Morten S. Andersen har fått professorkompetanse
Morten S. Andersen har oppnådd en viktig milepæl i sin forskerkarriere.
Andersens søknad om opprykk ble enstemmig godkjent av en komité som besto av Catarina Kinnvall (Lund University), Felix Berenskötter (King’s College London) og Torbjørn L. Knutsen (NTNU).
Forsker I, også kalt forsker med professorkompetanse, er toppstillingen i forskerstigen og er faglig og administrativt likeverdig med det som kalles «professor» i universitetssektoren.
– Det er jo en milepæl man jobber mot i en akademisk karriere, så jeg er selvsagt glad for å være der nå. Å kunne jobbe med det som interesserer meg mest, og å få bruke tid på å stille sære spørsmål, er et stort privilegium. Og å få en slik anerkjennelse gir også motivasjon til å fortsette med det, sier Andersen og spiller ball med den tyske samfunnsviteren Max Weber:
– Weber sa at det er ingen stilling som krever så mye flaks for å oppnå som professor. Det som i hvert fall er sant, er at i tillegg til hardt arbeid er det også et resultat av forståelse og fleksibilitet på hjemmebane, og et stimulerende og kollegialt arbeidsmiljø. Sånn sett har jeg hatt flaks både hjemme og på NUPI, legger han til.
Andersen har jobbet nesten 19 år på NUPI, og har i løpet av disse årene vært leder for forskningsprosjektene COINS og ANGER, vært i ledelsen i Senter for geopolitikk og vært gruppeleder for forskningsgruppen for global orden og diplomati. I 2021 vant han den anerkjente Hjernekraftprisen. Andersen mener både forskningen hans og hans egen mentale helse har vært avhengig av inspirerende og støttende kollegaer og en arbeidsplass som prioriterer langsiktig kunnskapsutvikling.
- Les også: Fikk Hjernekraftprisen 2021
Roser sin kollega
NUPIs forskningssjef Kristin Haugevik er imponert over sin kollega.
– Morten er på mange måter prototypen på NUPI-forsker. Hans faglige arbeid kjennetegnes av originalitet, teoretisk nysgjerrighet og stor tematisk bredde. Han har skrevet godt og innsiktsfullt om alt fra historiske imperier og maktbalanse til utenlandsinvesteringer, gaveutveksling og uniformer i dagens internasjonale politikk. I tillegg til sine faglige meritter er Morten en høyt verdsatt kollega på NUPI, sier Haugevik og legger til:
– Jeg gratulerer ham varmt med dette velfortjente opprykket!
Også NUPI-direktør Kari M. Osland gratulerer Andersen:
– Morten har brukt nesten tjue år på NUPI på å stille spørsmål som de fleste av oss ikke tenker over: Hvor kommer begrepene våre fra, og hva gjør de med politikken? Hans kommende bok om maktbalanse er et resultat av den tålmodigheten. Samtidig har han ledet to store Forskningsråds-prosjekter, vært med på å bygge opp Senter for geopolitikk og vunnet Hjernekraftprisen for å gjøre teori morsomt. Det sier noe om både dybden og bredden i arbeidet hans. Opprykket er velfortjent, og vi er stolte av deg, Morten, sier Osland.
Relevant historisk forskning
Andersen driver blant annet med det vi kaller historisk forskning om internasjonal politikk, og begrepet maktbalanse har hatt en viktig plass i denne forskningen. Han er imidlertid opptatt av at historisk forskning om internasjonal politikk skal være relevant også for nåtiden:
– Vi lever i en tid der mange selvfølgelige forestillinger om internasjonal politikk blir utfordret, brytes opp, og kanskje settes sammen på nye måter. Noe av det historisk forskning kan minne oss om, er at prinsippene, reglene, institusjonene og begrepene vi tar for gitt i dag, ikke nødvendigvis var uunngåelige. Det er heller ingen selvfølge at de vil bestå. Et historisk perspektiv kan faktisk gjøre det lettere å forestille seg andre politiske alternativer og fremtider, sier han.
Også den kommende boken The Balance of Power: How a Contested Concept Shaped International Order, er omtalt i evalueringen.
“Dette er en fascinerende fortelling som viser kreativ, ambisiøs og selvstendig tenkning basert på grundig empirisk forskning, og som tar opp viktige spørsmål om forholdet mellom praktisk og teoretisk kunnskap”, skriver komiteen. De tre komité-medlemmene mener også at boken bidrar både til begrepshistorien og til vår forståelse av grunnlaget for etablerte teorier i internasjonal politikk.
Boken kommer ut i 2027 på forlaget Columbia University Press.