ifølge NUPI-forskerne Benjamin de Carvalho og Halvard Leira handler det mer om status enn om penger. Faktisk betaler Danmark rundt 4 milliarder kroner årlig i tilskudd for å holde den grønlandske økonomien flytende.
Les også:
Under et forskningsopphold på Grønland for noen år siden fikk de et ærlig svar fra en representant for den danske statsmakten:
– «Uten Grønland er Danmark bare et annet lite Benelux-kongedømme,» siterer Benjamin de Carvalho i episoden.
– Det å være en kolonimakt gjorde at man ble med i «klubben». Det ga en plass ved bordet som man ellers ikke ville hatt, forklarer de Carvalho.
Trumps arktiske drøm
Grønland er ikke lenger bare en dansk-grønlandsk sak. Donald Trumps utspill om å kjøpe, og senere åpning for å ta, øya vakte internasjonal oppsikt. Trump og hans apparat argumenterer med sikkerhetspolitikk. Grønland ligger midt i «rakettmotorveien» mellom USA og Russland, og den amerikanske administrasjonen mener kontroll over øya er avgjørende for amerikansk sikkerhet. Det de gjerne utelater, er imidlertid at amerikanerne alt har et solid fotfeste på øya, og har brukt tiden på å bygge ned denne tilstedeværelsen i de senere år.
NUPI-forskerne at Trumps motivasjon sannsynligvis handler mer om personlig prestisje og statusjag.
– Gitt Grønlands størrelse på kartet, tror jeg ikke at det å være den presidenten som for første gang på 100 år utvider det amerikanske territoriet dramatisk, er en status Trump ville la gå fra seg, sier de Carvalho.
Et folk i klem
Mens stormaktene søker status, og kanskje mineraler, står det grønlandske folket i en komplisert skvis mellom ønsket om uavhengighet, i noen grad sinne overfor Danmark, og behovet for økonomisk trygghet. Historien er preget av dype traumer, forklarer Hermann.
– Det er en realisme på Grønland om at selvstendighet uten en form for tilknytning til en større makt ikke er realistisk akkurat nå.