The Free and Open Indo-Pacific: Economics, Politics, and Norms
Japans strategi for et «fritt og åpent Indo-Stillehav» (FOIP) har som mål å fremme økonomisk velstand, fred, frihandel og rettsstaten på tvers av Det indiske hav og Stillehavet. Forskere har primært tolket FOIP gjennom tre linser: økonomi, sikkerhet og normer. Økonomisk sett gjenspeiler strategien Japans støtte til regional tilknytning, handel og infrastrukturutvikling – både som en vekststrategi og som et motstykke til Kinas belte- og veiinitiativ (BRI). I sikkerhetspolitisk forstand vektlegger FOIP maritim beredskap, forsvarssamarbeid med likesinnede partnere og etterlevelse av internasjonal havrett under spenninger i Sør- og Øst-Kinahavet. Normativt fremmer strategien Japans verdibaserte diplomati ved å fremme demokrati, menneskerettigheter og en regelbasert orden i kontrast til autoritære modeller. Siden statsminister Shinzo Abe introduserte FOIP i 2016, har konseptet blitt adoptert og tilpasset av mange og ulike aktører, og hver av dem tilpasser det til sine egne strategiske mål. Denne fleksibiliteten, sett som en motsetning til det mer sentraliserte BRI, er et kjennetegn ved FOIP og resulterer i en samprodusert, stadig utviklende og ofte strategisk tvetydig utenrikspolitikk. Dusinvis av land fra hele verden inkorporerer FOIP-språk i sin utenriks- og sikkerhetspolitikk, og danner det noen vil kalle en «narrativ allianse» i det internasjonale systemet. Forskning på FOIP vokser raskt, men det gjenstår fortsatt betydelige teoretiske, metodologiske og empiriske spørsmål.
Sikkerhet i nord: nordisk forsvarssamarbeid på tvers av Østersjøen, Arktis og Nord-Atlanteren
Hvordan ser det nordeuropeiske sikkerhetslandskapet ut i dag, og hva er det egentlig som driver de nordiske landene tettere sammen i forsvarsspørsmål? På dette seminaret besøker postdoktor Gabriella Gricius NUPI for å presentere sin kommende bok om akkurat dette.
Statslederens nye klær
Hvorfor og hvordan har klær betydning for statslederens daglige virke? Dette kapitlet utforsker hva statslederes klær er og gjør i internasjonal politikk.
Kinesisk infrastrukturmakt og dets alternativer i et globalt landskap i endring
Dette seminaret bygger på fem års forskning og undersøker Kinas Belt and Road Initiative og dets alternativer, fra Europa og Latin-Amerika til Sørøst-Asia og MENA-regionen.
Kinesisk infrastrukturmakt og dets alternativer i et globalt landskap i endring
Dette seminaret bygger på fem års forskning og undersøker Kinas Belt and Road Initiative og dets alternativer, fra Europa og Latin-Amerika til Sørøst-Asia og MENA-regionen.
“Ambassador, you’re really spoiling us!” Diplomatic gifts and profligate autocrats
Qatars «ubetingede» gave til Donald Trump – et Boeing 747-8 til en verdi av 400 millioner dollar – minner oss om at stater lenge har brukt diplomatiske gaver til å imponere andre, knytte bånd og sikre seg gunstig behandling. I en tid der borgere og medier rutinemessig gransker offentlige utgifter, er det imidlertid god grunn til å tro at ikke alle regjeringer har mulighet til å forsvare store summer brukt på slike samhandlinger. I denne artikkelen tester forfatterne påstanden om at autokratier er mindre begrenset i sin diplomatiske gavgiving, som følge av fraværet av innenlandske ansvarlighetsmekanismer. Som grunnlag for dette benytter forskerne et datasett over diplomatiske gaver overrakt amerikanske presidenter i perioden 2001–2018. Resultatene våre viser at autoritære regimer systematisk bruker mer på diplomatiske gaver enn demokratier. Supplerende analyser tyder på at dette delvis skyldes at nye medier i demokratier er i stand til å kritisere ødsel diplomatisk praksis. Intervjuer med norske diplomater bekrefter betydningen av innenlandsk mediegranskning for utformingen av diplomatisk gavgiving. Studien bidrar til forskningen som undersøker forholdet mellom regimetype og offentlige utgifter, ved å vise at dette også er relevant for diplomatiske samhandlinger.
“Ambassador, you’re really spoiling us!” Diplomatic gifts and profligate autocrats
Qatars «ubetingede» gave til Donald Trump – et Boeing 747-8 til en verdi av 400 millioner dollar – minner oss om at stater lenge har brukt diplomatiske gaver til å imponere andre, knytte bånd og sikre seg gunstig behandling. I en tid der borgere og medier rutinemessig gransker offentlige utgifter, er det imidlertid god grunn til å tro at ikke alle regjeringer har mulighet til å forsvare store summer brukt på slike samhandlinger. I denne artikkelen tester forfatterne påstanden om at autokratier er mindre begrenset i sin diplomatiske gavgiving, som følge av fraværet av innenlandske ansvarlighetsmekanismer. Som grunnlag for dette benytter forskerne et datasett over diplomatiske gaver overrakt amerikanske presidenter i perioden 2001–2018. Resultatene våre viser at autoritære regimer systematisk bruker mer på diplomatiske gaver enn demokratier. Supplerende analyser tyder på at dette delvis skyldes at nye medier i demokratier er i stand til å kritisere ødsel diplomatisk praksis. Intervjuer med norske diplomater bekrefter betydningen av innenlandsk mediegranskning for utformingen av diplomatisk gavgiving. Studien bidrar til forskningen som undersøker forholdet mellom regimetype og offentlige utgifter, ved å vise at dette også er relevant for diplomatiske samhandlinger.
Gull, gaver og goodwill: Diplomati med silkebånd
Hvorfor ga Qatar en Boeing 747 til en verdi av 400 millioner dollar til Donald Trump, mens Norge gjerne bare gir en liten glassisbjørn? I denne ep...