Publikasjoner
Introduction: Backlash Against the Women, Peace and Security Agenda
Denne antologien undersøker hvordan “backlash” mot likestilling og kvinners rettigheter påvirker ambisjonene i og gjennomføringen av kvinner, fred og sikkerhetsagendaen. Siden FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (KFS) i 2000, har agendaen vokst og danner i dag et omfattende normativt rammeverk og kunnskapsgrunnlag. Imidlertid signaliserer tilbakegang for kvinners rettigheter en potensiell reversering av en agenda som har utviklet seg jevnt og trutt med global spredning de siste 25 årene. I dag ser vi en motreaksjon mot liberale progressive normer, og støtte til kvinners rettigheter kan ikke tas for gitt ettersom konservative og patriarkalske normer vinner terreng innenfor eksisterende internasjonale og nasjonale normative strukturer. I dette innledende kapittelet teoretiserer og illustrerer vi samspillet mellom normutvikling og regressiv politikk som tar sikte på å oppheve normativ fremgang. Kapittelet presenterer en oversikt over forskning på implementering av kvinner, fred og sikkerhetsagendaen, etterfulgt av en teoretisk utforskning av konseptet backlash. Kapittelet spør også hvordan motreaksjoner mot KFS-normer kan se ut, og hvor motstandsdyktige KFS-normer kan være. Til slutt oppsummerer vi bidragene fra hvert kapittel og avslutter med å legge vekt på antologiens samlede teoretiske og empiriske bidrag til feltet.
Backlash Against the Women, Peace and Security Agenda
Kvinner, fred og sikkerhetsagendaen har i de senere årene møtt økende motstand fra regressive politiske krefter som søker å undergrave hardt tilkjempede normative fremskritt. Denne Open Access-antologien er en betimelig og grundig undersøkelse av denne globale motreaksjonen, og gir både teoretisk innovasjon og empirisk dybde. Boken samler ledende forskere og praktikere og introduserer et nytt analytisk rammeverk som vever sammen konseptene “backlash”, mot-praksiser og mot-diskurser. Boken fremmer en dypere konseptuell forståelse av konseptet backlash – et mye studert men ofte underteoretisert fenomen i feministisk forskning – og utforsker hvordan backlash mot kjønn- og likestillingsnormer mobiliseres, manifesteres og opprettholdes på tvers av ulike kontekster. Gjennom detaljerte casestudier fra ulike deler av verden viser boken hvordan backlash fungerer på flere nivåer, fra subtile diskursive skift til åpenbare politiske manøvrer. Den undersøker hvordan disse dynamikkene stopper, omformer eller reverserer Kvinner, fred og sikkerhetsagendaen, og avslører skjørheten i normativ fremgang i global styring innenfor internasjonal fred- og sikkerhet. Denne boken er viktig lesning for akademikere, fredsbyggere og aktivister. Den diagnostiserer ikke bare truslene mot Kvinner, fred og sikkerhetsagendaen, men understreker også det presserende behovet for vedvarende akademisk og politisk engasjement for å beskytte og fremme feministiske perspektiver innen global sikkerhet.
Utviklinger i EUs rompolitikk: Utfordringer og muligheter for Norge
EUs romsatsning er i endring. Med en økende prioritering av sikkerhets- og forsvarsbehov, skaper dette usikkerhet rundt Norges rolle og muligheter i EUs romaktiviteter. Endringene vil ta tid, men mulighetene for videre norsk engasjement ligger i strategisk posisjonering, gode sikkerhets- og forsvarsindustri-relasjoner med EU, og ikke minst at Norge oppfattes som en likesinnet, god samarbeidspartner av EU. Spesielt kan det at EU vil strømlinjeforme modellen for samarbeid med tredjeland utfordre Norges posisjon som særlig tett integrert i EUs romaktiviteter. Denne policy briefen bygger på en artikkel i tidsskriftet Internasjonal Politikk med tittelen "Rom for endring? EUs rompolitiske premiss". Artikkelen ble skrevet mens forfatteren, Dorthea Gradek, var aspirant hos Direktoratet for romvirksomhet. Analysen, funnene og anbefalingene i denne policy briefen er basert på 23 intervjuer med ansatte i EUs rombyråkrati, både i undergruppen COREPER (Ministerrådet), Europakommisjonen, byråer underliggende Europakommisjonen, samt europeiske lands faste delegasjoner til EU.
Populism and the Future of Transatlantic Relations: Challenges and Policy Options
Denne rapporten vurderer hvordan endringer i amerikansk utenrikspolitikk under en høyrepopulistisk president påvirker forholdet mellom EU og USA, og gir konkrete politiske anbefalinger om presserende spørsmål. Med fokus på sammenhengen mellom utenrikspolitiske skifter, innenrikspolitisk polarisering og antiliberale demokratiske strømninger, analyserer rapporten hvordan innenrikspolitiske dynamikker kan utgjøre den mest alvorlige langsiktige utfordringen for transatlantisk samarbeid. Den vurderer også konkrete politiske utfordringer og muligheter for å styrke dette samarbeidet i årene som kommer. Ved å undersøke utviklingen i amerikansk utenrikspolitikk og hvordan denne henger sammen med innenrikspolitisk polarisering og antiliberale demokratiske ideer, belyser kapitlene i rapporten hvordan denne innenrikspolitiske faktoren utgjør en alvorlig utfordring for det transatlantiske forholdet. Forfatterne fokuserer på hvordan fremveksten av høyrepopulisme – der en stadig større del av befolkningen motsetter seg globalisering, internasjonale institusjoner, frihandel og til og med demokratiske verdier på begge sider av Atlanterhavet – påvirker det transatlantiske samarbeidet. Innenfor hver del av rapporten presenterer et bakgrunnskapittel den overordnede debatten, etterfulgt av tre casestudier som fokuserer på observerte endringer, politiske implikasjoner og anbefalinger for EUs respons. Avslutningen oppsummerer hovedfunnene og gir anbefalinger for hvordan EU bør forholde seg til endrede transatlantiske relasjoner.
Introduction: Power and Social Hierarchies in the North Caucasus: Perceptions and Challenges
Makt og sosiale hierarkier er kjernen i noen av de mest presserende utfordringene Russland står overfor i dag. Ingen steder er dette tydeligere enn i Nord-Kaukasus. I denne innledningen til spesialnummeret forklarer vi hvorfor makthierarkier og relasjoner, som i stadig større grad leses gjennom dekoloniseringens linse, er viktige, og hvordan regionen passer inn i bredere debatter. Vi gir deretter en oversikt over bidragene og hvordan de til sammen gir en mer nyansert forståelse av denne regionens plass i Russland og utfordringene den står overfor.
Europe's Selective Blindness on Gas - US LNG and the Limits of Supply Diversification
Den europeiske union (EU) har som mål å diversifisere sine forsyninger av gass og olje og er fast bestemt på å avslutte sin energiimport fra Russland, hvis inntekter finansierer landets angrepskrig mot Ukraina. Til tross for den retoriske forpliktelsen til diversifisering behandler imidlertid ny EU-lovgivning paradoksalt nok energi som er hentet fra ett enkelt land – så lenge det ikke er Russland – som fullt ut diversifisert. Dette risikerer å tilsløre Europas raskt økende avhengighet av amerikansk LNG-import. Når Norge regnes som «innenlandsk» på grunn av sin tette integrasjon og politiske tilknytning gjennom Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), blir denne utviklingen enda tydeligere: I 2025 kommer over 59 prosent av LNG-importen fra USA. En slik avhengighet utsetter Europa for risiko knyttet til høye kostnader, prisvolatilitet og geopolitisk press. Den viktigste veien til å styrke EUs strategiske autonomi i energisektoren er en fremskyndet overgang til et effektivt energisystem basert på innenlandske fornybare energikilder. Så lenge EU forblir avhengig av store mengder importerte energiressurser, vil det å redusere de tilhørende risikoene kreve reell leverandørdiversifisering, forankret i en bredere energisikkerhetsstrategi. En slik strategi må bygge på en solid definisjon av diversifisering og gjenspeile dagens geopolitiske realiteter.
Managing climate, peace and security risks in the Lake Chad Region
Denne policy brief-en oppsummerer funn fra en vurdering (en Rapid Evidence Assessment (REA)), av et forskningsprosjekt om klima-, freds- og sikkerhetsrisikoer i regionen rundt Tsjadsjøen (CPS–Lake Chad). Publikasjonen er en del av prosjektet «Managing Climate, Peace and Security Risks in the Borderlands of the Lake Chad Region (CPS–Lake Chad)», som er finansiert av forskningsprogrammet Cross-Border Conflict Evidence, Policy and Trends (XCEPT). Prosjektet samler verdensledende eksperter og lokale forskere for å undersøke konfliktpåvirkede grenseområder, hvordan konflikter henger sammen på tvers av grenser, og hva som driver voldelig og fredelig atferd.
India in South Asia: Quest for regional dominance in a multipolar world
Denne rapporten analyserer Indias rolle i Sør-Asia i en tid preget av økende geopolitisk usikkerhet og innenrikspolitisk ustabilitet i regionen.
Morocco’s climate policy at a turning point under the EU CBAM
Marokkos klimaleierskap blir nå satt på prøve av EUs karbonjusteringsmekanisme ved grensen (Carbon Border Adjustment Mechanism, CBAM), som flytter oppmerksomheten fra ambisjoner til verifiserbar industriell ytelse. Til tross for sterke satsinger på fornybar energi, gjør karbonintensiteten i elektrisitetsproduksjonen og mangler i beredskapen for måling, rapportering og verifisering (MRV) at eksportører utsettes for økende etterlevelsespress. Den neste fasen av CBAM vil også påvirke små og mellomstore bedrifter (SMB-er), hvor mange mangler kapasitet til rapportering og avkarbonisering. Marokko står nå ved et veiskille der klimambisjoner må omsettes i systemer som støtter eksportkonkurranseevnen. Et målrettet sett med reformer kan styrke tilgangen på energi, datakredibiliteten og den institusjonelle koordineringen for en CBAM-klar overgang. - Forbedre tilgangen til lavkarbonelektrisitet og forenkle egenproduksjon - Fremskynde utviklingen av et MRV-system med tydelige institusjonelle roller, offentlig tilgjengelige utslippsfaktorer og pålitelige verktøy for regnskap av karbonutslipp - Støtte SMB-er med målrettede verktøy, opplæring og finansiering for CBAM-beredskap - Vurdere gradvis innenlandsk karbonprising for å redusere CBAM-kostnader og finansiere industriell avkarbonisering
Borders Ending Nowhere: The Geopolitical Imaginaries and Practices of Russia’s Spheres of Interest in Africa
Russland har vært involvert i Afrika siden tsartiden, men dets engasjement har gått opp og ned. Likevel har ideen om Afrika som et åpent politisk landskap der Russland kunne opptre som en stormakt vært relativt vedvarende, ofte i forbindelse med fremveksten av sivilisatoriske diskurser om russisk eksepsjonalisme. Nylig har det vært stor bekymring i Vesten om utvidelsen av russisk projeksjon i Afrika, med noen som antyder at Moskva etablerer en innflytelsessfære. Vår analyse av Russlands geopolitiske ideer om Afrika og påfølgende praksiser fører oss ikke til konklusjonen at et bevisst forsøk på å etablere en reell innflytelsessfære pågår. I stedet ser vi et opportunistisk forsøk på å hevde og forme en geografisk kontinuerlig interessesfære (russisk: sfera interesov), ved å forhandle med lokale partnere om former for samarbeid som reflekterer og fremmer endring i det internasjonale systemet.