Gender equality in global climate governance
Likestilling mellom kjønnene er nå formelt forankret i global klimastyring. I praksis preges imidlertid klimapolitikken av en delt agenda. Utviklede land har en tendens til å prestere bedre når det gjelder kjønnsbalansert deltakelse i klimaforhandlinger, mens utviklingsland mer konsekvent integrerer kjønnsperspektiver i sine forpliktelser under FNs rammekonvensjon om klimaendringer, de nasjonalt fastsatte bidragene (Nationally Determined Contributions - NDCs). Dette skillet drives av forskjeller i insentiver, finansieringsstrukturer og hvordan land bruker sine NDC-er. For mange utviklingsland er integreringen av kjønn i klimapolitikken nært knyttet til tilgang til internasjonal klimafinansiering, og til å demonstrere samsvar med forventningene fra givere. For utviklede land blir likestilling ofte ivaretatt gjennom nasjonale politiske rammeverk, men det er mindre synlig i internasjonale klimaforpliktelser. Resultatet er en fragmentert tilnærming der deltakelse og politikk utvikler seg hver for seg, noe som begrenser effektiviteten av kjønnsresponsiv klimahandling og reduserer mulighetene for felles læring på tvers av land.
Strategic Climate Balancing: What the International Community Can Do as the United States Steps Back
USAs tilbaketrekning fra internasjonale klimainstitusjoner under den andre Trump-administrasjonen er en alvorlig utfordring for den globale klimastyringen. Gitt omfanget av amerikanske utslipp og den systematiske nedbyggingen av føderal klimakapasitet, kan det internasjonale samfunnet ikke regne med en politisk kursendring i Washington. Denne policy brief-en fremmer en strategi for «klimabalansering» – en tilnærming som søker å opprettholde avkarbonisering ved å arbeide utenom den føderale amerikanske regjeringen.
The Evolution of African Armies: From Indigenous and Colonial Forces to Modern Military Forces
Denne boken undersøker hvordan afrikanske hærstyrker i post-konfliktsamfunn utvikler seg og tilpasser seg nye og fremvoksende trusler. De siste årene har flere høyt komplekse væpnede konflikter bidratt til kronisk ustabilitet og sårbarhet i en rekke afrikanske stater og regioner. Boken utforsker flere sentrale casestudier for å vurdere denne utviklingen, utplasseringen og bruken av afrikanske hærstyrker i ulike konfliktsituasjoner. Særlig undersøkes det hvordan afrikanske stater har benyttet seg av bilaterale partnerskap, deltakelse i internasjonale fredsbevarende operasjoner og militær opplæring for å styrke sikkerhets- og militærkapasiteten som et virkemiddel mot både nye og eksisterende trusler på hjemmebane. Boken stiller spørsmål ved vår tidligere og nåværende kunnskap om afrikanske hærstyrker, og argumenterer for at dagens utviklingstrekk nødvendiggjør en revurdering av etablerte forståelser – gitt de omfattende oppgavene disse styrkene settes til å løse. Mot denne bakgrunnen søker boken å utforske hvordan man kan investere i afrikanske hærstyrker på måter som bidrar positivt til utvikling og bærekraftig fred på kontinentet. Ved å samle verdifulle empiriske innsikter og kritiske perspektiver på moderne afrikanske hærstyrkers utvikling, vil denne boken være viktig lesning for internasjonale og nasjonale aktører i politikken, samt for forskere som arbeider med afrikansk politikk, konflikt, sikkerhet, fredsbevarende operasjoner, internasjonale relasjoner og bærekraftig utvikling.
Sikkerhet i nord: nordisk forsvarssamarbeid på tvers av Østersjøen, Arktis og Nord-Atlanteren
Hvordan ser det nordeuropeiske sikkerhetslandskapet ut i dag, og hva er det egentlig som driver de nordiske landene tettere sammen i forsvarsspørsmål? På dette seminaret besøker postdoktor Gabriella Gricius NUPI for å presentere sin kommende bok om akkurat dette.
Russland i nord: svekket eller styrket?
Hva skjer med Russland i nord etter fire år med krig? FNI-forskere ser nærmere på utviklingen i russisk Arktis, hvor energi, fiskeri, sikkerhet og forholdet til Kina får stadig større betydning, også for Norge.
The EU and the Geopolitics of the Oceans
Norsk senter for geopolitikk: Alf Håkon Hoel (UiT) og Linda S. Dahlberg (UiT) analyserer EUs rolle som havgeopolitisk stormakt. Med 22 maritime medlemsland og over fem millioner km² havområder i Europa er EU en betydelig aktør til havs – men med svært ulik innflytelse avhengig av region. Mens Østersjøen er nærmest et EU-hav, er EU-landene i mindretall blant kyststatene i Middelhavet. Forfatterne belyser også pågående initiativer som den europeiske havpakten, Arctic Policy og Horizon Europe, og diskuterer hvordan disse berører Norge som EØS-land og havnasjon i nord.
Statslederens nye klær
Hvorfor og hvordan har klær betydning for statslederens daglige virke? Dette kapitlet utforsker hva statslederes klær er og gjør i internasjonal politikk.
Frokostseminar: Etterkrigsvalg i Ukraina - utfordringer og forutsetninger
Dette seminaret vil diskutere de juridiske, operative, sikkerhetsmessige og samfunnsmessige aspektene ved forberedelse til valg i Ukraina.
Kinesisk infrastrukturmakt og dets alternativer i et globalt landskap i endring
Dette seminaret bygger på fem års forskning og undersøker Kinas Belt and Road Initiative og dets alternativer, fra Europa og Latin-Amerika til Sørøst-Asia og MENA-regionen.