Hopp til innhold
NUPI skole

Forsker

Minda Holm

Seniorforsker
Minda_1-1.jpg

Kontaktinfo og filer

minda.holm@nupi.no
452 82 951
Originalbilde

Sammendrag

Minda Holm er seniorforsker i forskningsgruppen Global orden og diplomati.

Hun jobber særlig sosial- og politisk-teoretisk med spørsmål knyttet til liberale verdier og institusjoner i internasjonal politikk (historisk og i dag), anti-liberale krefter globalt (inkludert høyrepopulister), global orden, ideologi, statsidealer og suverenitet. Hun har også publisert og forsket på det populistiske radikale høyres og ikke-vestlige stormakters forhold til global orden, amerikansk, norsk og russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, internasjonal begrepshistorie, FN, anerkjennelse og diplomati.

Holm har en doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i København (september 2023), en sosialteoretisk monografi om ideologi i global politikk med tittel Towards a Social Theory of International Ideology, Ideological Scripts, and Counter-Ideology: Rethinking Liberal International Order and the Far Right’s critique.

Hun er redaktør for tidsskriftet Internasjonal Politikk, medredaktør for SAGE-tidsskriftet New Perspectives, og fra sommeren 2024 medredaktør for Cooperation and Conflict. Holm er også fast spaltist for Klassekampen (tidligere Dagsavisen), og sitter i styret til Human Rights House Foundation. Fra og med høsten 2023 jobber hun blant annet med NFR-prosjektene CHOIR og ANGER. Se hennes personlige hjemmeside for mer, inkludert oversikt over publikasjoner.

Ekspertise

  • Sikkerhetspolitikk
  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
  • Europa
  • Russland og Eurasia
  • Konflikt
  • Styring
  • Internasjonale organisasjoner
  • Historisk IR

Utdanning

2018 – 2023 Doktorgrad, Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i København (levert november 2022, forsvart etter fødselspermisjon september 2023)

2015 – 2016 MA International Studies med spesialisering i sikkerhetspolitikk, George Washington University, USA (Fulbright scholar, dobbelgrad i samarbeid med LSE)

2013 – 2014 MSc International Relations, London School of Economics and Political Science, England

2008 – 2013 BA (to grader, parallelt), Statsvitenskap og Europeiske og amerikanske områdestudier (spesialisering Russland), Universitetet i Oslo og American University in Cairo, Oslo/Egypt. Permisjon 2010-2011 pga. praktikantopphold i Utenriksdepartementet.

Arbeidserfaring

2023 – Seniorforsker, NUPI 

2020 – Fast spaltist, Klassekampen 

2018 – Styremedlem, Human Rights House Foundation 

2017 – Redaktør for Internasjonal Politikk - Skandinavisk Tidsskrift for Internasjonale Studier

2018 – 2022 Stipendiat med parallell forskningsprosjektledelse, NUPI

2018 – 2022 Bistilling ved Dansk Institutt for Internasjonale Studier, DIIS 

2018 – 2022 Stipendiat, Universitetet i København (veileder Ole Wæver)

2018 – 2021 Styremedlem, European International Studies Association (EISA) Early Career Development Group

2017 – 2020 Fast spaltist, Dagsavisen (‘Internasjonalen’)

2017 – 2018 Forsker, NUPI 

2015 – 2019 Styremedlem, Fulbright Alumni Association of Norway

2012 – 2017 Forskningsassistent, NUPI (fulltid fra januar 2016)

2012 – 2012 Praktikant, Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE), Tadsjikistan

2010 – 2011 Praktikant, Utenriksdepartementet, Kasakhstan/Sentral-Asia

2009 – 2010 Journalist, Radio Nova 

Aktivitet

Publikasjoner
Publikasjoner
Vitenskapelig artikkel

Beyond Mothers, Monsters, Whores: Thinking about Women’s Violence in Global Politics

Det er ofte fokus på offerrollen når det snakkes om kvinner i krig og konflikt. Det er en viktig del av den kjønna erfaringen av konflikt, og var lenge neglisjert i både akademia og politikken. Samtidig overser mange fremdeles kvinners aktive deltagelse i politisk vold. Det analytiske utgangspunktet i «Beyond Mothers, Monsters, Whores: Thinking about Women’s Violence in Global Politics» er at feminisme ikke handler om å argumentere for at kvinner er mindre voldelige enn menn, eller at verden automatisk ville vært et bedre sted om kvinner styrte den. Det handler om å analysere manifestasjoner av kjønn i global politikk. Kvinner som voldelige politiske aktører går imot de dominerende bildene av kvinner som fredelige, moderlige, emosjonelle, rene, uskyldige, fredselskende. I konfliktsituasjoner er de dermed gjerne fremstilt som enten årsaken (det som skal beskyttes) eller ofrene. Hvis det er først er fokus på kvinner som voldsutøverer, blir det gjerne individualisert og knyttet til dem som kvinner. De er ikke bare voldsutøverer, de er kvinnelige voldsutøverer – både voldelige, og dårlige som kvinner, sjelden fremstilt som «bare» terrorister eller soldater. Tilsvarende blir de sjelden fremstilt som «rasjonelle» aktører, og deres valg tolkes gjerne som noe personlig, ikke politisk.

  • Sikkerhetspolitikk
  • Terrorisme og ekstremisme
  • Konflikt
  • Sikkerhetspolitikk
  • Terrorisme og ekstremisme
  • Konflikt
Nyheter
Nyheter

Russisk rett og Vestens blikk

Årets siste utgave av Nordisk Østforum kaster et kritisk blikk på russisk rettspraksis og vestlige analyser av Russlands utvikling etter Sovjetunionens fall.

  • Russland og Eurasia
  • Menneskerettigheter
  • Styring
Demonstrasjon i Berlin for å få frigitt Pussy Riot.
Forskningsprosjekt
2014 - 2018 (Avsluttet)

Duty of Care: Protection of Citizens Abroad (DoC:PRO)

How can Norwegian society best be protected, when increasing numbers of citizens are found outside the borders of the state?...

  • Security policy
  • Terrorism and extremism
  • Diplomacy
  • Foreign policy
  • Peace operations
  • Humanitarian issues
  • Conflict
  • Governance
  • International organizations
  • Security policy
  • Terrorism and extremism
  • Diplomacy
  • Foreign policy
  • Peace operations
  • Humanitarian issues
  • Conflict
  • Governance
  • International organizations
view not found
Publikasjoner
Publikasjoner
Vitenskapelig artikkel

Erika Fatland: Sovjetistan

En diskusjon som lenge har pågått i forskningen på postsovjetisk Sentral-Asia er hvor mye mening det gir å avgrense det som et eget forskningsfelt. Hvor like er egentlig Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan, og bør man inkludere Afghanistan i regionsdefinisjonen? Den samme ambivalensen gjenspeiles i måten styresmaktene snakker om seg selv på. Forsøkene på regionalt samarbeid – ofte initiert av eksterne aktører – har som regel feilet på grunn av en blanding av manglende tillit og manglende vilje til å gi avkall på kontroll over interne affærer vis-a-vis sine naboland. Dyrkingen av den nasjonale identiteten har vært i sentrum siden uavhengigheten, blant annet i forsøk på å integrere de mange subnasjonale identitetene. Det er ikke ofte man møter på folk i disse landene som ser seg selv som en del av et større sentralasiatisk felleskap: de mange andre identitetsmarkørene er langt viktigere.

  • Russland og Eurasia
  • Russland og Eurasia
Hvor hender det?
Hvordan havnet Ukraina i krise og krig? Hva er konsekvensene av konflikten for europeisk og internasjonalt samarbeid?
  • NATO
  • Russia and Eurasia
  • Conflict
  • Governance
  • The EU
Hvor hender det?
Hvordan havnet Ukraina i krise og krig? Hva er konsekvensene av konflikten for europeisk og internasjonalt samarbeid?
  • NATO
  • Russia and Eurasia
  • Conflict
  • Governance
  • The EU
Nyheter
Nyheter

Ny utgave av Nordisk Østforum

Årets fjerde og siste utgave av Nordisk Østforum er nå tilgjengelig på nett.

  • Russland og Eurasia
  • Konflikt
111 - 118 av 118 oppføringer