Frukostseminar: Kva kan vi gjere for fred og tryggleik i ein ny æra med kompleks risiko?
Velkommen til lansering av den superaktuelle rapporten «Environment of Peace»!
Kvar går vegen vidare for europeisk helsesamarbeid etter pandemien?
Sidan det globale utbrotet av koronaviruset i 2020 har EU tatt grep for å styrkje den felles helseberedskapen og krisehandteringsevna i Europa. Kva endringar gjer EU for å førebu Europa på neste pandemi? Og kva konsekvensar har dette for Noreg?
Responsen på Ukraina-krigen viser en ny fellesnordisk linje i sikkerhetspolitikken
Under den kalde krigen snakket forskere om en «nordisk balanse» i sikkerhetspolitikken. Den nordiske balansen fra den kalde krigen finnes ikke lenger. Isteden er de nordiske landenes sikkerhetspolitikk – både i ordskifte og i praksis – langt likere enn før. Ennå er det for tidlig å si om krigen i Ukraina vil bidra til å samle de nordiske landene innenfor Natos rammer. Likevel: Russlands handlinger i Ukraina har satt sterke krefter og følelser i sving. De lange linjene i de nordiske landenes sikkerhetspolitikk er i spill.
Central Asia is a missing link in analyses of critical materials for the global clean energy transition
The energy transition is causing a surge in demand for minerals for clean energy technologies, giving rise to concerns about the sources and security of supplies of critical materials. Although Central Asia was one of the Soviet Union's main sources of metals and industrial minerals, it has been forgotten in contemporary global critical materials analyses. Here we review the Central Asian mineral resource base and assess its current and potential contributions to global supply chains. We find that the importance of Central Asia lies mainly in the diversity of its mineral base, which includes mineable reserves of most critical materials for clean energy applications. This renders the region important in mineral economics, security of supply, and geopolitical perspectives alike. In sum, Central Asia is likely to become a new hotspot for mineral extraction and a major global supplier of selected critical materials for clean energy technologies.
Local and Global Aspects of Coal in the ASEAN Countries
De siste tiårene har kullutvinning og kullkraft vokst raskt i Sørøst-Asia. Kull spiller en stadig mer dominerende rolle i regionale energisystemer, svekker energisikkerheten i alle landene i regionen bortsett fra Indonesia, undergraver nasjonalt bestemte bidrag (NDCer) til Paris-avtalen, og forsterker eksisterende politiske motsetninger. Forbruk av kull har velkjente konsekvenser for folkehelse, landbruk, vannsikkerhet og økonomi. Mange av disse blir forsterket i Sørøst-Asia, som er tettbefolket og har lite vind og dyrkbar jord. Paradoksalt nok fører det kortsiktige fokuset på å holde kostnader nede til betydelig langsiktig økonomisk risiko, fordi prisen på fornybar energi stadig faller, mens ASEAN-landene fortsetter å investere i kullkraft.
The Arctic Environmental Responsibility Index: A method to rank heterogenous extractive industry companies for governance purposes
Arctic Environmental Responsibility Index (AERI) dekker 120 olje-, gass- og gruveselskaper som driver med ressursutvinning i arktiske områder i Alaska, Canada, Grønland, Finnland, Norge, Russland eller Sverige. Den er basert på en internasjonal spørreundersøkelse blant 173 medlemmer av International Panel on Arctic Environmental Responsibility (IPAER). Dataene behandles med segmented string relative ranking (SSRR)-metoden. Equinor, Total, Aker BP, ConocoPhillips og BP rangeres som de mest miljøvennlige selskapene, mens Zarubejneft, ERIELL, First Ore-Mining Company, og Stroygaz Consulting blir sett på som de minst miljøvennlige. Selskaper i Alaska har den høyeste gjennomsnitts-scoren, mens de i Russland har den laveste. Større selskaper gjør det bedre enn mindre selskaper, statskontrollerte bedre enn privateide, og olje- og gasselskaper bedre enn gruveselskaper.
Fossil Fuels in Central Asia: Trends and Energy Transition Risks
This data article provides an overview of fossil fuel trends in Central Asia from 2010 to 2019. Data on the production, consumption, export and import of coal, natural gas and oil are summarised for Kazakhstan, Kyrgyzstan, Tajikistan, Turkmenistan and Uzbekistan. While promoting renewable energy, Central Asia continues to rely on and expand the use of coal, natural gas and oil with no major phase-out plans yet on the horizon.
Rebel governance? A literature review of Boko Haram and the Islamic State in West Africa Province
Litteraturen om hvordan opprørere styrer har fundamentalt utfordret ideen om at "styring" er det eneste privilegiet til "de styrende". Til tross for viktige fremskritt det siste tiåret, har studier i stor grad adressert opprøreres styring fra en "institusjonalistisk" tilnærming. Denne gjennomgangen søker å gå utover en slik tilnærming, ved å forstå "styring" som "hele settet med praksiser og normer som styrer dagliglivet i et spesifikt territorium". Denne studien gjør en grundig litteraturgjennomgang av Boko Haram og den islamske staten i Vest-Afrika (ISWAP), og analyserer fem uavhengige variabler som former opprørsstyringen nord-øst i Nigeria og i Niger: illegitim statspraksis, motstandskraft og samhold i samfunnet, eksterne motopprørsaksjoner, 'big men' og ideologi.
Differentiated Integration and EU Outsiders: A Norwegian View
Som ikke-medlem av EU og medlem av EØS siden 1994, har Norge et unikt juridisk, politisk og praktisk forholdt til EU. Denne rapporten, som bygger på semi-strukturerte intervjuer med norske politikere og byråkrater, diskuterer hva økt fokus på "differensiering" i EU kan bety for integrerte tredjeland som Norge, spesielt innenfor utenriks-, sikkerhets-, og forsvarsfeltet.
Heading Forward in Response to Crisis: How the Ukraine Crisis Affected EU Maritime Foreign and Security Policy Integration
Dette kapittelet diskuterer virkningen av Ukraina-krisen på EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske integrasjon. Det argumenteres for at EU har reagert på Russlands aggresjon ved å utdype samarbeidet i områder som ikke er direkte knyttet til Ukraina. To tilfeller er med liten sannsynlighet for å bli berørt av Ukraina-krisen blir analysert: EUs maritime sikkerhetsstrategi og EUs arktiske politikk. I begge disse tilfellene ble enighet mellom EUs medlemsland om å vedta en felles EU-politikk hovedsakelig drevet av Russlands annektering av Krim i 2014. Denne krisen fungerte som et kritisk punkt, og flyttet EUs sikkerhetspolitikk til toppen av EU-agendaen og påvirket motvillige medlemslands holdninger til fordel for å danne felles politikk. På det utenrikspolitiske området utløser krise mer integrasjon ettersom EUs medlemsland reaktivt søker å møte felles utfordringer.