Telecommunications: the underlying transport means for services exports
India har en tjenestebasert eksportsektor som er sterkt avhengig av telekommunikasjon for å nå eksterne markeder. Eksportbedriftene er konsentrert i Bangalore og Mumbai som har gode bredbånd- og satelittforbindelser. India ligger imidlertid langt etter andre mellominntektsland i bredbåndsdekning når vi betrakter nasjonale gjennomsnitt. En ny nasjonal digital kommunikasjonsplan har universell bredbåndtilgang og utvikling av nye esporttjeneser i skyen som målsetning. Rapporten viser at denne planen inneholder virkemidler som beskytter loakal produksjon av utstyr til tele-sektorren, krever data lokalisering og selskapene som tilbyr datatjenester er forpliktet til å gi myndighetene tilgang til data. Samlet kan disse virkemidlene fordyre utbyggyng av bredbånd og gjøre skytjenestene mindre attraktive. Rapporten viser at eksport av datatjenester og andre forretningstjenester øker med bredbåndstettheten, og er spesielt viktig for eksport til fjerne markeder.
Localising ‘radicalisation’: Risk assessment practices in Greece and the United Kingdom
This article juxtaposes anti-radicalisation policy in the United Kingdom, one of the pioneers in the field, with Greece, one of the latecomers. Drawing on localisation theory, our aim is to understand how ‘common knowledge’ of radicalisation and counter-radicalisation has materialised in the United Kingdom and Greece by exploring the development and use of radicalisation-related risk and vulnerability assessment tools. We argue that the radicalisation ‘knowledge’ was localised more seamlessly in the United Kingdom, which can be attributed to the country’s ‘norm producer’ status on the field of European counter-radicalisation. By contrast, the ‘knowledge’ was subjected to significant ‘re-framing’ and ‘stretching’ to fit with the Greek context. This is associated with the country’s ‘norm adopter’ status on the field of European counter-radicalisation, as well as with a ‘spill-over effect’ from a national context of deeply polarising and contentious counter-terrorism policies. We maintain that these localisation processes reveal two distinct assemblages of governing radicalisation.
Staten, barnevernet og utenrikspolitikken. Fra indre anliggende til internasjonal konfliktsone
Norske diplomater bruker mye tid og ressurser på å håndtere internasjonal kritikk av norsk barnevern. Barnevernssaker kan bli utenrikspolitikk når kritikken fremmes i bilaterale fora eller autoritative institusjoner utfordrer Norges omdømme som foregangsland i barne- og familiepolitikken. Vi kartlegger først kritikken, før vi ser på UD og norske diplomaters håndtering av slike saker. Til slutt diskuterer vi hvorfor norske begrunnelser knyttet til «barnets beste» kan skjerpe konflikten heller enn å dempe den.