Forsker
Kristin Fjæstad
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Kristin Fjæstad er seniorforsker i Forskningsgruppen for Øst-Europa og Asia ved NUPI. Hun er en av redaktørene i tidsskriftet Internasjonal politikk.
Fra 2020 til 2024 hadde Fjæstad en post-dok på LORAX-prosjektet. Her jobbet hun med casestudie av Kaspihavet og studere hvordan og av hvem Kaspihavet blir definert som et regionalt økosystem.
Fjæstad har doktorgrad i internasjonale relasjoner fra Universitet i St Andrews (2020). Doktorgraden studerer Kasakhstans overgang fra mottaker til giver av utviklingshjelp og bistand, og diskuterer hvordan identitetsbygging er en viktig del av bistandspolitikken for Kasakhstan.
Fjæstads forskningsinteresser er global utvikling og bistand som utenrikspolitikk, samt identitetsbygging, utenrikspolitikk og statsdannelse i det tidligere Sovjetunionen, særlig i Sentral-Asia.
Utdanning
2020 PhD, International Relations, University of St Andrews
2010 Mastergrad i utviklingsstudier, School of Oriental and African Studies, London
2008 Bachelor i økonomi, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2020- Seniorforsker, NUPI
2020-2025 Gruppeleder, Forskningsgruppen for Øst-Europa og Asia
2013-2020 Forsker/doktorgradsstudent, NUPI
2011-2013 Vitenskapelig assistent, NUPI
2011 Lærer og forsker, OSSE-akademiet i Bisjkek
2010-2011 Internship/mediekonsulent, International Media Support (IMS), Danmark
2008 Praktikant, Norges ambassade i Baku, Aserbajdsjan
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreAs open as possible? Comparing Scandinavian approaches to research security
Økende geopolitisk rivalisering har utløst en rekke nasjonale og internasjonale politiske initiativer for å styrke forskningssikkerhet og redusere risikoer forbundet med internasjonalt forskningssamarbeid. Denne artikkelen gjør en komparativ analyse av Danmark, Norge og Sverige, og undersøker strukturene, prosessene og de politiske rammene som former deres respektive tilnærminger til forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalisering. Selv om de skandinaviske landene deler kulturelle, språklige og politiske likheter, samt avanserte forskningskapasiteter, er strategiene for å håndtere spenningen mellom åpenhet og sikkerhet forskjellige. Ved å undersøke de politiske rammene og samspillet mellom strukturelle og prosessuelle faktorer, viser studien hvordan disse variasjonene gir forskjellige styringsresultater. Gjennom denne analysen bidrar artikkelen til å utvikle en typologi av nasjonale tilnærminger, og gir innsikt i hvordan små, åpne kunnskapsøkonomier navigerer mellom de doble imperativene om internasjonalt engasjement og strategisk beskyttelse i en tid med geopolitisk usikkerhet.
Nasjonalt nettverk for russlandskompetanse (RUSSNETT 2026)
Nasjonalt nettverk for russlandskompetanse har som mål å bevare og videreutvikle norsk kunnskap om Russland på tvers av sektorer i Norge. ...
Norsk kompetanse for Ukrainas framtid (FRAM)
FRAM – Norsk kompetanse for Ukrainas framtid har som hovedmål å styrke kompetansen om Ukraina i norsk bistandsforvaltning, sivilsamfunn, forskning og privat sektor, som deltar i den si...
Nasjonalt nettverk for russlandskompetanse (RUSSNETT 2025)
Nasjonalt nettverk for russlandskompetanse har som mål å bevare og videreutvikle norsk kunnskap om Russland på tvers av sektorer i Norge. ...
Nytt fokusnummer av Internasjonal Politikk: Arktisk råd i geopolitikkens skygge
Frokostseminar: Når ekspertise blir maktpolitikk – USAs syn på Russland og Kina
Hva kan vi lære av USAs engasjement overfor Kina og Russland etter den kalde krigen? Og hvilken rolle bør eksperter ha i utformingen av utenrikspolitikk?