Forsker
Rita Augestad Knudsen
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Rita Augestad Knudsen er seniorforsker på NUPI i forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Hun arbeider spesielt med kontraterror, spesielt forebygging, i tillegg til cyber, og kryssfeltet mellom juridisk og politisk diskurs på ulike felt innen internasjonal sikkerhet. Hun er daglig leder i Konsortiet for terrorismeforskning, og tilknyttet C-REX (Senter for Ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo).
Rita Augestad Knudsens publikasjoner inkluderer aktuelle og historiske analyser av terrorismerelaterte risikovurderinger, psykisk helse, tilregnelighetslovgivning- og rammeverk, juridisk/politisk diskurs og idédannelse om ulike aspekter ved internasjonal sikkerhet, inkludert om radikalisering, selvbestemmelse, frihet, internasjonale sanksjoner og internasjonal statsbygging. Hennes geografiske fokusområder er spesielt Storbritannia (inkludert Skottland), i tillegg til andre europeiske land.
Ekspertise
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Resiliens, fredsbygging og forebygging av voldelig ekstremisme: Et komplekst system-perspektiv på varig fred
Hvordan kan resiliens og fredsbygging bidra til å håndtere de underliggende årsakene til voldelige ekstremisme? Dette seminaret markerer den norske lanseringen av en ny bok som utforsker nettopp denne problemstillingen.
From Lessons to Strategic Choices: Implications for long-term defence planning (StratLess)
Dette prosjektet undersøker hvordan Forsvaret identifiserer og trekker såkalte strategiske lærdommer, og hvordan dette påvirker planlegging i forsvarssektoren i møte med fremtidens kri...
Kontraterror og psykisk helse
Vi ser nærmere på erfaringer og utfordringer fra Storbritannias Counter Terrorism Clinical Consultancy Service.
Riskification and the production of threat: A comparison of risk assessments in cybersecurity and counter-terrorism
Denne artikkelen undersøker hvordan cybersikkerhet i økende grad forstås som risikostyring, snarere enn forebygging av konkrete trusler. Gjennom en sammenligning av det amerikanske cybersikkerhetsystemet EINSTEIN og det britiske kontraterrorprogrammet Prevent, viser vi hvordan ulike systemer for risikoanalyse former forståelsen for hva som utgjør trussel og hvordan risiko defineres. Mens Prevent baserer seg på normative vurderinger av trusler, det vil si, kjente definisjoner av hva som utgjør en trussel, definerer EINSTEIN trusler som avvik gjennom anomalideteksjon. Vi argumenterer for at risiko og trussel ikke er objektive kategorier, men produseres gjennom ulike samspill mellom teknologi, politikk, og sosiale forhold. På denne måten får vi bedre innsikt i hvordan sikkerhet som i økende grad automatiseres i forlengelse av maskinlæring, handler om risikostyring i stedet for forebygging av kjente eller konkrete trusler.
Fra arkivet: 20 år etter 11. september
Vi ser nærmere på utviklingen de 20 årene som har gått etter 11. september 2001.Dette er et opptak av et NUPI-seminar som ble holdt i regi av Kons...
Forskning på radikalisering og forebygging: Status og veien videre
Konsortiet for terrorismeforskning inviterer til seminar om forskning på radikalisering og forebygging med Joel Busher og Sarah Marsden.
Mental health exemptions to criminal responsibility - between law, medicine, politics and security
Psykisk helse kan frita individer fra strafferettslig ansvar ved at de blir funnet utilregnelige. Selv i tilfeller hvor det ikke er tvil om tiltalte har begått lovbruddet, kan personen bli fullstendig eller delvis fritatt strafferettslig ansvar, funnet ikke skyldig eller få en redusert eller spesiell dom på grunnlag av psykisk helse. Slike utfall kan imidlertid bety psykisk helsebehandling eller innleggelse i stedet for fengselsstraff, og i noen tilfeller også løslatelse. Det er vanlig at psykologer eller psykiatere vurderer diagnosen og alvorlighetsgraden i saker hvor det kan være aktuelt med psykisk helsefritak. Dette kan virke relativt enkelt både medisinsk og juridisk. Men denne artikkelen viser hvordan disse sakene kan være betydelig mer komplekse. Med henvisning til Norge og Storbritannia, fremhever artikkelen forskjeller i rammeverk og implementering av blant annet bevisbyrde, bevisets natur og kausalitet. Konkrete terrorrelaterte saker blir brukt som eksempler for å vise iboende spenninger mellom teori og praksis i forbindelse med utilregnelighet.
Algoritmenes etikk: ansvarlig styring av kunstig intelligens
Hvordan utvikle kunstig intelligens på etisk vis?
Naturalisation through mainstreaming Counter-terrorism and counter-radicalisation in UN and EU discourse
Etter terrorangrepene mot USA 11. september 200, ble kontraterror en viktigere form for “hard sikkerhet” for land verden over. I vesten omtaler mange myndigheter terrorisme som et unikt trusselfenomen som legitimerer dedikerte budsjetter, systemer og strukturer innen politi og forsvar. Men med det etterhvert økte fokuset på radikalisering som en antatt forløper for terrorisme, og kontraradikalisering som en sentral del av kontraterror, spredte feltet seg langt utover det som vanligvis forstås som “hard sikkerhet”. Kontraradikalisering gjorde at kontraterror som felt spredte seg til “mykere” deler av samfunnet. Dette bokkapitlet agrumenterer for at dette skiftet bør forstås som en type “mainstreaming”. Kapitlet starter med å se på begrepet “mainstreaming” og hvordan det favner utviklingen beskrevet ovenfor. Deretter analyserer kapittelet antiradikaliseringsdiskursen i EU- og FN-dokumenter om kontraterror. På grunnlag av dette konkluderer kapitlet kontraradikalisering og kontraterror er blitt “mainstreamet” som naturlige foretak for områder langt utenfor sikkerhetssektoren.