Forsker
Wrenn Yennie Lindgren
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Wrenn Yennie Lindgren er seniorforsker og leder for NUPIs forskningssenter på Asia (NCAR). Hun er også tilknyttet forsker ved Utrikespolitiska institutet (UI) i Stockholm.
Lindgrens forskningsinteresser inkluderer analyse av utenrikspolitikk, internasjonale relasjoner i Øst- og Sørøst-Asia, politikk og utenrikspolitikk i Japan, samt asiatiske interesser og diplomati i Arktis.
Hennes seneste forskningsprosjekter har undersøkt Japans utenriks- og sikkerhetspolitiske legitimitet, maktforhold knyttet til infrastruktur og respons på Kinas Belt and Road-initiativ (BRI), Japans deltakelse i flernasjonale fora, inkludert forholdet mellom NATO og Japan, identitetspolitikk i mellom Kina og Japan, energisamarbeid mellom Japan og Russland, Japans engasjement i Sørøst-Asia, og alternative allianser i Sørøst-Asia. I tillegg har Lindgren arbeidet med spørsmål knyttet til diplomati mellom Asia og Arktis siden hun begynte ved NUPI i 2013.
Lindgren leder for tiden det forskningsprosjektet "Roads to Power? The political effects of infrastructure projects in Asia (ROADS)", som er finansiert av Norges forskningsråd (NFR). Hun er også en av lederne for det internasjonale Nordforsk-prosjektet "Coercive and Emotional Diplomacy in East Asia: Japanese Responses", og tatt del i både utforming og forskning i NFR-prosjektene "Chinese Anger Diplomacy (ANGER)" og "China and Evolving Multilateral Craftmanship in the Age of Digitalization (CHIMULTI)".
Hennes vitenskapelige arbeid er blitt publisert i tidsskrifter som The Pacific Review, The Hague Journal of Diplomacy, Japanese Journal of Political Science, Asian Perspective, Asian Politics & Policy, International Quarterly for Asian Studies, Polar Geography og Journal of Eurasian Studies. Hun var medredaktør for boken China and Nordic Diplomacy (Routledge, 2018) og skrev kapitler om Japan til bøkene Kinship in International Relations (Routledge, 2018) og The Routledge Handbook of Arctic Security (Routledge, 2020).
Lindgren har en doktorgrad i internasjonale relasjoner fra Stockholms universitet og mastergrader i internasjonale studier fra Monterey Institute of International Studies i USA samt Asia- og Midtøsten-studier fra Universitetet i Oslo. Hun har gjort omfattende feltarbeid i Japan og var Japan Foundation Fellow ved Meiji University fra 2018 til 2019, samt gjesteforsker ved Waseda University Graduate School of Asia Pacific Studies (GSAPS) i Tokyo.
Ekspertise
Utdanning
2016-2021 Stockholm University, PhD in International Relations
2016-2019 Visiting Researcher and Japan Foundation Fellow, Meiji University, Tokyo
2012-2014 University of Oslo, MPhil Asia and Middle East Studies
2007-2010 Monterey Institute of International Policy Studies, MA International Policy Studies
2009-2010 Waseda University Graduate School of Asia Pacific Studies, Tokyo, Visiting Graduate Student
2008-2009 The Inter-University Center for Japanese Language Studies, Stanford University, Yokohama
2004-2007 Pepperdine University, BA International Studies and French
Arbeidserfaring
2021- Senior Research Fellow, NUPI
2017- Associate Fellow, Swedish Institute of International Affairs (UI)
2013-2021 Research Fellow, NUPI
2016-2017 Visiting Research Fellow, Swedish Institute of International Affairs (UI)
2011-2013 Communication Consultant, Freelance
2011 Junior Fellow, Office of the Rector, United Nations University (UNU), Tokyo
2010 APEC Liaison, Economic Section, U.S. Embassy Tokyo, U.S. Department of State
2010 Intern, Political Section, U.S. Embassy Tokyo, U.S. Department of State
2007-2008 Graduate Research Assistant, East Asia Nonproliferation Program, James Martin Center for Nonproliferation Studies
2005-2007 Teaching Assistant, French Department, Pepperdine University
2006 Intern Analyst, International Affairs and Trade Section, U.S. Government Accountability Office (GAO)
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreNot What to Have, but How to Have It: Japan’s Debate on Acquiring Counterstrike Capabilities 2016–2023
Som en del av sin historiske militære opprustning har Japan begynt å innarbeide muligheten for motangrep i forsvarsstrategien sin. Tidligere regjeringer var tilbakeholdne med å gå i denne retningen, men under den andre Abe-administrasjonen (2012–2020) kom regjeringen bestående av Liberaldemokratene og Kōmeitō etter hvert fram til at slike kapasiteter er nødvendige for å ivareta Japans selvforsvar. Samtidig er det omstridt hvorvidt motangrep ligger innenfor rammene av den japanske grunnloven og prinsippet om et utelukkende defensivt forsvar. I denne artikkelen undersøker vi den parlamentariske debatten om anskaffelse av motangrepskapasiteter, og ser på hvordan japanske politikere diskuterer vilkårene for å ta i bruk dette omstridte militære verktøyet. En innholdsanalyse av debattprotokollene viser at tre temaer særlig står sentralt: (1) forsvaret av Taiwan, (2) USAs rolle i Japans forsvar og samarbeidet mellom de to landene, og (3) virkningen av Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Selv om regjeringen og opposisjonen står ulike steder når det gjelder betingelsene for å gjennomføre motangrep, er det ikke lenger politisk uaktuelt å anskaffe slike kapasiteter. Debatten handler derfor i økende grad om hvordan motangrep skal brukes og gjennomføres, snarere enn om Japan i det hele tatt bør ha dem.
Å sette dagsorden – Slik utfordrer autoritære stater global styring
Basert på sin nye bok, "Dictating the Agenda", skal Alexander Cooley og Alexander Dukalskis snakke om hvordan autoritære krefter nå gjør seg gjeldende på tvers av flere områder innen global styring, når Senter for geopolitikk inviterer til sin årlige forelesning.
Frokostseminar: Europas forhold til Kina – før, nå og i årene som kommer
Hvilken rolle har Europa spilt i å forme Kinas politiske identitet?
Assessing Alternative Alignments: China’s Reception of the Quad, Aukus and IPEF
Under president Xi Jinping har Kina utviklet sin egen visjon for politisk og strategisk orden i global skala, der prosjektet "Belt and Road Initiative" (BRI) utgjør en sentral del. Med forankring i over 150 land og organisasjoner har dette kolossale prosjektet gitt opphav til en ny litteratur om hvordan det bør forstås i sammenheng med interstatlig dynamikk, verdensorden og maktfordeling. BRI har også utløst en rekke alternative tilpasninger fra store vestlige økonomier som USA, Japan og EU, som omfatter både infrastrukturspesifikke initiativer og bredere utenriks- og sikkerhetspolitiske mål i Indo-Stillehavsregionen. Mer enn et tiår etter BRI’s begynnelse har antallet slike alternativer økt betydelig, men vi vet fortsatt lite om hvordan deres individuelle politikk sammenlignes og hvordan de oppfattes av Beijing. Dette kapittelet ser nærmere på tre av de viktigste alternative strategiene for å motvirke kinesisk innflytelse, nemlig: (1) Quadrilateral Security Dialogue (QUAD), (2) AUKUS og (3) Indo-Pacific Economic Framework for Prosperity (IPEF). Kapittelet analyserer hovedtrekkene og utviklingen av disse alternativene før det sammenligner og kontrasterer Kinas respons på dem. Analysen er basert på en gjennomgang av offentlige uttalelser, akademisk litteratur, policydokumenter og medieartikler.
The New Geography of Danger: Japan’s Shifting Role in Regional and Global Security
Dette prosjektet vil bidra med kunnskap og kompetanseutvikling om Japans skiftende rolle som sikkerhetsaktør i Indo-Stillehavsregionen og globalt. ...
Implementing Economic Security in Norway: Lessons from Japan
Mens få OECD medlemmer har erfaring med å gjennomføre skiftet mot økonomisk sikkerhet og operasjonalisere begrepet, fremstår Japan som et unntak. Japan var det første landet som implementerte lovgivning om økonomisk sikkerhet med lovpakken Economic Security Protection Act (ESPA) i 2022. Som en ledende aktør skiller Japan seg ut som et av få tilfeller å se til i utviklingen av lærdommer og identifisering av utfordringene som oppstår i den praktiske anvendelsen av økonomisk sikkerhet. I denne rapporten ser vi på hvordan økonomisk sikkerhet har blitt implementert i Japan, samt utviklingen av en helhetlig tilnærming i offentlig sektor. Vi vektlegger videre viktigheten av å utvikle en helhetlig konseptualisering av økonomisk sikkerhet som kan anvendes konsekvent i både offentlige og private organisasjoner. Videre undersøker vi kort andre Nordiske perspektiver og deres respektive tilnærminger til økonomisk sikkerhet. Avslutningsvis presenterer vi noen sentrale lærdommer og erfaringer, samt diskuterer deres relevans for den norske konteksten.
Reinforcing Trust, Evoking Nostalgia and Contrasting China: Japan's Foreign Policy Repertoire and Identity Construction in Myanmar
I etterdønningene av militærkuppet i Myanmar februar 2021, fordømte vestlige land og EU kuppet umiddelbart. Videre innførte de målrettede sanksjoner mot militære ledere og militæreide selskaper, og omdirigerte essensiell humanitær bistand til NGO-er. Japan valgte derimot å verken slutte seg til sine demokratiske allierte eller fullstendig suspendere sin bistand. Til tross for en lang og komplisert førkrigshistorie og begrenset engasjement etter 1988, gjennomgikk forholdet mellom Japan og Myanmar en revitalisering mellom 2012 og 2021. I denne artikkelen argumenterer forfatteren for at en av nøkkeldrivkreftene for de to statenes moderne relasjon er identitetskonstruksjon. Med utgangspunkt i litteraturen om relasjonell identitet og utenrikspolitiske repertoarer, viser artikkelen hvordan diskursive uttalelser og praksiser fra et nettverk av japanske identitetsentreprenører aktiverer, forhandler og reforhandler identitetene til det japanske “selvet” og dets “andre”. Gjennom en analyse av intervjuer med eliteaktører i Myanmar og Japan, studerer artikkelen Japans konstruerte identitet som en utviklingspioner i etterkrigstiden, økonomisk stormakt, fredsfremmer og diplomatisk megler. Den finner at Japan konstruerer sin identitet både temporalt, i form av nostalgi (natsukashisa) og lengsel etter Japans etterkrigstid som industriell stormakt, og romlig i form av Japans juridiske, moralske og industrielle dominans over andre land involvert i Myanmars utvikling, særlig med tanke på Kina.
Understanding Xi Jinping’s China
Over a year into Xi Jinping’s historic third five-year term as President, China continues to make headlines worldwide. Many of these headlines now...