Assessing the Effectiveness of the African Union Mission in Somalia (AMISOM)
Denne rapporten vurderer i hvilken grad den afrikanske unions fredsoperasjon i Somalia (AMISOM) har oppnådd sine nåværende strategiske mål og hvilken innvirkning, om noen, misjonen har hatt på en bredere politisk og sikkerhetsmessig dynamikk i Somalia.
How effective is policing in protecting civilians in peace operations? Lessons from the UN Mission in South Sudan
Politiarbeid, som en styringstjeneste, er en del av en flerdimensjonal fredsoperasjon som er utplassert for å svare på konflikter og andre kriser. Det bidrar til å forhindre tilbakefall av konflikter, bygge bærekraftig fred, sikre rettssikkerhet og rettferdighet, beskytte og fremme menneskerettigheter og beskytte sivile. I ulike rapporter og resolusjoner anerkjenner FN politiets uvurderlige rolle i internasjonale fredsintervensjoner. Denne monografien analyserer effektiviteten av politiarbeid for å beskytte sivile i tilfellet med FN-misjonen i Sør-Sudan. Den angir lærdom og utsikter for å forbedre effektiviteten til politiarbeid i fredsoperasjoner for å beskytte sivile.
A quest to win the hearts and minds: Assessing the Effectiveness of the Multinational Joint Task Force
I januar 2015 autoriserte den afrikanske union Multinational Joint Task Force (MNJTF) som en regional sikkerhetsordning av Lake Chad Basin Commission (LCBC) for å håndtere trusselen fra Boko Haram (BH) i Lake Chad-regionen. Dens mandat inkluderer ansvaret for å sikre et trygt og sikkert miljø i områdene som er berørt av BH-opprøret, redusere voldelige angrep mot sivile, legge til rette for stabiliseringsprogrammer i Lake Chad regionen, tilrettelegge for humanitære operasjoner og gi bistand til berørte befolkninger. For å oppnå sitt mandat, gjennomfører MNJTF både kinetiske og ikke-kinetiske operasjoner. Mandatet har blitt fornyet årlig siden 2015, og i desember 2022 fornyet AU sitt mandat for ytterligere 12 måneder. Denne rapporten vurderer effektiviteten til MNJTF i å levere på sine tre mandatprioriteringer for å generere anbefalinger. Det er viktig å merke seg at AUs freds- og sikkerhetsråd (PSC) fornyet mandatet til MNJTF tidligere enn forventet, og som et resultat gir denne rapporten refleksjoner om hvordan man kan forbedre effektiviteten av oppdraget fremover.
UN Peacekeeping Operations at a Crossroads: The Implementation of Protection Mandates in Contested and Congested Spaces
Beskyttelse av sivile er fortsatt et kritisk trekk ved FNs fredsbevarende operasjoner, og tilbyr unik støtte til befolkninger i faresonen i skjøre og sviktende stater, med fokus på langsiktig stabilitet og fred. Vertsnasjoner engasjerer imidlertid i økende grad støtte fra bilateralt utplasserte styrker og private militærkontraktører for å oppnå militære og sikkerhetsmessige mål, ofte på bekostning av eksisterende fred og diplomatiske prosesser og menneskerettigheter. Tilpasning og respons til disse skiftende miljøene er avgjørende for FN-oppdragene når det gjelder å beholde deres relevans og realisere deres pålagte beskyttelsesmål. Dette krever forbedret støtte og ressursallokering og forbedret utnyttelse av eksisterende ressurser. Med utgangspunkt i dybdeintervjuer og samtaler med representanter for FNs fredsbevarende operasjoner og FNs hovedkvarter, utforsker denne rapporten utfordringer og muligheter i implementeringen av beskyttelsesmandater for fire flerdimensjonale fredsbevarende operasjoner, nemlig MINUSCA, MINUSMA, MONUSCO og UNMISS. Det gir innsikt i kontekstuelle utfordringer som oppstår fra flyktigheten i miljøene de jobber i og interne utfordringer knyttet til den komplekse naturen av felles implementering av sivile, militære og politibeskyttelsesaktiviteter. Gitt korsveien FNs fredsbevarende operasjoner befinner seg ved, gir rapporten fremtidsrettede anbefalinger og oppfordrer til refleksjon og fleksibilitet for å støtte økt engasjement i sentrale beskyttelsesspørsmål som er integrert i internasjonal fred og sikkerhet.
Shifting from External Dependency: Remodelling the G5 Sahel Joint Force for the Future
Etter et tiår med kamp mot jihadistiske og voldelige ekstremistgrupper i Vest-Afrika, har Frankrike startet restruktureringen og flyttingen av sitt største utenlandske militæroppdrag i Sahel med en kunngjøring om tilbaketrekking av Operasjon Barkhane (den franske militære antiterrorintervensjonen) fra Mali. Utgangen i løpet av de kommende månedene kan bety et viktig skifte av vestlige militæroperasjoner i Mali og Sahel. Frankrikes utplassering i Sahel ble opprinnelig utløst av aktivitetene til tuareg-separatister i den nordlige delen av Mali. Islamske ekstremister nært knyttet til Al-Qaida utnyttet situasjonen, grep Nord-Mali og spredte aktivitetene deres sørover i 2012. Til tross for franske antiterroroperasjoner ble ustabiliteten verre, og islamister kontrollerte store deler av det nordlige og sentrale Mali, deler av Burkina Faso, og vestlige Niger. G5 Sahel Joint Force (G5S-JF) ble opprettet for å møte de daglige utfordringene med terrorisme og transnasjonal organisert kriminalitet blant de fem medlemslandene (Burkina Faso, Tsjad, Mali, Mauritania og Niger) . For en styrke støttet av tre FNs sikkerhetsråds resolusjoner 2359 (2017), 2391 (2017) og 2480 (2019); og med en styrke på 5600 soldater organisert rundt tre sektorer, har dens operasjonelle suksesser vært en blandet bagasje (ti felles grenseoperasjoner). Operasjon Barkhane sammen med European Union Training Mission Mali (EUTM), Capacity Building Mission i Mali (EUCAP Sahel Mali) og Niger (EUCAP Sahel Niger) og FNs flerdimensjonale integrerte stabiliseringsmisjon i Mali (MINUSMA), har forbedret den operative beredskapen og evnene til G5 Sahel gjennom veiledning, opplæring og finansiering av fellesstyrkeoperasjonene. I tillegg har disse eksterne operasjonene, spesielt Barkhane, støttet aktivitetene til G5S-JF ved å tilby etterretning, støtte logistikk og felles planlegging, gi luft- og luftstøtte og engasjere seg i medisinsk evakuering. Til tross for dette har Joint Force slitt med svak etterretning, mangler i utstyr, begrensede luftkapasiteter og mangel på rask respons, noe som alltid hindrer operasjonell effektivitet. Joint Force representerer et essensielt skritt mot å adressere ustabiliteten som påvirker Mali og det bredere Sahel, men foreløpig har G5S-JF ikke vært i stand til fullt ut å demonstrere sin effektivitet som styrke til tross for betydelig støtte fra giverland som Frankrike. Dessuten er det usikkert hvordan Malis tilbaketrekning fra Joint Force vil påvirke den overordnede strategien til G5S-JF og dens bærekraft fremover, spesielt gitt Malis nylige kunngjøring om å trekke seg fra G5 Sahel. Avgangen til Barkhane, sammen med Takuba og andre europeiske arrangementer fra Mali, reiser mange ubesvarte spørsmål om finansiering, operativ kapasitet og politisk samarbeid mellom de andre medlemslandene i Joint Force. Selv om Frankrike har gjentatt at de vil fortsette å støtte fredsbevarende styrker som tjener under MINUSMA; og maliske tropper som fortsetter å kjempe mot islamsk voldelig ekstremisme etter tilbaketrekningen av Barkhane, vil ikke responstiden på jihadistiske angrep og aktiviteter innenfor malisk territorium være den samme. Uten Barkhane vil G5S-JF kjempe for å beskytte sivile, evakuere soldater som trenger medisinsk hjelp, og støtte effektiv felles planlegging og koordinering av G5S-JF og etterretningsdeling - som har vært medvirkende til kampen mot jihadister. For å møte nye utfordringer, forbedre evnen til G5S-JF og opprettholde støtten, foreslår denne rapporten fire mulige alternativer som kan fylle gapet som følge av det nåværende sikkerhetsvakuumet som skapes etter den mulige tilbaketrekkingen av noen av de eksterne militærstyrkene fra Mali , og Mali selv fra G5S-JF. For å komme frem til disse foreslåtte alternativene, legges det vekt på regionale perspektiver, som trekker på afrikanske rammer og bruk av afrikanske ressurser, erfaring, evner og forståelse. Rapporten argumenterer for at dette vil tillate bedre eierskap og tettere nærhet til problemene, og sikre at internasjonale partnere ikke dikterer hvordan regionen og Den Afrikanske Unions (AU) medlemsland (MS) skal løse utfordringer.
UNITAMS Mandate Renewal Study: Fostering a Process of Trust and Inclusivity
FNs integrerte overgangshjelpsmisjon i Sudan (UNITAMS) ble opprettet 3. juni 2020 under FNs sikkerhetsråds (UNSC) resolusjon 2524 for å støtte Sudan under overgangen til demokratisk styre, og den ble fornyet året etter gjennom SC 2579(2021). UNITAMS ble unnfanget og designet for å svare på nye og langvarige problemer i Sudan: den politiske overgangsprosessen som begynte med desemberrevolusjonen i 2018 og arven etter væpnede konflikter. Oppdragets mandat anerkjenner eksplisitt de negative effektene av klimaendringer på stabiliteten i Sudan og understreker behovet for hensiktsmessig risikovurdering og risikostyringsstrategier. Likevel, siden vedtakelsen av misjonens mandat i juni 2020 og fornyelsen i juni 2021, har Sudans politiske, sikkerhetsmessige og økonomiske situasjon blitt betydelig forverret. Et forsøk på militærkupp i september 2021, etterfulgt av et vellykket statskupp 25. oktober 2021, har ytterligere forverret Sudans politiske krise, økt usikkerhet, undergravd økonomien og resultert i avbrudd i bilateral og internasjonal finansiering – alt midt i den pågående pandemi. Denne raskt skiftende politiske, sikkerhetsmessige og økonomiske konteksten har plassert UNITAMS i en svært delikat posisjon i forhold til vertsregjeringen. Det har krevd at UNITAMS fokuserer en betydelig del av sin oppmerksomhet på gode embeter og diplomati, slik at den, sammen med Den afrikanske union (AU), Intergovernmental Authority on Development (IGAD), og andre internasjonale partnere og sudanesiske interessenter, kan støtte en prosess sikte på å bringe Sudans overgang tilbake på sporet. Mens UNITAMS-mandatet forblir relevant og tilstrekkelig, må misjonen fortsatt gis fleksibilitet til å tilpasse fokuset til den raskt skiftende dynamikken på bakken. UNITAMS’ gode kontorers rolle bør forbli i sentrum for misjonens innsats i løpet av neste mandatperiode, og hjelpe sudanesiske interessenter med å finne et inkluderende politisk oppgjør som kan sikre en overgang til demokratisk styre på mellomlang til lang sikt. Samtidig bør misjonen fortsette sitt arbeid til støtte for sine andre mål og prioriteringer, inkludert beskyttelse av sivile, gjennomføring av fredsavtalen, og rådgivning og kapasitetsbygging, særlig knyttet til rettsstatssektoren. Misjonen bør styrke sitt fokus på og evne til å integrere klimarelaterte sikkerhetsrisikoer i sitt analytiske arbeid, spesielt når det gjelder å støtte lokal konfliktforebygging, demping og forsoningsarbeid for å forhindre interkommunal vold. Selv om det har vært betydelige fremskritt i å styrke samarbeidet mellom FN, AU og IGAD, må opprettholdelse og opprettholdelse av partnerskapet fortsatt være en nøkkelprioritet i misjonens arbeid for å fremme regional stabilitet.
Russiskspråklige i Estland: En minoritet uten agens
Denne artikkelen utforsker forholdene til den russisk-språklige minoriteten i Estland, og hvordan utviklingen av disse forholdene er et produkt av et samspill mellom den nasjonaliserende staten, den russisk-språklige minoriteten, minoritetens «hjemland» og det internasjonale samfunnet; et rammeverk som har blitt kalt et kvadratisk samspill («quadratic nexus») av David J. Smith, og som er en videreføring av teoriene til Rogers Brubaker. Denne artikkelen fremlegger en oppdatert empirisk analyse av påvirkningen til den kvadratiske dynamikken på estiske minoritetsforhold, da Russlands fullskalainvasjon av Ukrainia i 2022 har forskjøvet maktbalansen mellom aktørene i Smiths samspill. Resultatet av denne omveltningen er at forholdene til den russisk-språklige minoriteten i all hovedsak er bestemt av den nasjonaliserende staten, under innflytelse av russisk aggresjon. Den russiske føderasjonen har gjort beskyttelsen av minoritetsrettigheter i Estland stadig vanskeligere ved å presse den estiske politiske eliten til å innta en stadig mer konservativ holdning i nasjonalitetspolitikk som en respons til den oppfattede trusselen fra deres nabo i øst, i tillegg til å forsterke det internasjonale samfunnets likegyldighet til minoritetsrettigheter i Estland. Dette, kombinert med de sosioøkonomiske forholdene til den russisk-språklige minoriteten, har ledet til at den står igjen nærmest maktesløs.
Deterrence and (Re)assurance in the High North – Finland and Norway Compared
- Finland og Norge er begge nabostater til Russland og har lignende avskrekkings- og forsvarsstrategier. - Finlands geopolitiske posisjon som en nabostat er hovedsakelig definert av den lange landegrensen til Russland, og Norge er i større grad en maritim nabostat. - Norge grenser til det russiske militærkomplekset i nord, og har en mer beskyttet strategisk dybde lengre sør som er viktige bakområder for støtte til militære operasjoner i hele den nordiske regionen. - Geografi er en faktor som påvirker Norge og Finlands forskjellige tilnærminger til utenlandsk militær aktivitet nær grensen til Russland. I tillegg er nærhet til russiske kjernefysiske styrker og testområder viktige faktorer.
Building peace through a sustainable environment
Hvorfor bør vi koble miljø sammen med fred og konflikt? Er det muligheter for samarbeid om klima og miljøspørsmål i en verden med økt geopolitisk...