Kronprinsen på besøk hos Norsk Utenrikspolitisk Institutt
Under besøket fikk kronprins Haakon en faglig orientering fra NUPIs forskere om blant annet situasjonen i Midtøsten.
Personer
Tirsdag 3. mars 2026 fikk NUPI æren av å ta imot Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon på besøk.
Med en ny og alvorlig krig i Midtøsten som bakteppe for besøket, uttalte kronprinsen seg til pressen ved ankomst i Rosenkrantz’ gate:
– Det er jo en veldig alvorlig situasjon i Midtøsten, med krigshandlingene som foregår der nå, sa kronprinsen til NRK.
Da er det viktig at vi får svar på både hva som foregår, og hvorfor det som skjer, skjer. Da er det viktig at vi har gode fagmiljøer som jobber med dette til daglig, og NUPI er ett av dem. Så jeg ser frem til møtet her i dag.
Kronprins Haakon ble tatt imot av direktør Kari M. Osland og kommunikasjonssjef Åsmund Weltzien, før Hans Kongelige Høyhet fikk en omvisning i lokalene. Kronprinsen tok seg tid til å hilse på de ansatte i de ulike avdelingene, og fikk høre om de ulike forskningsgruppenes arbeid.
Etter omvisningen møttes kronprinsen, direktøren og flere av NUPIs forskere til en faglig orientering. Her fikk kronprinsen innblikk i både pågående prosjekter og sentrale utviklingstrekk i internasjonal politikk.
John Karlsrud innledet med en gjennomgang av utviklingen i Ukraina og mulige veier mot fred. Julie Wilhelmsen belyste deretter hvilket Russland vi ser i dag, før Karsten Friis tok for seg den pågående tillitskrisen i det transatlantiske forholdet. Øyvind Svendsen diskuterte hvilke konsekvenser et Europa uten USA kan få for europeisk sikkerhet og norsk handlingsrom.
Sikkerhet i en norsk kontekst sto også på agendaen. Claudia Aanonsen presenterte forskning på hybride trusler mot norsk infrastruktur, og Elana Wilson Rowe løftet frem økende spenninger i Arktis.
Utviklingen i Midtøsten – som også dannet grunnlaget for besøket – ble viet særlig oppmerksomhet. Charlotte Lysa og Tine Gade analyserte krigen i Iran og utviklingen i regionen etter Gaza. Avslutningsvis ga Wrenn Yennie Lindgren et perspektiv på Japans rolle i utenrikspolitikken.
– Med grunnleggende maktforskyvninger i internasjonal politikk, øker behovet for uavhengig forskning og kunnskapsbaserte analyser som kan skille det vesentlige fra det mindre vesentlige, sa Osland.
– At kronprinsen prioriterer å besøke oss, setter vi stor pris på. Det vitner om et kongehus som er opptatt av å lære mer om utenrikspolitikk og de utfordringene Norge står overfor i møte med en stadig mer urolig verden, la hun til.