Not so unique after all? Urgency and norms in EU foreign and security policy
EUs globale strategi setter «prinsipiell pragmatisme» i kjernen av EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dette har også blitt fremmet for å fjerne gapet mellom prat og handling. Likevel har konseptet blitt mye kritisert og tolket som borte fra å gjøre unionens "organiserte hykleri" mindre iøynefallende. Ved å utforske sentrale EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske strategier og politikk implementert det siste tiåret, antyder denne artikkelen at et visst mønster for når EU handler normativt og når det handler strategisk kan identifiseres. Mens den overordnede ambisjonen fortsatt er å fremme en mer normativ politikk, også når det kommer til en betydelig økonomisk kostnad, er det en grense for hvordan den er villig til å gå. Bevis tyder på at når EU står overfor en situasjon som oppfattes som presserende, blir EU mer utsatt for å implementere politikk som er i strid med EUs egne prinsipper.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: South Sudan
Uforutsigbare årlige variasjoner i ekstreme værhendelser, som flom og tørke, påvirker landbruksavhengige lokalsamfunn og pastoralistiske mobilitetsmønstre. Slike endringer kan forsterke risikoen for spenninger mellom gjetere og bønder, ofte i forbindelse med jord, beite og vann. Transhumance, inkludert migrasjon over landegrenser fra Sudan gjennom Øvre Nilen Greater Upper Nile, forverrer spredningen av veterinærsykdommer og bidrar til ødeleggelse av miljøet og konkurranse om knappe ressurser. Kvinner og jenter fortsetter å bære byrden av de negative konsekvensene av klimaendringer; Kvinneledede husstander er spesielt utsatt. Klimarelaterte husdyrtap forsterket av allerede eksisterende rivalisering øker risikoen for storfeangrep, noe som kan utløse gjengjeldelse, konflikt i lokalsamfunnet, fordrivelse, forsterket rivalisering mellom lokalsamfunn og dannelse av væpnede grupper.
Making Sense of the European Side of the Transatlantic Security Relations in Africa
Denne artikkelen tar sikte på å undersøke transatlantiske sikkerhetsrelasjoner i Afrika: Hvordan kan de karakteriseres? Har de blitt svekket eller styrket i løpet av det siste tiåret? Hvordan kan denne utviklingen forklares? Ettersom NATO hittil ikke har vært tungt engasjert på det afrikanske kontinentet, synes det fornuftig å ta for seg forholdet mellom EU og USA. Afrika har vært et bekymringsmoment for EU (og dets medlemsland) i flere tiår grunnet geografisk nærhet og historiske bånd. Afrika har imidlertid siden 2001 fått økt sikkerhetspolitisk betydning for både Europa og USA, dette grunnet internasjonal terrorisme og (for Europa) hensyn til migrasjonsstrømninger. Frankrike har fra europeisk side vært den dominerende aktøren, noe som har gjort det transatlantiske sikkerhetssamarbeidet i Afrika hovedsakelig om fransk-amerikanske relasjoner. Frankrikes ledende rolle i Europas sikkerhets- og forsvarsengasjement, med stadig økende tilslutning fra andre EU-land og tilknyttede ikke-medlemmer, medfører et bilateralt forhold som handler om mer enn bare samarbeid mellom to stater. Ved å anvende et rammeverk som tar høyde for EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, en prosess som i økende grad bærer preg av en differensiert og fleksibel integrasjon med fransk ledelse, må utviklingen av det fransk-amerikanske samarbeidet i Afrika forstås som et uttrykk for en bredere transatlantisk allianse i regionen.
Ståle Ulriksen
Ståle Ulriksen hadde en bistilling på NUPI i forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar.Forskningsområdet hans dreier seg rundt forsvars- og sikke...
Banafsheh Ranji
Banafsheh Ranji var forsker i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling i 2022.
Asha Ali
Asha Ali var rådgiver hos NUPI fram til sommeren 2024. Hun arbeidet i forskergruppen for fred, konflikt og utvikling.
Climate, Peace and Security: Sudan
Sudan er sterkt utsatt for klimaendringer. Som et av verdens minst utviklede land, samvirker ekstremvær, tilbakevendende flom og tørker og skiftende nedbør med andre sårbarheter – som nedbrytelse av økosystemer, uholdbar landbrukspraksis, naturressursknapphet og ressursbaserte konflikter – og begrenser samfunnets kapasitet til å takle og tilpasse seg klimaendringer. De økonomiske konsekvensene av COVID-19, pågående politisk ustabilitet (ytterligere forverret av militærkuppet i oktober 2021), og økende inflasjon svekker statens og samfunnets motstandskraft, levebrød og matsikkerhet. • Økende temperaturer, nedbørsvariasjoner og tørker og flom påvirker landbruket, levebrød og matsikkerhet negativt. Spesielt de negative effektene av klimaendringer, kombinert med kjønnsbaserte forskjeller i naturressursstyring, fremhever de klimarelaterte sikkerhetsrisikoene for kvinner og jenter. • Høye nivåer av fordrivelse skjerper humanitære behov og sårbarhet for virkningene av klimaendringer; skiftende migrasjonsmønstre som svar på endret ressurstilgjengelighet kan øke risikoen for lokale konflikter i enkelte områder
Finland og Sverige inn i NATO? Veien dit og konsekvenser.
I midten av mai skjer det en rekke avklaringer i begge våre naboland som kan lede til en felles annonsering om ønsket NATO medlemskap. Dersom Finland og Sverige sender en formell NATO-søknad, vil det utløse en todelt prosess. Sikkerhetsgarantien i NATO-traktatens Artikkel V er ikke gyldig før samtlige 30 medlemsland har ratifisert søknaden, og tiltak for å beskytte Finland og Sverige i mellomfasen er drøftet med NATO, USA og europeiske stormakter. Finsk og svensk medlemskap vil være en historisk styrking av NATO, både politisk og militært. Å inkludere Finland og Sverige i NATO vil føre til omfattende endringer i norsk forsvarsplanlegging og totalforsvarskonsept.