Publikasjoner
Gender equality in global climate governance
Likestilling mellom kjønnene er nå formelt forankret i global klimastyring. I praksis preges imidlertid klimapolitikken av en delt agenda. Utviklede land har en tendens til å prestere bedre når det gjelder kjønnsbalansert deltakelse i klimaforhandlinger, mens utviklingsland mer konsekvent integrerer kjønnsperspektiver i sine forpliktelser under FNs rammekonvensjon om klimaendringer, de nasjonalt fastsatte bidragene (Nationally Determined Contributions - NDCs). Dette skillet drives av forskjeller i insentiver, finansieringsstrukturer og hvordan land bruker sine NDC-er. For mange utviklingsland er integreringen av kjønn i klimapolitikken nært knyttet til tilgang til internasjonal klimafinansiering, og til å demonstrere samsvar med forventningene fra givere. For utviklede land blir likestilling ofte ivaretatt gjennom nasjonale politiske rammeverk, men det er mindre synlig i internasjonale klimaforpliktelser. Resultatet er en fragmentert tilnærming der deltakelse og politikk utvikler seg hver for seg, noe som begrenser effektiviteten av kjønnsresponsiv klimahandling og reduserer mulighetene for felles læring på tvers av land.
Replacing the state
Militær makt alene er ikke tilstrekkelig til å bekjempe jihadistopprøret i nordøst-Nigeria; ISWAP består ved å fungere som en proto-stat som tilbyr rettsvesen og tjenester. Opprørerne fyller vakuumet som oppstår når staten svikter i å levere sikkerhet og infrastruktur i rurale områder. Å gjenerobre autoritet krever at opprørernes styringsstrukturer erstattes med forutsigbar statlig administrasjon. Rask gjenoppretting av tjenester og beskyttelse av sivile i frigjorte områder er avgjørende for å hindre at opprørerne vender tilbake. Reintegreringen må ta høyde for de forventningene som returnerte har fått formet gjennom erfaringen med alternativt styre. En oppdatert versjon av denne Policy Brief-en ble publisert 8. juni 2026.
The Evolution of African Armies: From Indigenous and Colonial Forces to Modern Military Forces
Denne boken undersøker hvordan afrikanske hærstyrker i post-konfliktsamfunn utvikler seg og tilpasser seg nye og fremvoksende trusler. De siste årene har flere høyt komplekse væpnede konflikter bidratt til kronisk ustabilitet og sårbarhet i en rekke afrikanske stater og regioner. Boken utforsker flere sentrale casestudier for å vurdere denne utviklingen, utplasseringen og bruken av afrikanske hærstyrker i ulike konfliktsituasjoner. Særlig undersøkes det hvordan afrikanske stater har benyttet seg av bilaterale partnerskap, deltakelse i internasjonale fredsbevarende operasjoner og militær opplæring for å styrke sikkerhets- og militærkapasiteten som et virkemiddel mot både nye og eksisterende trusler på hjemmebane. Boken stiller spørsmål ved vår tidligere og nåværende kunnskap om afrikanske hærstyrker, og argumenterer for at dagens utviklingstrekk nødvendiggjør en revurdering av etablerte forståelser – gitt de omfattende oppgavene disse styrkene settes til å løse. Mot denne bakgrunnen søker boken å utforske hvordan man kan investere i afrikanske hærstyrker på måter som bidrar positivt til utvikling og bærekraftig fred på kontinentet. Ved å samle verdifulle empiriske innsikter og kritiske perspektiver på moderne afrikanske hærstyrkers utvikling, vil denne boken være viktig lesning for internasjonale og nasjonale aktører i politikken, samt for forskere som arbeider med afrikansk politikk, konflikt, sikkerhet, fredsbevarende operasjoner, internasjonale relasjoner og bærekraftig utvikling.
Status preservation vis-à-vis hegemonic misrecognition
Hva skjer når hegemonen feilaktig tillegger sine allierte eller partnere en annen status enn den de faktisk har? Denne artikkelen argumenterer for at hegemonisk anerkjennelse er avgjørende for å stabilisere alliertes sosiale posisjon i det etablerte internasjonale hierarkiet. Når slik anerkjennelse trekkes tilbake, og særlig når det skjer i strid med den alliertes suverenitet og med de grunnleggende normene statusgruppen deler, risikerer staten som rammes både en rettslig uthuling av egen suverenitet og en statususikkerhet som utspiller seg relasjonelt: usikkerhet om hvordan den nå er posisjonert overfor hegemonen, overfor stater med tilsvarende status og overfor stater utenfor statusgruppen. Som svar på denne sammensatte trusselen mobiliserer allierte et knippe statusbevarende strategier for å bekrefte sin legitime plass og posisjon i den bestående ordenen. Med utgangspunkt i tidligere statusforskning identifiserer artikkelen fire slike strategier: statusfremvisning og signalgivning, normativ gjenbekreftelse, internasjonal posisjonering og selektiv tilpasning. Gjennom en kvalitativ analyse av to utvalgte tilfeller viser artikkelen hvordan Canada og Danmark forsøker å bevare sin suverene status uten å gi etter for hegemonisk tvang. Studien bidrar dermed til statusforskningen ved å flytte oppmerksomheten fra statusstreben til statusbevarende atferd, og ved å undersøke hva feilaktig statusanerkjennelse gjør når den kommer fra en normbrytende hegemonisk alliert framfor fra en strategisk motstander.
Statslederens nye klær
Hvorfor og hvordan har klær betydning for statslederens daglige virke? Dette kapitlet utforsker hva statslederes klær er og gjør i internasjonal politikk.
Environmental dimensions of conflict in the Lake Chad region
Denne rapporten belyser dei miljømessige dimensjonane ved konflikt i Tsjadsjø-regionen. Den undersøkjer korleis utryggleik påverkar miljøet, og korleis konfliktdynamikk vert forma av miljøfaktorar. Han er eit bidrag til eit prosjekt leia av NUPI som skal studere effektiviteten til den regionale strategien for stabilisering, motstandskraft og gjenoppbygging (RS-SRR).
The circles of security: The role of the NB8 in (Northern) European security
Russlands krig mot Ukraina har forverret Europas sikkerhetssituasjon på grunnleggende vis, men har samtidig stimulert til tettere regionalt samarbeid. Utfordringen nå er å sikre at det voksende antallet initiativer forblir målrettet, tilfører konkret verdi og styrker både EU og NATO.
Ubalansen i Russlands krigsøkonomi
Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har russiske myndigheter i økende grad omorganisert økonomien for å støtte krigsinnsatsen. I de første årene kom krigsutgiftene på toppen av allerede høye budsjetter, finansiert av ekstraordinært høye petroleumsinntekter, tapping av oppsparte midler og økende statlig låneopptak. Dette kunnskapsnotatet tar for seg hvordan den voldsomme pengebruken har gitt den økonomiske aktiviteten et løft, men også bidratt til et overopphetet arbeidsmarked og press på produksjonskapasiteten. I 2025 har de makroøkonomiske ubalansene nådd en grense, og veksten har bremset opp. For å finansiere krigen videre, har regimet gradvis nedprioritert sivile formål, og skjerpet skatte- og avgiftsnivået. Det redegjøres for at krigsøkonomien trolig kan videreføres i noen år til, men til økende kostnad: privatnæringsliv og velferdsordninger svekkes, og de politiske og sosiale belastningene blir stadig større.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Afghanistan*
Afghanistan er svært sårbart for klimaendringer og mer utsatt for ekstreme værforhold og naturkatastrofer (inkludert tørke og flom) enn det globale gjennomsnittet. Dette har blitt forverret av miljøforringelse forårsaket av langvarig konflikt, dårlig forvaltning av naturressurser og begrenset motstandsdyktig infrastruktur. Sammen med komplekse humanitære og økonomiske kriser, samt massereturer av afghanere fra Iran og Pakistan, forsterker disse faktorene befolkningens sårbarhet overfor overlappende kriser. * Dette er en oppdatert versjon av faktaarkene om Afghanistan publisert i februar 2022 og februar 2023.
Jihadism and Social Cohesion
Dette er et kapittel i boken "Routledge Handbook of Social Cohesion in Africa". Kapittelet utforsker hvordan jihadistbevegelser i Sahel både undergraver og konstruerer sosial samhørighet. Det viser hvordan opprørere utnytter svakt styresett og sosial fragmentering, samtidig som de bygger ekskluderende former for orden og autoritet.