Publikasjoner
Responding to climate change-related insecurity in the Lake Chad region
Rapporten undersøker hvilke strategier som fungerer best for å forebygge og håndtere konflikt og ustabilitet knyttet til klimaendringer. Den ser særlig på Tsjadsjøregionen og den regionale strategien for å stabilisere og gjenoppbygge områder som er rammet av Boko Haram (RS-SRR). Forfatterne av rapporten har funnet tre hull i gjennomføringen av strategien, og de kommer med åtte anbefalinger for hvordan disse kan tettes. En oppdatert versjon ble publisert 12. mai 2026.
“Ambassador, you’re really spoiling us!” Diplomatic gifts and profligate autocrats
Qatars «ubetingede» gave til Donald Trump – et Boeing 747-8 til en verdi av 400 millioner dollar – minner oss om at stater lenge har brukt diplomatiske gaver til å imponere andre, knytte bånd og sikre seg gunstig behandling. I en tid der borgere og medier rutinemessig gransker offentlige utgifter, er det imidlertid god grunn til å tro at ikke alle regjeringer har mulighet til å forsvare store summer brukt på slike samhandlinger. I denne artikkelen tester forfatterne påstanden om at autokratier er mindre begrenset i sin diplomatiske gavgiving, som følge av fraværet av innenlandske ansvarlighetsmekanismer. Som grunnlag for dette benytter forskerne et datasett over diplomatiske gaver overrakt amerikanske presidenter i perioden 2001–2018. Resultatene våre viser at autoritære regimer systematisk bruker mer på diplomatiske gaver enn demokratier. Supplerende analyser tyder på at dette delvis skyldes at nye medier i demokratier er i stand til å kritisere ødsel diplomatisk praksis. Intervjuer med norske diplomater bekrefter betydningen av innenlandsk mediegranskning for utformingen av diplomatisk gavgiving. Studien bidrar til forskningen som undersøker forholdet mellom regimetype og offentlige utgifter, ved å vise at dette også er relevant for diplomatiske samhandlinger.
Det norsk-russiske fiskerisamarbeidet: et forvaltningsregime under press
Russlands angrepskrig mot Ukraina og de påfølgende sanksjonene mot Russland har vært en stor belastning for det norsk-russiske fiskeriforvaltningsregimet i Barentshavet. Til tross for sanksjonene og Russlands sterke reaksjoner, fikk man likevel på plass en avtale for 2026. Dette kunnskapsnotatet tar for seg hvordan presset på forvaltningsregimet utøver seg, og hvorfor det er viktig for Russland at samarbeidet vedlikeholdes. Det er nærliggende å tro at Russland ønsker å bevare «alliansen» med Norge i Barentshavet og hindre at EU får innpass i bestandsforvaltningen, som Russland beskylder for å prøve å ødelegge samarbeidet.
The Political Afterlife of a Nuclear Catastrophe: A View from Poland
Tsjornobyl-katastrofen i 1986 var mer enn en atomulykke. I Polen ble den et vendepunkt som avslørte myndighetenes hemmelighold, svekket tilliten til det kommunistiske regimet og bidro til å vekke et bredt sivilt engasjement. Frykten for radioaktiv forurensning gjorde hverdagslige møteplasser til arenaer for informasjonsdeling, protest og politisk bevisstgjøring. Essayet følger hvordan miljøspørsmål utviklet seg til en kraftfull mobiliserende sak som samlet mennesker på tvers av politiske og sosiale skillelinjer. Protestene mot kjernekraft og miljøødeleggelse ble også en kamp for åpenhet, ansvarlighet og større demokratisk innflytelse. Samtidig viser teksten hvordan mange av disse erfaringene senere har blitt oversett i fortellingen om overgangen til demokrati. Med krigen i Ukraina, økt oppmerksomhet om energisikkerhet og en ny europeisk kjernekraftdebatt fremstår Tsjornobyls viktigste arv fortsatt som politisk: betydningen av tillit, åpenhet og demokratisk kontroll over teknologier som kan få enorme samfunnsmessige konsekvenser. Dette essayet er skrevet som et bidrag til London Ukrainian Reviews temanummer som markerer 40-årsdagen for Tsjornobyl-katastrofen.
Una promesa dificil de cumplir ¿Es posible un renacimiento nuclear?
Kan kjernekraft virkelig få den renessansen som mange politikere og industriledere nå lover? Denne artikkelen undersøker utsiktene for en global oppskalering av kjernekraft i lys av klimakrisen, energisikkerhet og ambisiøse internasjonale mål om å tredoble kjernekraftkapasiteten innen 2050. Analysen viser at slike ambisjoner møter betydelige hindringer, blant annet høye kostnader, lange byggetider, finansieringsutfordringer, svekkede leverandørkjeder og mangel på kompetanse. Artikkelen diskuterer også potensialet og begrensningene ved små modulære reaktorer (SMR), samt Russlands dominerende rolle i dagens globale kjernekraftindustri gjennom statsselskapet Rosatom. Hovedargumentet er at et omfattende «kjernekraftcomeback» forutsetter en nærmest revolusjonerende omstilling av politikk, markeder og industri, og at kjernekraft trolig vil møte sterk konkurranse fra stadig billigere fornybar energi. Artikkelen er en invitert faglig kommentar i Vanguardia Dossier, Spanias ledende tidsskrift for internasjonale analyser og samfunnsdebatt, i et spesialnummer om kjernekraftens fremtid.
Trust and taxation in Zanzibar’s tourism sector
Denne rapporten undersøker korleis tillit påverkar skatteetterleving i den viktige turistnæringa på Zanzibar, basert på ei spørjeundersøking blant 316 turoperatørar. Sjølv om dei fleste aktørane viser ei sterk kjensle av samfunnsansvar og høg vilje til å betale skatt, er tilliten til skattemyndigheitene moderat. Funna peikar på at etterleving ikkje berre handlar om kontroll og handheving, men òg om tydelegheit, rettferd og gjensidigheit. Turistoperatørar har større tillit når reglane er enkle å forstå, og når skattebetalinga gir synlege offentlege gode. Samtidig viser rapporten at administrativ kompleksitet, uklåre prosedyrar og uforutsigbare avgiftsendringar framleis skaper utfordringar for turoperatørane. Dette fører til at nokre er villige til å ta i bruk uformelle strategiar, trass i sterke normer for å etterleve regelverket. Rapporten konkluderer med at betre kommunikasjon, eit enklare skattesystem og ein tydelegare samanheng mellom skatt og offentlege tenester kan vere avgjerande for å styrkje både tillit og skatteinngang i Zanzibar si viktigaste næring.
Women’s participation and influence in peace processes and implementation of peace agreements in Colombia and South Sudan
Denne rapporten analyserer kvinners deltakelse og innflytelse i fredsprosessene og gjennomføringen av fredsavtalene i Colombia og Sør-Sudan. Den viser hvordan kvinneorganisasjoner og kvinnelige ledere lyktes i å bryte ned barrierer og påvirke både prosessdynamikken og mer konkrete resultater i begge prosessene. Rapporten analyserer også hvordan norsk støtte bidro til kvinners deltakelse og innflytelse i disse prosessene. Rapporten identifiserer videre sentrale muliggjørende faktorer og støttetiltak som bidrar til å styrke kvinners innflytelse. Vi anbefaler at når man planlegger støtte for kvinners deltakelse og innflytelse, bør eksterne aktører utforme tiltak rundt muliggjørende faktorer og støttetiltak og kombinere ulike typer støtte for å oppnå større effekt. Basert på forskningen og analysene i denne rapporten presenterer vi en rekke anbefalinger for eksterne aktører som ønsker å støtte og bidra til kvinners innflytelse i fredsprosesser.
Networked defense in the Indo-Pacific: Deepening security and defense relations between Australia and Japan and the role of Norway
Sikkerhetsarkitekturen i Indo-Stillehavsområdet utvikler seg nå til en mer nettverksbasert konstellasjon bestående av overlappende bilaterale, trilaterale, minilaterale og multilaterale samarbeidsformer. Det dypere forsvarssamarbeidet mellom Japan og Australia går parallelt med Europa og Norges økte engasjement og tilstedeværelse i Indo-Stillehavsområdet. Norges engasjement i Indo-Stillehavsområdet innebærer å få dypere innsikt i en region av økende strategisk betydning, samt muligheten til å fremme egen forsvarsindustri. Forskningen i denne policy brief-en er en del av prosjektet «Japans skiftende rolle i regionalt forsvar og global sikkerhet» som er finansiert av Forsvarsdepartementet.
Keeping your cool: Arctic security challenges across time and space
Striden om Grønland har rettet økt oppmerksomhet mot arktisk sikkerhet blant NATOs allierte, EUs medlemsland og andre aktører. Selv om de mest umiddelbare spenningene knyttet til Grønland kan avta, vil den økte interessen for – og bevisstheten om – sikkerhetsutfordringene i regionen vedvare. Dette gjør det nødvendig med en nyansert diskusjon og internasjonal koordinering. Disse utviklingstrekkene danner bakteppet for dette innspillsnotatet til Arctic Security Roundtable under sikkerhetskonferansen i München i 2026.
Slik innføres et fullstendig forbud mot maritime tjenester til russisk olje
EU vurderer et fullstendig forbud mot maritime tjenester til russisk olje. Selv om det endelige forslaget og beslutningen fortsatt er under behandling, vil tiltaket erstatte det gjeldende pristak-regimet ved å forby europeiske og allierte selskaper å tilby maritime tjenester for russisk oljeeksport, uavhengig av salgspris. Forbudet vil omfatte transport, forsikring, finansiering og andre relaterte tjenester. Dette notatet beskriver hvordan et slikt fullstendig tjenesteforbud kan utformes og gjennomføres effektivt, og hvordan man kan håndtere potensielle negative bivirkninger og mulige russiske mottiltak. Dette notatet er en del av NB8-instituttserien med aktuelle policynotater (The Nordic–Baltic Eight (NB8) Institute Series of Topical Briefs).