Forsker
Cedric H. de Coning
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Cedric de Coning er forsker 1 i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
Han forsker på hvordan FN og andre multilaterale institusjoner bedre kan bidra til varig fred og sikkerhet, særlig gjennom mekling, fredsoperasjoner og fredsbygging. Med utgangspunkt i kompleksitetsteori har han utviklet Adaptive Peace (adaptiv fred), et rammeverk for å opprettholde fred og sikkerhet i en stadig mer urolig og uforutsigbar verdensorden.
Ved NUPI leder han flere internasjonale forskningsprosjekter om klima, fred og sikkerhet, om kunstig intelligens i freds- og sikkerhetsarbeid og om hvor godt fredsoperasjoner virker. Han bidrar også i programmet Training for Peace og i prosjektet UN Peace and Stabilisation Operations.
De Coning er seniorrådgiver for den sørafrikanske organisasjonen ACCORD og sjefredaktør for tidsskriftet African Journal on Conflict Resolution. Han har bakgrunn som sørafrikansk diplomat og har tjenestegjort i FNs fredsbevarende styrker. Han har hatt flere rådgiverroller for Den afrikanske union og FN, blant annet i FNs generalsekretærs rådgivende styre for FNs fredsbyggingsfond.
Ekspertise
Utdanning
2012 PhD, Applied Ethics, Department of Philosophy, University of Stellenbosch
2005 M.A., Conflict Management and Peace Studies, University of KwaZula-Natal
Arbeidserfaring
2020- Forsker I, NUPI 2012-2020 Seniorforsker, NUPI
2006-2012 Forsker, NUPI
2002- Seniorrådgiver (konsulent), ACCORD
2002 Opplæringsrådgiver, FNs avdeling for fredsbevarende operasjoner (DPKO)
2001-2002 Politisk rådgiver, FNs spesialutsendings kontor (Office of the Special Representative of the Secretary-General, SRSG), FNs overgangsmyndighet i Øst-Timor (UNTAET)
1999-2001 Civil Affairs Officer for FNs overgangsmyndighet i Øst-Timor (UNTAET)
2000 Assisterende direktør, ACCORD
1997-1999 Leder for ACCORDs fredsbevaringprogram
1988-1997 Sør-Afrikas utenriksdepartement
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Simulating Peace: Inside the Adaptive Peace Simulation
I denne episoden av NUPI-podkasten The World Stage møter Cedric de Coning (NUPI) Dirk Bruin og Tomas Veloz fra Center Leo Apostel for Transdiscipl...
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Somaila*
Somalia continues to grapple with increasingly severe and frequent climate shocks that impede people’s livelihoods, worsen the existing humanitarian crisis and influence local conflict dynamics over access to natural resources. In November 2025, after four consecutive failed rainy seasons had affected millions of people, the Federal Government of Somalia (FGS) declared a national drought emergency. Strong El Niño conditions are forecast to bring wetter-than-usual conditions during the October–December 2026 deyr rainy season, with a high risk of floods in central and southern Somalia. Some communities experience successive periods of drought and flooding without sufficient time to recover between shocks. These adverse effects of climate change are interacting with a volatile security situation, influenced by political competition and fragmentation, as well as continued clashes with al-Shabab, which contribute to deepening an already dire humanitarian crisis.
Afrikas geostrategiske paradoks i en verdensorden i endring
Det internasjonale systemet blir stadig mer fragmentert og multipolart. Makten fordeles i økende grad mellom flere globale og regionale aktører og er mindre samlet hos én dominerende aktør.
Fra væpnet konflikt til klimarisiko
I 2021 ble utviklingsbistanden til Afghanistan stanset, inkludert over 800 millioner dollar i klimafinansiering. Hva betyr det for det tekniske samarbeidet om klimatilpasning?
Modeling and Simulating Complex Conflict Management Using Reaction Networks
Langvarige konflikter varer ofte fordi flere ulike former for sosial og politisk organisering eksisterer samtidig og konkurrerer om den samme befolkningen, de samme ressursene og det samme territoriet. Antropologen Elman Service delte samfunn inn i horder, stammer, høvdingdømmer og stater. I denne artikkelen ser forfatterne på disse som organiseringsformer som kan eksistere side om side og overlappe hverandre, framfor som trinn i en utviklingsrekke. På dette grunnlaget modellerer forskerne bak denne artikkelen konflikt som et reaksjonsnettverk. Hver organiseringsform behandles som et sett av størrelser som holder hverandre ved like. Konflikt oppstår der organiseringsformenes konkurrerer, og der denne konkurransen skaper for eksempel opplevd urett og fordrivelse. Med Tsjadsjøbassenget som inspirasjon bygger forfatterne en serie modeller. Den mest avanserte viser en blanding av høvdingdømme og stat, i tråd med dagens forståelse av konflikten. Jo mer kompleks modellen blir, jo mindre kan tradisjonelle beregninger av endringstakt (kinetiske metoder) fortelle oss. Forfatterne har derfor utviklet supplerende metoder som bygger på hvordan systemet er satt sammen. De krever ingen parametere og er dermed langt enklere å måle og beregne. Analysene viser at systemet har en innebygd tendens mot konflikt: Det finnes systematisk flere veier inn i konflikt enn ut av den. En dobbel form, der høvdingdømme og stat eksisterer side om side, trekker systemet mot konflikt. Dette skjer i et lukket kretsløp der systemet veksler mellom konflikt og fred og beveger seg gjennom ulike dokumenterte organiseringsformer. For konflikthåndtering betyr dette at oppgaven er å finne mekanismene som kan styre et selvopprettholdende system i en ny retning uten å endre selve tilstanden. I denne modellen er det omfordelingen av elitens overskudd. Det gjelder også å finne ut hvor lang tid det tar før en slik kursendring blir synlig. Intervensjoner må dermed utformes ut fra systemets struktur, framfor ved å finjustere enkeltparametere.
Frokostseminar: Rollen til FNs fredsbygging i en verden preget av større geopolitiske spenninger
For hver dollar som investeres i fred, brukes nesten 100 på å forberede krig. Til dette seminaret besøker blant andre FNs assisterende generalsekretær for fredsbygging og fredsstøtte, Elizabeth Mary Spehar, NUPI for å snakke om utfordringene det fører med seg – og mulige løsninger.
From the Primacy of Politics to Benchmarks: Realising UNISFA’s Protection of Civilians Approach in Abyei
Abyei-regionen ligger mellom de omstridte grensene til Sør-Sudan og Sudan, og har lenge vært preget av politisk usikkerhet og utrygghet. Situasjonen i Abyei har blitt stadig mer ustabil, og regionen preges av kriminalitet, store folkevandringer over grensen, væpnede grupper som stadig trenger inn i området, og lokale konflikter på tvers av grensen. Utviklingen har ikke bare preget hverdagen i Abyei, men har også blitt vevd sammen med de bredere konfliktdynamikkene i både Sudan og Sør-Sudan. Som svar på spenningene rundt regionen opprettet FNs sikkerhetsråd UNISFA gjennom resolusjon 1990 den 27. juni 2011. Siden utplasseringen har UNISFA hatt mandat til å opprettholde fred og sikkerhet, støtte stabilitet og utvikling, legge til rette for gjennomføringen av Abyei-protokollen og bidra til grensemarkering gjennom den felles mekanismen for grenseverifikasjon og -overvåking (JBVMM). UNISFA har også spilt en viktig rolle i å støtte lokale styringsstrukturer og fremme dialog mellom lokalsamfunn og myndigheter. Det politiske og sikkerhetsmessige bildet i Abyei har imidlertid endret seg betydelig siden 2011, og det skaper nye utfordringer for UNISFAs arbeid.
The Adaptive Peacebuilding Guidebook
Når vi hører ordet «fred», tenker vi ofte på slutten av en krig, en fredsavtale eller den store gjenoppbyggingen som følger etter en konflikt. Men freden oppstår sjelden dagen etter at konflikten er over. Den vokser fram gradvis, gjennom samhandling i hverdagen, gjennom relasjoner og gjennom felles innsats. Fred kan ikke leveres utenfra. Den må vokse fram innenfra, i samfunnene og lokalsamfunnene selv. "The Adaptive Peacebuilding Guidebook" omsetter denne forståelsen til et praktisk rammeverk gjennom tilnærmingen som kalles adaptiv fredsbygging. Det faglige grunnlaget, teoriene og begrepene bak adaptiv fredsbygging er allerede lagt fram i boka "Adaptive Peacebuilding: A New Approach to Sustaining Peace in the 21st Century". Adaptiv fredsbygging ser på fredsbygging som en prosess der mennesker lærer, reflekterer og tilpasser seg sammen etter hvert som forholdene endrer seg, i stedet for å gjennomføre ferdige planer eller bruke universelle løsninger. Den nye håndboka bygger på innsikten fra den første boka og gir en tydelig og praktisk innføring i adaptiv fredsbygging for folk som jobber med fred og utvikling. Den inneholder også åtte casestudier fra FN-organisasjoner, bilaterale bistandsorganer som det japanske bistandsbyrået JICA, og frivillige organisasjoner.