From synergy to subsidy – The cultural problem of public–private partnerships in international development
Dette kapittelet handler om kulturproblemet i offentlig-private samarbeid (OPS). Politikken for OPS i internasjonal utvikling fører sammen aktører som tenker ulikt og som har ulike måter å arbeide på, i håp om å skape synergi mellom dem. I praksis skaper møtet mellom offentlige og private aktører situasjoner der forskjellene mellom aktørene blir tydeligere, og kulturproblemet i OPS vokser. Kapittelet bygger på datainnsamling i Verdensbanken og en studie fra Etiopia av et OPS-prosjekt mellom en frivillig organisasjon og et multinasjonalt selskap. Studien viser hvordan kulturproblemet slår ut i praksis: den private aktøren trakk seg fra partnerskapet og fellesprosjektet. Det som skulle bli et synergiprosjekt, endte som offentlig finansiering av private interesser. Mer generelt viser kapittelet at OPS-agendaen krever at aktørene plasseres i bås som enten offentlige eller private, samtidig som den vil viske ut skillet mellom dem. Dette kapittelet er en del av boken 'The Politics of Public–Private Partnerships and International Development'.
Unravelling the Ps in public–private partnerships for development
Med FNs lansering av Agenda 2030 ble offentlig-private samarbeid (OPS) formalisert som et mål og et virkemiddel for å gjennomføre FNs bærekraftsmål. En etablert, politikkorientert forskningsagenda har lenge ønsket å skape mening i "jungelen" av OPS ved å identifisere kritiske suksessfaktorer og kroniske svakheter. Likevel begrenser den instrumentalistiske evalueringen av OPS denne agendaens teoretiske horisont. Dette kapittelet er en del av boken 'The Politics of Public–Private Partnerships and International Development'.
Tracing the travels of a development model
Med et historisk blikk på Etiopias globale OPS-agenda undersøker dette bokkapittelet hvordan dagens manifestasjon i Etiopia bærer preg av OPS-modellens brokete historiske og politiske utviklingsbane. Det å spore OPS-modellens "reise" (ved analyser av Kinas og Storbritannias OPS-bølger) kan både bidra til å forklare hvordan Etiopia i utgangspunktet endte opp med å ta i bruk modellen, og til å forstå den særegne formen denne tilpasningen har fått. Dette kapittelet er en del av boken 'The Politics of Public–Private Partnerships and International Development'.
The Politics of Public–Private Partnerships and International Development – Insights from Ethiopia
Med lanseringen av Agenda 2030 ble offentlig-privat samarbeid (OPS) løftet fram som et viktig virkemiddel for å realisere FNs bærekraftsmål og for å skaffe mer bærekraftig utviklingsfinansiering i det globale sør. Denne boken utforsker OPS nedenfra, med utgangspunkt i omfattende empirisk forskning i Etiopia, for å belyse mangfoldet av praksiser, ordninger og motsetninger som OPS-agendaen muliggjør, frambringer og tilslører.
Fashionably or fatally late? exploring NDC procrastination in the UNFCCC
Parisavtalen bygger på at alle land jevnlig oppdaterer sine klimamål og viser hvordan de skal kutte utslipp. Etter den globale gjennomgangen av klimainnsatsen i 2023 skulle alle land sende inn nye klimaplaner innen februar 2025. Likevel gjorde bare 16 av 198 land dette innen fristen. Selv flere måneder senere hadde bare 64 land levert, noe som dekker rundt 30 prosent av verdens utslipp. Denne studien undersøker hvorfor så mange land utsetter arbeidet med å levere klimaplanene sine, et fenomen vi kaller «NDC-prokrastinering». Basert på 23 landstudier, rapporter og observasjoner fra klimaforhandlingene i Bonn finner vi fire hovedforklaringer. Mange land mangler penger, kapasitet eller fagkompetanse. Andre sliter med utilstrekkelige utslippsdata eller kompliserte beregninger. Politiske forhold som valg, regjeringsskifter, krig og økende motstand mot klimapolitikk kan også forsinke arbeidet. I tillegg velger enkelte land å vente av strategiske eller taktiske grunner. Forsinkelsene viser at klimaplanene tas på alvor og krever omfattende arbeid. Samtidig reiser den utbredte mangelen på levering spørsmål om hvor robust det internasjonale klimasamarbeidet er. Studien peker på en grunnleggende utfordring: Hvordan kan land både lage detaljerte og realistiske planer og samtidig øke klimaambisjonene raskt nok til å møte klimakrisen?
Fotball og politikk i Midtøsten: mer enn bare sportsvasking
I forkant av VM-kampen mellom Norge og Irak inviterer NUPI til en panelsamtale hvor vi går dypere inn i koblingen mellom fotball og politikk i Midtøsten.
Geo-economic Resilience: Collective Measures Against the Weaponisation of External Dependencies in the NB8 Region
Geo-økonomisk konkurranse og den tvangsmessige bruken av økonomisk statshåndverk er i ferd med å erstatte det regelbaserte systemet for liberal økonomisk utveksling. Små økonomier som NB8-statene er sårbare for denne utviklingen, inkludert den potensielle bruken av eksterne avhengigheter som pressmiddel mot dem. Dette politikknotatet foreslår tiltak for NB8-statene for å forberede seg på slike scenarioer, og foreslår kollektive politikker for å styrke den geo-økonomiske motstandskraften i regionen.