Non-Western Visions of International Order
Forskningen på verdensorden har fått økt oppmerksomhet innen internasjonale relasjoner. Endringer i verdenspolitikken førte først til en bred debatt om hvor robust den liberale internasjonale ordenen (LIO) er, og deretter til økt interesse for alternative syn på orden, særlig utenfor Vesten. Denne gjennomgangen fokuserer på slik forskning fra ikke-vestlige perspektiver. Gjennomgangen er organisert etter regioner og ser på forskning fra og om Øst- og Sørøst-Asia, Latin-Amerika, Afrika, Sør-Asia, Indo-Stillehavet og Eurasia. Selv om regionene har ulike intellektuelle tradisjoner, viser mange av disse perspektivene et mindre idealisert bilde av LIO, og peker på dens hierarkiske og vestlig-sentrerte karakter. Samtidig tar de til orde for en mer inkluderende og pluralistisk verdensorden. Likevel har denne kritikken i liten grad ført til utviklingen av helt nye, radikale alternativer.
Democratic backsliding, illiberal regimes and international cooperation under pressure
Det internasjonale systemet står overfor sin alvorligste krise på flere tiår. Samtidig som globalt demokrati er på retur, utfordrer autoritære reg...
Sixty years of Nordic International Relations
Tidsskriftet Cooperation and Conflict fyller 60 år! Denne lederartikkelen introduserer et stort spesialnummer om studiet av internasjonal politikk i en nordisk kontekst.
Boklansering: America’s Middle East
NUPI inviterer til boklansering med Marc Lynch og den nye boka hans "America’s Middle East: The Ruination of a Region".
To scenarier for krigen i Ukraina: Hva betyr de for Europa – og hva vil det koste?
Russlands ulovlige angrepskrig i Ukraina har pågått siden 2014, og har ført til store menneskelige og økonomiske tap. Denne studien undersøker de materielle og økonomiske kostnadene for Europa og Norge dersom Russland vinner fram med sin krigføring, versus en situasjon hvor Ukraina igjen bringes på offensiven og tvinger Russland til fredsslutning. Vi tror ikke på noe gjennombrudd for president Trumps forsøk på forhandlinger og en diplomatisk løsning på krigen i Ukraina. Russland har ikke vist reell vilje til kompromiss, og fremsetter fortsatt sine maksimumskrav, som i praksis betyr ukrainsk underkastelse. Krigen vil derfor trolig fortsette som en utmattelseskrig, der de to landenes økonomiske utvikling, og utviklingen ved fronten, vil avgjøre utfallet. Denne rapporten skisserer to mulige scenarier for den videre utvikling i krigen, hvordan de kan bli realisert, og hvilke konsekvenser de kan ha for europeisk sikkerhet og forsvarsbehov. Rapporten sikter mot å illustrere for norske beslutningstakere hvilke grunnleggende økonomiske og sikkerhetspolitiske valg den russiske angrepskrigen i Ukraina utløser, og hvordan ulike utfall i krigen kan påvirke våre egne sikkerhetsbehov og forsvarsutgifter. Situasjonen stiller Europa overfor krav til resolutt handling. Hovedspørsmålene vi stiller i rapporten er hva som skal til for at Russland eller Ukraina seirer militært: Hva koster det Europa og allierte i økt forsvarsinnsats dersom Russland seirer eller lykkes å nøytralisere Ukraina militært og politisk (Scenario 1), og hvilken kostnad det har å gjøre Ukraina i stand til å motstå russiske angrep og gjenvinne muligheten til begrensede motoffensiver (Scenario 2). Rapporten er skrevet av ledende eksperter innen sikkerhetspolitikk, militær doktrine og økonomi. Forfatternes tilknyttede institusjoner er ikke ansvarlige for innholdet, det er forfatterne selv som er ansvarlige for analysen og konklusjonene i rapporten.
Norsk utenrikspolitisk konferanse 2026
Hva er de viktigste utenrikspolitiske sakene i 2026, og hva betyr de for norsk utenrikspolitikk?