Publikasjoner
The Brussels Bubble - Inside the European Union in the Digital Age
Hva skjer når europeisk politikk blir digital? Bak kulissene i EUs institusjoner pågår en stille omforming av hvordan makt fungerer. Basert på langsiktig etnografisk forskning følger denne boken diplomater, embetsmenn, talspersoner og tolker gjennom korridorene, møterommene, kaffebarene og smarttelefonskjermene i Brussels europeiske hjerte. Med brexit, covid-19-pandemien og Russlands krig mot Ukraina som bakteppe viser den hvordan digital teknologi er blitt uløselig knyttet til utøvelsen av internasjonal politikk, og hvordan dette former tillit, takt og autoritet på uventede måter. «The Brussels Bubble» er langt fra en fortelling om teknologisk revolusjon. Boken avdekker digitalisering som en rotete, menneskelig forhandling om hva diplomati og Europa egentlig betyr i dag. Med levende fortellerstil og skarp teoretisk innsikt gir den et sjeldent innblikk i hvordan global styring, teknologi og menneskelig samhandling veves sammen i sentrum av europeisk makt. Med tilgang bak kulissene i Brussel under avgjørende kriser gir boken et enestående innblikk i hvordan EU-diplomater navigerer teknologisk endring og menneskelige utfordringer under intenst politisk og geopolitisk press. Boken er også tilgjengelig som åpen tilgang (Open Access) på Cambridge Core.
Norwegian-German space collaboration: A pathway to Europe
Denne briefen analyserer Norge og Tyskland sitt fornyede samarbeid om romvirksomhet, og dets strategiske betydning for norsk utenrikspolitikk og landets ambisjoner i rommet. Analysen utforsker hvordan samarbeidet gjenspeiler Europas søken om strategisk autonomi og vurderer hvordan Norge kan utnytte sine unike romkapabiliteter for å sikre en sterkere rolle i europeisk romsamarbeid, til tross dets status som utenforland av EU. Den tyske forbundskansleren Friedrich Merz’ første besøk til Norge som Kansler i mars 2026 på romhavnen på Andøya, utløste en ny ambisjon for norsk-tysk samarbeid innenfor romvirksomhet. Samarbeidet skal fokusere på rombasert overvåkning, sikker satellittkommunikasjon, og oppskytningskapasitet. Samarbeidet viser nye tegn til konseptualisering av romvirksomhet som et sektorovergripende felt hvor felles kapasitetsbygging trengs. Tyskland har en bred industriell base, mens Norge har spisskompetanse på flere viktige områder, som forskning og en unik geografisk posisjon i nordområdene. Samarbeidet kan styrke europeisk konkurransekraft og sikkerhet, men dets suksess er avhengig av samspillet med EU og nye reguleringer gjeldene for utenforlands deltakelse. For å lykkes må Norge forsikre langsiktige investeringer og bidrag, samtidig som det må etableres solide kanaler for videre samarbeid. Samarbeidet med Tyskland har potensialt til å posisjonere Norge som en ledende romnasjon i Nordområdene og sådan en sentral partner for Europa i verdensrommet.
Climate, Peace and Security Fact Sheet — Lake Chad*
Klimaendringer og konflikt henger tett sammen i Tsjadsjøregionen. Ressursknapphet, intern fordrivelse og uforutsigbare værforhold skaper spenninger mellom lokalsamfunn, og gjør folk mer sårbare for rekruttering til ekstremistgrupper. Dette faktaarket fra NUPI og SIPRI undersøker hva FN og medlemsstatene bør prioritere for å bedre situasjonen i Tsjadsjøregionen.
Lutter contre l’insécurité liée au changement climatique dans la région du lac Tchad
Dette er en fransk oversettelse av rapporten 'Responding to climate change-related insecurity in the Lake Chad region'.
Preventing climate-change related conflict: Why Artificial Intelligence (AI) alone won’t close the early-warning response gap
Kunstig intelligens (KI) gir nye muligheter og utfordringer for det internasjonale arbeidet med å varsle om og respondere på klimarelatert konflikt. Denne policy briefen drøfter fordelene og risikoene ved KI-forsterkede systemer for tidlig konfliktvarsling og tidlig respons (Conflict Early Warning and Early Response, CEWER) for klimadrevet konflikt, og viser at effektiviteten til slike systemer avhenger av hvor godt de kan tilpasses kontekstspesifikke tilnærminger til dataanalyse. I denne policy briefen anbefaler forfatteren følgende: - Internasjonale partnere bør prioritere å støtte lokalt forankrede, deltakerbaserte initiativer for tidlig konfliktvarsling som nøye balanserer teknisk sofistikering mot lokale behov. - Nasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner bør styrke sin kapasitet til å arbeide med KI-systemer og KI-generert informasjon, for å støtte integreringen og bruken av KI-drevne varslingssystemer i lokalsamfunn. - Forskningsorganisasjoner og teknologiselskaper som bygger og leverer KI-baserte varslingssystemer bør ta i bruk menneskesentrerte designtilnærminger.
Protecting Critical Undersea Infrastructure: Enhancing NB8 Maritime Security Cooperation
Kritisk undersjøisk infrastruktur, som omfatter ulike energi- og dataforbindelser, er grunnlaget for det økonomiske samarbeidet i Nordic-Baltic 8 (NB8). En urolig geopolitisk situasjon har avdekket sårbarheter i denne infrastrukturen. For å redusere risikoen må NB8-landene styrke sikkerhetssamarbeidet seg imellom, fremme innovasjon og samordne forsvarsindustrielt samarbeid. Denne policy brief-en er del av en serie hvor åtte ledende forskningsinstitutter i NB8-landene forplikter seg til tettere samarbeid om analyse og forskning, med sikte på å styrke forståelsen av den sikkerhetspolitiske, øvrige politiske og samfunnsmessige utviklingen som former den nordisk-baltiske regionen i en tid preget av stormaktsrivalisering.
Fashionably or fatally late? exploring NDC procrastination in the UNFCCC
The current global climate change mitigation regime established by the Paris Agreement rests on a “pledge-and-review“ mechanism with the cyclical submission of Nationally Determined Contributions (NDCs) to progressively increase climate ambition. Following the 2023 collective review, the so-called Global Stocktake (GST), Parties were required to submit updated NDCs by February 2025. Yet compliance has been strikingly low: only 16 of 198 Parties met the deadline, and even after an extended September cutoff, just 64 submissions were recorded, covering roughly 30% of global emissions. We examine the phenomenon of NDC procrastination – the widespread delay in meeting procedural obligations – and its implications for the climate regime. Drawing on 23 country case studies, compliance reports, and fieldwork at the climate summit in Bonn, we identify four clusters of factors behind delayed submissions. Financial and institutional capacity challenges include resource constraints, reliance on external technical assistance, and complex whole-of-government coordination requirements. Technical and data-related challenges stem from gaps in emissions inventories, modelling expertise, and recalibration needs when baselines shift. Political and governance challenges range from domestic uncertainty (elections, coalition changes) to geopolitical shocks, armed conflict, and instances of ‘green backlash,’ where governments actively obstruct climate policy. Finally, procedural and strategic dynamics encourage states to delay pledges for performative or tactical reasons. While these factors can explain why many parties were late with their submissions, the question of what NDC procrastination means for the future of global climate action is more complex. While NDCs are visibly treated more seriously by many, and considerable resources are channeled into the work on pledges, the scale of non-compliance underscores the fragility of procedural norms. Furthermore, the post-GST round of delayed pledges highlights the tension between detailed, economy-wide pledges aligned with domestic policies and ratcheting up mitigation ambition at a pace needed to tackle dangerous climate change.
As open as possible? Comparing Scandinavian approaches to research security
Økende geopolitisk rivalisering har utløst en rekke nasjonale og internasjonale politiske initiativer for å styrke forskningssikkerhet og redusere risikoer forbundet med internasjonalt forskningssamarbeid. Denne artikkelen gjør en komparativ analyse av Danmark, Norge og Sverige, og undersøker strukturene, prosessene og de politiske rammene som former deres respektive tilnærminger til forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalisering. Selv om de skandinaviske landene deler kulturelle, språklige og politiske likheter, samt avanserte forskningskapasiteter, er strategiene for å håndtere spenningen mellom åpenhet og sikkerhet forskjellige. Ved å undersøke de politiske rammene og samspillet mellom strukturelle og prosessuelle faktorer, viser studien hvordan disse variasjonene gir forskjellige styringsresultater. Gjennom denne analysen bidrar artikkelen til å utvikle en typologi av nasjonale tilnærminger, og gir innsikt i hvordan små, åpne kunnskapsøkonomier navigerer mellom de doble imperativene om internasjonalt engasjement og strategisk beskyttelse i en tid med geopolitisk usikkerhet.
Mapping Russian interests and power repertoires in the MENA region and Ukraine
Denne rapporten undersøker de viktigste drivkreftene i Russlands utenriks- og sikkerhetspolitikk, med fokus på landets maktrepertoarer i to geopolitiske kontekster: i Ukraina, hvor konflikten har pågått siden 2014 og gikk inn i en ny fase i februar 2022; og i Midtøsten og Nord-Afrika (MENA), hvor Russland har vært mer aktiv siden sitt militære engasjement i Syria i 2015. Rapporten er en del av prosjektet Russian Repertoires of Power in the MENA region (RUSMENA) som finansieres av Forskningsrådet.
The uneven influence of the Global Stocktake on national climate policy and the NDCs
Den globale statusgjennomgangen (the Global Stocktake - GST), som vart avslutta på COP 28 i Dubai i 2023, vert rekna som ein sentral del av Parisavtalens ambisjon, ettersom han er meint å vurdere den samla globale framdrifta, noko som skal liggje til grunn for framtidige nasjonalt fastsette bidrag (NDC-ar). Mange kommentatorar og partar sette store voner til gjennomgangen sin evne til å skru opp ambisjonsnivået i prosessen under FNs rammekonvensjon om klimaendringar (UNFCCC). Etter toppmøtet i Dubai, som resulterte i det omfattande «Resultatet av den globale statusgjennomgangen» (avgjerd -/CMA.5) med nær 200 detaljerte avsnitt, venta somme partar at GST skulle styrke den samla innsatsen mot klimaendringar. Meir kritiske røyster gav likevel uttrykk for uro og bekymring knytt til det dei kalla «å erstatte Parisavtalen med den globale statusgjennomgangen», som innebar å gå bort frå den nasjonalt fastsette og differensierte tilnærminga som vart avtalt i 2015. Dette notatet ser nærare på GST sin innverknad på nasjonal klimapolitikk og NDC-ane.