Geo-economic Resilience: Collective Measures Against the Weaponisation of External Dependencies in the NB8 Region
Geo-økonomisk konkurranse og den tvangsmessige bruken av økonomisk statshåndverk er i ferd med å erstatte det regelbaserte systemet for liberal økonomisk utveksling. Små økonomier som NB8-statene er sårbare for denne utviklingen, inkludert den potensielle bruken av eksterne avhengigheter som pressmiddel mot dem. Dette politikknotatet foreslår tiltak for NB8-statene for å forberede seg på slike scenarioer, og foreslår kollektive politikker for å styrke den geo-økonomiske motstandskraften i regionen.
From spending to delivery: Coalition-based governance to scale Europe’s defence industry at speed
Europas forsvarsbilde går inn i en ny og avgjørende fase – ikke bare når det gjelder forsvarsutgifter, men også hvordan disse utgiftene omsettes til faktisk kapasitet. Etter år med underinvestering forplikter regjeringer seg nå til ressursnivåer som tidligere ble ansett som politisk umulige, drevet frem av Russlands trussel og endrede amerikanske prioriteringer. I dette notatet argumenterer vi for at den nåværende modellen som ligger til grunn for europeisk forsvarsprokurement, -produksjon og -innovasjon, er dårlig tilpasset et trusselbilde i rask utvikling. Europa trenger i stedet en styringsmodell bygget for hurtighet, fleksibilitet og skala.
Polen og Norge i en turbulent tid – hvordan kan de samarbeide bedre?
Dette seminaret utforsker hvordan Polen og Norge kan styrke sitt samarbeid innen sikkerhet, energi og mellommenneskelige forhold i en turbulent tid.
Where and what is Hamas today?
I denne episoden av The World Stage utforsker seniorforsker ved NUPI, Erik Skare, Hamas’ komplekse historie og indre dynamikk sammen med Jeroen Gu...
Global governance in transition: EU–Japan perspectives
Nye samarbeidsformer vokser frem, og land søker i økende grad mot mindre, mer fleksible allianser for å navigere i en usikker verden. I dette nye...
The Free and Open Indo-Pacific: Economics, Politics, and Norms
Japans strategi for et «fritt og åpent Indo-Stillehav» (FOIP) har som mål å fremme økonomisk velstand, fred, frihandel og rettsstaten på tvers av Det indiske hav og Stillehavet. Forskere har primært tolket FOIP gjennom tre linser: økonomi, sikkerhet og normer. Økonomisk sett gjenspeiler strategien Japans støtte til regional tilknytning, handel og infrastrukturutvikling – både som en vekststrategi og som et motstykke til Kinas belte- og veiinitiativ (BRI). I sikkerhetspolitisk forstand vektlegger FOIP maritim beredskap, forsvarssamarbeid med likesinnede partnere og etterlevelse av internasjonal havrett under spenninger i Sør- og Øst-Kinahavet. Normativt fremmer strategien Japans verdibaserte diplomati ved å fremme demokrati, menneskerettigheter og en regelbasert orden i kontrast til autoritære modeller. Siden statsminister Shinzo Abe introduserte FOIP i 2016, har konseptet blitt adoptert og tilpasset av mange og ulike aktører, og hver av dem tilpasser det til sine egne strategiske mål. Denne fleksibiliteten, sett som en motsetning til det mer sentraliserte BRI, er et kjennetegn ved FOIP og resulterer i en samprodusert, stadig utviklende og ofte strategisk tvetydig utenrikspolitikk. Dusinvis av land fra hele verden inkorporerer FOIP-språk i sin utenriks- og sikkerhetspolitikk, og danner det noen vil kalle en «narrativ allianse» i det internasjonale systemet. Forskning på FOIP vokser raskt, men det gjenstår fortsatt betydelige teoretiske, metodologiske og empiriske spørsmål.