Polhavet 2050

Økt tilgjengelighet til Polhavet øker interessen fra kommersielle og politiske aktører. Andre arktiske stater og stater med interesse i Arktis, vil mest sannsynlig tilpasse og endre sin sivile og militære aktivitet som en følge av de drastiske klimaendringene i regionen. Dette forsterker behovet for oppdatert kunnskap, norsk tilstedeværelse og et sterkt internasjonalt samarbeid. I sum peker disse erkjennelsene på nødvendigheten av en ekstraordinær nasjonal forskningsinnsats.

Polhavet 2050 samler bredden og ekspertisen i det norske forskningsmiljøet i ett felles tverrfaglig forskningsprogram. Polhavet 2050 vil fremskaffe grunnleggende og anvendbar kunnskap samt fremtidsprognoser som det er, og vil være et presserende behov for. Dette tiårige programmet vil legge til rette for utvikling og implementering av en kunnskaps-basert forvaltning av det nye blå Polhavet. Denne nasjonale forskningsinnsatsen vil demonstrere og forsterke norsk tilstedeværelse i Arktis, styrke vår internasjonale posisjon som en sentral leverandør av kunnskap og teknologi. Det vil også bidra til å realisere de forpliktelsene Norge har for å forvalte og beskytte dette unike miljøet. Polhavet 2050 vil dra veksel på Svalbard som et naturlig springbrett for forskningsaktivitet i Polhavet, og med det bidra til økt aktivitet på Svalbard. Polhavet 2050 er et norsk forskningsprogram, men vil samtidig være en naturlig plattform for en internasjonalt koordinert forskningsinnsats i Arktis i forbindelse med det kommende Internasjonale Polaråret 2032–2033.

Forskningsrådet har tildelt konsortiet 750 millioner kroner, mens ytterligere 250 millioner kroner skal fordeles gjennom åpne utlysninger. Sammen med konsortiets egeninnsats har programmet et samlet budsjett på om lag 2 milliarder kroner.
 

Visjon og ambisjon

Vår visjon er et bærekraftig forvaltet Polhav i en periode med omfattende utfordringer og endringer. Norge etablerte Polhavet 2050 som et tiårig nasjonalt forskningsprogram som vil sette rammene for en ledende og overordnet internasjonal forskningsinnsats for det kommende Internasjonale Polaråret i 2032/33.

Misjon

Å forstå Polhavet som et koblet system; fra havbunnen, gjennom vannsøyle og sjøis, til lufta og atmosfæren over, hvordan dette systemet nå endrer seg med global oppvarming og hvilke konsekvenser og muligheter disse endringene gir – lokalt, regionalt og globalt. Polhavet 2050 skal danne grunnlaget for en bærekraftig forvaltning og samfunnsøkonomisk utvikling, samt styrke og fremme internasjonalt samarbeid. 

Polhavet 2050 favner et landsdekkende konsortium bestående av 18 universiteter og forskningsinstitusjoner. De pågående klimaendringene i Polhavet og deres innflytelse på miljømessig, industriell og politisk utvikling kan best håndteres gjennom ett stort nasjonalt initiativ som går ut over tids- og finansieringsrammen til mer tradisjonelle forskningsprosjekter. Polhavet 2050 bygger på to nasjonale programmer – Arven etter Nansen som rettet seg mot Barentshavet, og GoNorth som bl.a. har arbeidet med havbunnskartlegging og systemøkologiske studier i nordlige havområder. Erfaringer fra disse samlende prosjektene gjør at Polhavet 2050 er utformet som et nasjonalt landslag i tråd med både den norske regjeringens Nordområdemelding, Svalbardmelding, Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032, og NFRs evalueringsrapport om norsk polarforskning. Det nasjonale konsortiet styres av en eiergruppe bestående av institusjonsledere fra alle deltakende institusjoner, et styre med representanter fra syv av disse, og en arbeidsgruppe med representanter fra alle institusjonene.