Russlandsforskere, hva nå?
Russlands krig mot Ukraina har enorme konsekvenser, først og fremst for Ukraina, men også for Russland og Russlands andre nabostater. Krigen har ikke bare kastet om på europeisk og norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk, den vil ha store konsekvenser også for den norske forskningen på, og kunnskapen om, Russland. Mulighetene for forskning i Russland har blitt stadig mer begrenset over flere år, og etter februar 2022 er døren nærmest helt stengt. Samtidig er kunnskap om Russland viktig for Norge, som deler grense og forvalter kritiske ressurser i samarbeid med Russland. Slik vil det fortsette å være. Spørsmålet nå er hvordan denne kunnskapen skal skapes og oppdateres, gitt at rammebetingelsene som den norske forskningen på Russland de siste 30 årene har blitt produsert under, har endret seg dramatisk. Hvordan skal vi oppdatere norsk kunnskap om Russland i årene fremover? Hvilke metoder og data er tilgjengelige, og hva kan vi forvente av disse?
Íris Andradóttir
Íris var masterstudent ved Universitetet i Oslo og tilknyttet forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling.
Fremmedkrigere i Ukraina: Bekymrede verdensborgere eller en sikkerhetstrussel?
Hva er motivasjonen til fremmedkrigerne i Ukraina og hvilke utfordringer møter de i krigen?
Daniel Paz Rossebø
Daniel var masterstudent på Universitetet i Oslo og var underlagt Forskningsgruppen for Sikkerhet og Forsvar våren 2023.
USAs strategiske retning i en tid preget av konkurranse
Siden president Joe Bidens inntreden i Det hvite hus i januar 2021, har hans administrasjon publisert flere nasjonale strategier om ulike temaer. Strategiene er viktige for å forstå amerikansk strategisk retning. To essensielle dokumenter finnes på sikkerhets- og forsvarsområdet: Den nasjonale sikkerhetsstrategien (NSS) og Den nasjonale forsvarsstrategien (NDS). Også Nasjonal strategi for Arktis (NSAR) har en betydningsfull sikkerhetsdimensjon. Sikkerhetshensyn for mindre stater som Norge er langt fra løsrevet fra stormaktenes strategiske vurderinger. Det å forstå amerikansk strategi og doktrine er derfor avgjørende for de som utformer norsk sikkerhetspolitikk. Denne policy briefen tar for seg hvordan USA tenker om strategisk konkurranse, med særlig fokus på teknologi, Arktis og implikasjoner for Norge.
EU og NATO: konkurrenter eller samarbeidspartnere?
Hvilke muligheter og utfordringer ligger bak et potensielt tettere samarbeid mellom EU og NATO? Det ser vi nærmere på under dette seminaret med Daniel Fiott.
‘Global Britain’ and security in the near abroad. Leadership through flexilateralism?
Den britiske regjeringens visjon for et «Globalt Storbritannia» etter EU-uttredendet, tar i økende grad form i (i) sikkerhets- og forsvarsdomenet og (ii) Storbritannias nærområder. Siden Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022, har Storbritannia økt sitt sikkerhets- og forsvarsengasjement i den euro-atlantiske regionen ytterligere. Selv om NATO forblir det sentrale sikkerhetsrammeverket, tyr Storbritannia i økende grad til britisk-ledede samarbeidsformater som Northern Group og Joint Expeditionary Force (JEF), i tillegg til bi- og trilateralt samarbeid. Når JEF-medlemmene Finland og Sverige nå har søkt om medlemskap i NATO, øker sjansene for at JEF ikke bare kan spille en mer eksplisitt rolle som et støtteinstrument for alliansen, men også fungere som et forum for uformell politisk konsultasjon.