Forsker
Mathilde Tomine Eriksdatter Giske
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Mathilde er forsker i Forskningsgruppen for forsvar og sikkerhet, og jobber med prosjektet «Re-Engaging with Neighbours in a State of War and Geopolitical Tensions».
Mathilde er også doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo, hvor hun jobber med EU og ekstern demokratisering av EUs naboer. Hun har en mastergrad i statsvitenskap og en mastergrad i historie, begge fra Universitetet i Agder.
Hun har tidligere jobbet som forskningsassistent på prosjekter relatert til Europeisk sikkerhet og utenrikspolitikk. I tillegg jobbet hun som rådgiver for forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling relatert til Norges sete i FNs Sikkerhetsråd.
Ekspertise
Utdanning
Pågående Doktorgradsstipendiat, Universitetet i Oslo
2018-2020 Master i statsvitenskap, Universitetet i Agder
2018-2020 Master i historie, Universitetet i Agder
Arbeidserfaring
2022 Doktorgradsstipendiat, Universitet i Oslo
2021-2022 Ekstern rådgiver til Utenriksdepartementet, NUPI
2020-2021 Forskningsassistent, NUPI
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
European defence beyond institutional boundaries: Improved European defence through flexibility, differentiation and coordination
Som et svar på den endrede geopolitiske situasjonen er det tatt initiativer for å styrke det europeiske forsvaret i NATO, i EU, men også bi- og multilateralt mellom EUs medlemsland og assosierte ikke-medlemmer, som Norge. Denne policy-briefen argumenterer for at alle disse prosessene må tas i betraktning når vi ønsker å måle Europas fulle sikkerhets- og forsvarskapasitet. Snarere enn et tegn på fragmentering forbereder de grunnen for en ny europeisk forsvarsarkitektur, preget av høy grad av fleksibilitet, som til slutt kan være bedre tilpasset dagens sikkerhetskontekst. For å maksimere effekten av denne differensierte forsvarsarkitekturen er det imidlertid nødvendig med en viss koordinering mellom de ulike initiativene. Det er nå et vindu med mulighet for slik koordinering, ettersom to nøkkelprosesser nå kjører parallelt: utviklingen av et nytt «strategisk konsept» for NATO og utviklingen av et «strategisk kompass» i EU. Hvis dette lykkes, kan vi håpe på utviklingen av et mer fleksibelt og dyktig europeisk forsvar.
Understanding and Strenthening EU Foreign & Security Policy in a Complex and Contested World (JOINT)
JOINT-prosjektet analyserer denne dynamikken samtidig som det tar opp spørsmålet om hvordan EU og dets medlemsland kan gjøre sine utenriks- og sikkerhetspolitiske strukturer mer handle...
Utviklingen av en ny europeisk sikkerhets- og forsvarsarkitektur og implikasjonene for europeisk og norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk (EURODEFENCE)
Målet med dette prosjektet er å undersøke hva nyere sikkerhetsinitiativer betyr i en større sikkerhets- og forsvarspolitisk kontekst: Hvilke implikasjoner det har for Europas evne til ...
Mekanismer for screening av utenlandske investeringer. Oversikt over et utvalg land
Etter tusenårsskiftet har åpne økonomier i økende takt satt i gang prosesser for å vurdere risikoen av utenlandsinvesteringer. Bakgrunnen for dette er økende grad av investeringer fra mindre transparente økonomier, frykt for svekket konkurranse blant internasjonale aktører, samt teknologiske endringer som kan gjøre stater mer utsatte. Dette har blant annet fått EU til å vedta en regulering som etablerer et rammeverk for screeningmekanismer (Regulation (EU) 2019/452). Utviklingen de seneste årene - og særlig i løpet av COVID-19 pandemien - er at slike mekanismer ekspanderer, blir mer detaljerte og permanente, og omfatter større deler av økonomien, med lavere terskelkriterier og dermed et økende antall transaksjoner som screenes.
Resilience in the age of crises
Denne forskningsrapporten undersøker konseptet 'resiliens' som en respons på ustabilitet og turbulens. Mens 'resiliens' brukes av flere internasjonale organisasjoner og nasjonalstater, hersker det usikkerhet og mangel på enighet om hva konseptet egentlig betyr – det betegner både evnen til å motsette seg endring, samtidig som det betyr det å være tilpasningsdyktig. Denne rapporten gir klarhet i debatten rundt 'resiliens' og argumenterer for at det er nødvendig å inkludere tid som en dimensjon når 'resiliens' skal brukes.