De nordiske land står overfor en ny og mer utfordrende geopolitisk situasjon. For noen år siden var det mulig å etablere en samlet internasjonal respons på en rekke konflikter, ofte via FN. Dagens situasjon preges imidlertid av at stormaktsrivalisering er blitt en del av nasjonale og regionale konflikter. Samtidig utfordrer hendelser som finanskrisen og flyktningkrisen etablert politikk i de fleste europeiske land, inkludert de nordiske. Cybertrusler har blitt mer fremtredende, og effektive mottiltak forutsetter samarbeid mellom statlige og private aktører – ofte utenlandske. I denne situasjonen fremstår mange etablerte verktøy for krisehåndtering som mindre egnet enn før. Også etablerte multilaterale organisasjoner som EU, NATO, og FN mangler i mange tilfeller gode svar på utfordringene man står overfor.
Dette felles nordiske forskningsprosjektet tar som utgangspunkt at det er behov for nytenkning rundt den politiske verktøykassen som er tilgjengelig i de nordiske land.
Prosjektet fokuserer på hvilke instrumenter og tiltak som brukes i de ulike land, hvordan det utenrikspolitiske arbeidet er organisert, og hvordan politikken står i forhold til trusselbildet og til politiske prioriteringer i fem landene. Dette arbeidet vil i neste omgang muliggjøre diskusjon om hvorvidt tilgjengelige tiltak og politiske instrumenter – som militær bistand, politisamarbeid, diplomatiske konferanser eller økonomisk bistand – fremstår som effektive gitt de utenrikspolitiske utfordringer man nå står overfor. Med andre ord er målet med studien noe mer enn å kun identifisere hvordan ressurser kobles til politiske prioriteringer: vi ønsker å bidra til diskusjoner om hvorvidt, og hvordan, man kan utvikle nye tiltak, nye organisasjonsformer, nye samarbeidsarenaer i Norden for å svare på nye trusler og utfordringer.
Prosjektet finansieres av Nordisk Ministerråd.
Prosjektdeltakerne er fra de fem utenrikspolitiske forskningsinstituttene i Norden: Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Dansk institutt for internasjonale studier (DIIS), Ulkopoliittinen instituutti (FIIA), Alþjóðamálastofnun Háskóla Íslands (IIA) og Utrikespolitiska institutet (UI).
Louise Riis Andersen, Danish Institute for International Studies
Katja Creutz, Finnish Institute for International Studies
Pia Hansson, Institute of International Affairs, University of Iceland
Björn Fägersten, Swedish Institute of International Affairs
Björn Jerdén, Swedish Institute of International Affairs
Baldur Þórhallsson, Institute of International Affairs, University of Iceland
Korleis svarer nordiske statar på geopolitiske endringar i nabolaget sitt? Kva moglegheiter har dei til å auke eigen tryggleik og innverknad på den internasjonale arenaen?
Storbritannias avgjerd om å trekkje seg ut av EU i 2016 markerte eit skilje i historia om europeisk integrasjon. Kva betyr Brexit for dei nordiske landa?