En norsk refleksjon om menneskelig sikkerhet i en geopolitisk tid i endring
Hvilke innsikter kan tradisjonen om menneskelig sikkerhet gi oss når vi skal tilpasse forståelsen av nasjonal og global sikkerhet til et geopolitisk landskap i rask endring?
Resiliens, fredsbygging og forebygging av voldelig ekstremisme: Et komplekst system-perspektiv på varig fred
Hvordan kan resiliens og fredsbygging bidra til å håndtere de underliggende årsakene til voldelige ekstremisme? Dette seminaret markerer den norske lanseringen av en ny bok som utforsker nettopp denne problemstillingen.
Sanksjonene mot Russland: Hvordan påvirker de krigen – og russisk økonomi?
Over et tiår med vestlige sanksjoner har gjort økonomi til en sentral front i krigen mot Ukraina, men hvor stor effekt har tiltakene egentlig hatt?
Protection of critical infrastructure in Norway – factors, actors and systems
Hovedmålet med denne artikkelen er å undersøke hvordan spørsmålet om beskyttelse av kritisk infrastruktur behandles i Norge. For å besvare dette, tar artikkelen for seg to viktige delspørsmål: Hva forstås, i dagens historiske og særnorske kontekst, som sentrale elementer i nasjonal kritisk infrastruktur? Og hva er den nåværende forståelsen av risikoene og truslene denne infrastrukturen må beskyttes mot? Artikkelen bygger på en grundig kvantitativ og kvalitativ analyse av offisielle norske dokumenter og uttalelser om ulike sider ved beskyttelsen av kritisk infrastruktur. I første del drøftes strukturelle faktorer som har hatt stor betydning for utviklingen av norsk tenkning om kritisk infrastruktur. Andre del gir en kort oversikt over den pågående diskusjonen om hva som utgjør kritisk infrastruktur i Norge. I tredje del analyseres offisielle norske trusselvurderinger og hvordan disse adresserer spørsmål knyttet til kritisk infrastruktur. Fjerde del ser på dagens offisielle tilnærming til beskyttelse av kritisk infrastruktur i Norge. Utviklingen av dagens system for beskyttelse av kritisk infrastruktur i Norge har vært drevet av både nasjonale og internasjonale hensyn. Systemet skal sikre at innbyggerne får dekket sine behov gjennom tilgang til sentrale samfunnsfunksjoner, samtidig som det må være i stand til å håndtere utfordringer som springer ut av det internasjonale sikkerhetsmiljøet.
Vedlegg til Kunnskapsnotat 1/2026: Utvalg av repressive lover og paragrafer i russisk lovverk
Utvalg av repressive lover og paragrafer i russisk lovverk. Oppdatert 10.02.2026. Vedlegg til Kunnskapsnotat 1/2026
Russlands undertrykking gjennom lovverk etter 2022
Siden 2012 har Russland vært preget av stadig mer undertrykkende lover, som kan sees i sammenheng med ytterligere maktkonsolidering under Putins regime. Mens de undertrykkende bestemmelsene tidligere først og fremst rammet opposisjonelle stemmer og dissidenter, viser utviklingen etter 2022 at også brede deler av befolkningen nå blir berørt. Lovverket som omfatter utenlandske agenter, uønskede organisasjoner, terrorisme og ekstremisme, utgjør de mest repressivt rettede delene og bidrar i betydelig grad til alvorlige brudd på menneskerettigheter som ytrings-, organisasjons- og forsamlingsfrihet. Den russiske befolkningen befinner seg nå i en stadig mer vanskelig situasjon, der rommet for kritikk av regimet i praksis er blitt nærmest ikke-eksisterende.
Afghanistan’s Qosh Tepa irrigation project: Implications for transboundary water management in Central Asia
Afghanistans irrigasjonsprosjekt Qosh Tepa kan forverre vannmangel og bidra til økt ustabilitet i Sentral-Asia. For å sikre bærekraftig ressursforvaltning og forhindre potensiell konflikt må det forhandles frem en multilateralt forankret avtale om vannfordeling mellom de berørte statene, med mekling fra det internasjonale samfunnet.
Czech and Norwegian perspectives on new security threats concerning Russian war on Ukraine
Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 har forstyrret verdens energisystemer. Det mest presserende behovet var å fase ut EUs avhengighet av russisk energimport og finne en rask erstatning. I dette notatet tilnærmer vi oss denne problemstillingen fra to ulike perspektiver – Tsjekkia og Norge – med mål om å identifisere overlappende interesser og muligheter for å styrke samarbeid og legge til rette for en raskere energiomstilling og diversifisering. Vi konkluderer med at begge land raskt har iverksatt tiltak for å håndtere de mest akutte energirelaterte risikoene. Potensialet for tettere samarbeid er tydelig. Begge land bør maksimere samarbeidet ved å utnytte eksisterende institusjonelle rammeverk (NATO og EU/EØS). På energiområdet er gass nøkkelen til samarbeid på kort sikt, blant annet gjennom investeringer i norsk produksjon, utvikling av eksportrørledninger, og beskyttelse av kritisk undersjøisk infrastruktur. På lengre sikt bør begge land samarbeide om å utvikle et hydrogenmarked, inkludert produksjon og transport.
Rom for endring? EUs rompolitiske premiss
EUs rompolitikk har siden 2009 i stor grad vært tuftet på prinsipper knyttet til EUs klima- og miljøagenda, med utgangspunkt i en fredelig orientert utnyttelse av verdensrommet. Den pågående endringen i Europa, der realpolitikken slår sterkere inn, kan beskrives som en kursendring i retning vekk fra EU som en normativ romaktør, som har vært det institusjonaliserte premisset for EUs rompolitikk. Artikkelen problematiserer at til tross for mer fokus på sikkerhet og forsvar i rompolitikken, skjer ikke endringen i praksis. Artikkelen diskuterer hvilke faktorer som opprettholder stabilitet og forhindrer rask endring gjennom institusjonell teori, for å forklare hvordan stabilitet i EUs rompolitikk vanskeliggjør endring. Basert på EUs to romstrategier fra 2016 og 2023 og intervjuer med rompolitiske byråkrater i EU-systemet, analyserer artikkelen hvorvidt sikkerhet og forsvar er blitt et forsterket premiss for EUs rompolitikk. Funnene baserer seg på sporbare strukturelle og strategiske skifter som kan påvise betydelig endring. Artikkelen analyserer hvordan manglende operasjonalisering i EUs romstrategier, intern politisk uenighet blant EUs medlemsland om EUs mandat, samt teknologisk låsing i utvikling av romkapasiteter, utfordrer EU i gjennomføringsevnen av sin forsvars- og sikkerhetsagenda i rompolitikken. Funnene viser at EU ikke klarer å iverksette nye sikkerhets- og forsvarsambisjoner i sin rompolitikk i forventet tempo.