Nordens plass i Kinas nye æra?
Knapt året etter at norske myndigheter er ute av kineserens fryseboks har Xi Jinping nylig erklært til den 19 partikongressen at Kina er på vei inn i en ny epoke. Denne tredje epoken siden folkerepublikkens grunnleggelse, vil være den hvor Kina gjeninntar sin posisjon som global stormakt. Alle trender peker mot at verdens største økonomi snart vil være ikke-vestlig og ikke-demokratisk, for første gang siden Karl Johan var brödrafolkens konung. Hvordan har de nordiske land forholdt seg til denne historiske omskiftningen, og hvilke ringvirkninger ligger i vente for Norden i den nye kinesiske æra?
Norsk-svensk forsvarssamarbeid: utfordringar og moglegheiter i ei spent tid
Ein endra tryggingssituasjon frå aust, geografisk plassering og ei ny tilnærming til Europa sett med amerikanske auge. Alt ligg til rette for eit norsk-svensk forsvarssamarbeid. Men er eit slikt samarbeid mogleg?
Norden og Storbritannia – et nytt avsnitt
I denne temautgaven av Internasjonal Politikk ser vi nærmere på hva Storbritannias EU-uttreden vil kunne bety for Norden og de enkelte nordiske land. Litt over et år er gått siden folkeavstemningen i Storbritannia, hvor et flertall av de stemmegivende gikk inn for å melde Storbritannia ut av EU. «Brexit» markerer etter alt å dømme et veiskille i europeisk politisk historie, og vil prege europeisk politikk i mange år fremover. Utfallet av forhandlingene er usikkert, de langsiktige konsekvensene av Storbritannias uttreden likeså. Men det som er sikkert er at brexit allerede har skapt uro og usikkerhet i Europa, og at det vil endre både Storbritannias rolle i Europa og dynamikken innad i EU. Brexit vil også med all sannsynlighet være av stor betydning for de nordiske landene – Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige – som hører til i det nordvestlige hjørnet av Europa og historisk sett har hatt tette bånd til Storbritannia. Uavhengig av sin formelle tilknytning til EU, vil de alle måtte redefinere sine forhold ikke bare til Storbritannia, men også til Europa og EU post-brexit.
Hva betyr brexit for utenforlandet Norge?
Storbritannia er på vei ut av EU. Hva betyr det for utenforlandet Norge? Siden folkeavstemningen 23. juni i fjor, har Europa fulgt den britiske regjeringens signaler og veivalg nøye. Når 28 EU-land blir til 27 vil det ikke bare forskyve maktbalansen innad i EU, men også mellom EU og utenforlandene, og blant landene i den brokete forsamlingen av europeiske tredjeland. Storbritannias uttreden vil merkes, både i og utenfor EU. I denne artikkelen ser Kristin Haugevik nærmere nærmere på hvordan Storbritannias EU-uttreden vil påvirke norsk utenriks- og europapolitikk. Første del av artikkelen gjennomgår hovedtrekkene i Norges forhold til EU og debatten rundt norsk EU- og EØS-tilknytning, før forskeren introduserer Brexit som et brytningspunkt. I andre del studerer Haugevik norske medier og politikeres fremstilling av Brexit og konsekvensene for norsk utenriks- og europapolitikk, og presenterer hovedsporene i den norske regjeringens Brexit-arbeid. Avslutningsvis diskuterer hun hvordan Storbritannias EU-sorti vil påvirke Norges europapolitikk i bred forstand, Norges EØS-/EFTA-tilknytning og det bilaterale forholdet til Storbritannia.
Nytt nummer av Internasjonal Politikk ute
Et EU uten Storbritannia, et Storbritannia utenfor EU - hva betyr det for oss i Norden?
NY BOK: Når Norden møter den kinesiske draken
Dei nordiske landa har mykje å lære av kvarandres forhold til Kina, ifølge ny bok.
Nordiske svar på geopolitiske utfordringer (GEONOR)
Hvilke utenrikspolitiske verktøy har de nordiske lands regjeringer, når de nå står overfor en ny og mer utfordrende geopolitisk situasjon?...
Kina og Norden - Globale utfordringar i nordiske og kinesiske perspektiv
Ekspertar frå fleire leiande forskingsinstitusjonar gjestar NUPI for å diskutere forholdet mellom Kina og Norden i lys av dagens utfordringar.
Swedish–Norwegian Defence Cooperation: New opportunities?
Swedish–Norwegian defence cooperation has encountered rough seas in recent years, but now seems to have entered smoother waters. This is due to both push and pull factors: push because the new security environment has increased the likelihood of a crisis in the Nordic/Baltic region, which would probably involve all Nordic states, irrespective of NATO or EU membership. Pull because of the renewed US engagement in the region, because of the EU incentives for industrial defence cooperation – and because geographical proximity in itself creates possibilities for shared solutions and practices. This Policy Brief focuses on Swedish–Norwegian defence cooperation in the broader Nordic/Baltic context. We begin by reviewing recent developments in Swedish defence policies, and the implications of previous failed joint Swedish–Norwegian projects. We then turn to opportunities that may emerge as a result of the mentioned push and pull factors. These opportunities are to be considered as ideas; they have not been thoroughly discussed and assessed, but may serve as starting points for follow-on debates and explorations.