Forsker
Rita Augestad Knudsen
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Rita Augestad Knudsen er seniorforsker på NUPI i forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Hun arbeider spesielt med kontraterror, spesielt forebygging, i tillegg til cyber, og kryssfeltet mellom juridisk og politisk diskurs på ulike felt innen internasjonal sikkerhet. Hun er daglig leder i Konsortiet for terrorismeforskning, og tilknyttet C-REX (Senter for Ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo).
Rita Augestad Knudsens publikasjoner inkluderer aktuelle og historiske analyser av terrorismerelaterte risikovurderinger, psykisk helse, tilregnelighetslovgivning- og rammeverk, juridisk/politisk diskurs og idédannelse om ulike aspekter ved internasjonal sikkerhet, inkludert om radikalisering, selvbestemmelse, frihet, internasjonale sanksjoner og internasjonal statsbygging. Hennes geografiske fokusområder er spesielt Storbritannia (inkludert Skottland), i tillegg til andre europeiske land.
Ekspertise
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreVad är frihet?
”Frihet” är på allas läppar i dagens offentliga samtal – och lyfts då särskilt som ett värde som tillhör den politiska högern. Rita Augestad Knudsen tar i den här artikeln sin utgångspunkt i Lea Ypis bok Fri. En uppväxt vid historiens slut, och läser den som ett möjligt bidrag till debatten. Augestad Knudsen diskuterar hur Ypis bok kan förstås som ett försök att flytta frihetsbegreppet närmare den politiska vänstern, och att säga något om vad frihet innebär som ett politiskt värde idag. Författaren tar också upp hur boken fungerar som text och litteratur, med tonvikt på de idéer om frihet som framträder i den, och hur den skildrar Albaniens nära förflutna ”vid historiens slut” och övergången från auktoritär kommunism till marknadskapitalism. Trots att Fri är både spännande och intressant läsning så uppfyller den tyvärr inte fullt ut sina implicita löften om att utveckla dagens politiska frihetsdiskurs.
Why Terrorism Researchers Should Care about Criminal Responsibility
Criminal responsibility is a basic principle in holding individuals to account for criminal actions. Making exemptions to criminal responsibility when individuals cannot be held responsible for their actions is equally central, and most countries have frameworks allowing for such exemptions for reasons of serious mental health problems. However, despite the recent years’ enormous interests in the possible links between individual ‘mental health’ and involvement in terrorism, the issue of criminal responsibility has apparently so far not been the subject of much interest in the field of terrorism research. This Research Note makes the simple point that criminal responsibility should be of particular interest to terrorism researchers, for two main reasons: the centrality of (political, religious, ideological) motivations for defining a crime as terrorism-related and the sometimes-difficult boundary-setting between such motivations and (psychotic) delusions; and the political nature of terrorism-related crimes.
Er det ei kopling mellom psykisk (u)helse, terrorisme, ekstremisme og radikalisering?
Det moglege forholdet mellom psykisk helse og radikalisering, ekstremisme og terrorinvolvering har fått mykje merksemd i det siste. Men kva veit ein eigentleg om dette forholdet?
Psykisk helse, terrorisme, ekstremisme og radikalisering
Det mulige forholdet mellom psykisk helse, radikalisering, ekstremisme og terrorinvolvering har fått mye oppmerksomhet i det siste. Men hva vet man egentlig om dette forholdet? Hva vet man ikke, og hvordan kan utfordringene rundt dette håndteres? Denne policy briefen går gjennom disse spørsmålene og rydder opp i kunnskapsstatusen på feltet.
Cyber security, knowledge and practices (CYKNOW)
Gjennom en tverrfaglig tilnærming som fusjonerer samfunnsvitenskap med vitenskap- og teknologistudier og data- og ingeniørkunnskap, utvikler CYKNOW et nytt analytisk rammeverk for å st...
Lanseringsseminar: 20 år etter 9/11
Konsortium for forsking på terrorisme og internasjonal kriminalitet har gleda av å invitere til lanseringsseminar i samband med utgivinga av fokusnummeret av tidsskriftet Internasjonal Politikk «20 år etter 9/11» redigert av Rita Augestad Knudsen og Ole Martin Stormoen, med bidrag frå Julie Wilhelmsen, Anders Romarheim, Cecilie Hellestveit, Gro Nystuen, Halvard Leira og Benjamin de Carvalho.
Risikovurderingsverktøy mot terrorisme og ekstremisme: Erfaringer fra kriminalomsorgen i Nederland, Storbritannia, og Sverige
Spesialiserte verktøy for å vurdere enkeltpersoners risiko for å bli innblandet i terrorisme og voldelig ekstremisme har blitt en sentral del av mange europeiske lands antiterrorarbeid. Denne rapporten gir en oversikt over tre lands ulike beslutninger om å ta i bruk ett av de to mest veletablerte verktøyene brukt i Europa for å vurdere individuell risiko for terrorisme. Både Nederland og Sverige bruker VERA-2R (Violent Extremism Risk Assessment, andre og reviderte versjon) til å vurdere risiko blant innsatte i fengsler, mens Storbritannia benytter ERG22+ (Extremism Risk Guidelines 22+) for det samme formålet. Rapporten ser på hvorfor landene satte i gang med spesialisert vurdering av risiko for terrorisme, belyser de tidlige erfaringer med implementeringen av disse, og peker på noen viktige valg tatt underveis. Rapportens siste del skisserer viktige lærdommer fra hver av de tre landene og analyserer dem i lys av den fortsatt sparsomme forskningslitteraturen på spesialisert terrorismerelatert risikovurdering.