Forsker
Kacper Szulecki
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Kacper Szulecki er Forsker 1 innen internasjonal klimastyring ved NUPI, og tilknyttet Include – Senter for sosialt inkluderende energiomstilling ved Senter for utvikling og miljø (SUM), Universitetet i Oslo.
Han studerte internasjonale relasjoner, politisk sosiologi, psykologi og lingvistikk i Warszawa, Oslo, Amsterdam og Konstanz.
Hans viktigste forskningsinteresser er dekarboniseringspolitikk, klima- og miljøpolitikk, energisikkerhet, EUs klima- og energistyring, dissens, og intra-europeisk migrasjon.
Han har redigert flere bind, inkludert "Energy Security in Europe" (Palgrave 2018), "Handbook on European Union Climate Change Policy and Politics" (Edward Elgar 2023), og han har gitt ut fem monografier. Szulecki har publisert mer enn 40 fagfellevurderte artikler i blant annet Nature Energy, Governance, Climate Policy, Journal of European Public Policy, Energy Research and Social Science, and Environmental Politics (Best Article 2018). Han har også skrevet over 100 tekster for ulike aviser og magasiner, og har blitt intervjuet store kanaler som CNN, BBC, Al-Jazeera, Duetsche Welle, Die Zeit og i Green European Journal.
Ekspertise
Utdanning
2012 Dr. rer. soc. in political sociology, University of Konstanz
2008 M.Sc. in International Relations (specialization: Global Environmental Governance), VU Amsterdam
Arbeidserfaring
2019 Researcher (professor competence in 2020), Dept of Political Science, UiO
2019 Guest researcher, Department of History and Civilization, EUI Florence
2017 Visiting Fellow, Robert Schuman Centre for Advanced Studies, EUI Florence
2014-2018 Assistant professor, Dept. of Political Science, University of Oslo
2013 Guest researcher, Dept. of Climate Policy, DIW Berlin
2013-2014 Dahrendorf Fellow, Hertie School of Governance, Berlin
2008-2012 Researcher, Cluster of Excellence "Cultural Foundations of Integration", University of Konstanz 2008 Intern, Institute for Environmental Studies, VU Amsterdam
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreOn the formation of content for 'political remittances': an analysis of Polish and Romanian migrants comparative evaluations of 'here' and 'there'
Migration may affect migrants’ ideas as they become exposed to different contexts over time. But how does such exposure and opportunities for comparative evaluation of origin and settlement contexts, translate into content for potential political remittances? To answer this question, we analyse 80 interviews with Polish and Romanian migrants living in Barcelona (Spain) and Oslo (Norway). Starting from the established ‘social remittances’, literature, our contribution is to unpack the process of their formation by focusing on what happens at the content-creation stage. We do so through analysis of migrants’ comparative evaluation of their ‘origin’ and ‘settlement’ contexts in regard to three explicitly political issues: corruption, public institutions and democracy. We analyse how exposure to, and comparative evaluation of, different contexts inform migrants’ views, and find non-linearity and inconsistency between migrant groups’ and in individuals’ own patterns of views. This underscores the salience of, first, recognising how the change that migration prompts in migrants’ outlooks may or may not be stronger than preceding political preferences, anchored in ongoing processes of (re)socialisation; and second, of better understanding how migration impacts migrants’ outlooks, by considering the specifics of exposure and comparative evaluation, whether or not ultimately articulated in forms traceable as ‘political remittances’.
Det å stå utenfor EU gjør ikke Norges klimapolitikk mer ambisiøs
Artikkelen diskuterer Norges klimapolitikk i lys av landets utenforskap. Til tross for påstander om at Norge, utenfor EU, kan ha større autonomi i utformingen av klimapolitikken, viser studien at dette ikke nødvendigvis fører til mer ambisiøse klimamål. Siden 2009 har Norge valgt å innordne seg etter EU, samarbeide på klimaområdet og oppdatere sine mål i tråd med de europeiske. Gjennom en sammenligning med Sverige, kommer artikkelen frem til at EU-medlemskapet ikke har begrenset Sveriges evne til å forfølge en ambisiøs klimapolitikk nasjonalt og internasjonalt. Artikkelen avdekker også utfordringene Norge står overfor som følge av sitt utenforskap, spesielt innenfor energisektoren, hvor avhengigheten av vannkraft og olje- og gassindustrien vanskeliggjør klimapolitiske tiltak. På tross av Norges internasjonale initiativer innen klimafinansiering og skogbevaring, argumenterer artikkelen for at EU-medlemskap ikke nødvendigvis ville begrense Norges ambisjoner som global klimaleder. Til slutt peker studien på utfordringene ved å stå utenfor EU og understreker behovet for en grundig vurdering av de potensielle fordelene og begrensningene ved utenforskapet.
Valg i Polen – hva er igjen av den liberale ordenen?
Høstens valg kan bli avgjørende for demokratiets fremtid i Polen.
Russian nuclear energy diplomacy and its implications for energy security in the context of the war in Ukraine
Since Russia invaded Ukraine in February 2022, the possibility of reducing Europe’s energy dependence on Russian resources has been hotly debated. The fossil fuel industries received most attention as European Union leaders first introduced gradual sanctions on Russian coal and later on oil and gas, while Russia responded with supply cuts. However, Russia’s role as a major player in the global nuclear power sector has remained largely below the sanctions radar, despite dependencies on Russian nuclear technology, uranium supplies and handling of spent nuclear fuel. Here we analyse the state nuclear company Rosatom and its subsidiaries as tools of Russian energy statecraft. We map the company’s global portfolio, then categorize countries where Russia is active according to the degree and intensity of dependence. We offer a taxonomy of long-term energy dependencies, highlighting specific security risks associated with each of them. We conclude that the war and Russia’s actions in the energy sector will undermine Rosatom’s position in Europe and damage its reputation as a reliable supplier, but its global standing may remain strong.
Hvordan skape bærekraftig demokrati i Latin-Amerika og Karibia?
Vi ser nærmere på hvordan Escazú-avtalen kan bidra til demokratibygging.
More than just a petrol station: Norway's contribution to European Union's green strategic autonomy
NUPI-forsker Kacper Szulecki diskuterer hvordan Norge kan bidra til Europas «grønne» strategiske autonomi. Han skisserer mulighetene, utfordringene og risikoene Norge har som olje- og gassleverandør og samarbeidspartner i klima- og bærekraftsspørsmål. Når Finland og Sverige blir med i NATO, er vi også det eneste nordiske landet som bare er delvis med i den europeiske familien. This Policy Brief has also been published as a Policy Brief within the GreenDeal-NET project
Kvar går internasjonalt klimasamarbeid etter COP27?
Tidlegare i november møttest hundrevis av politikarar, diplomatar og ekspertar i Sharm el Sheikh, Egypt, for den største årlege samlinga om klimatiltak (COP27). NUPI inviterer til eit seminar som vil presentere hovudresultata frå toppmøtet og diskutere i kva retning det internasjonale klimasamarbeidet går.
Net-zero or phase out? Stakeholder views on just transitions pathways for oil and gas in Norway
I denne policy brief-en dokumenterer forfatterne David Jordhus-Lier, Camilla Houeland, Heikki Eidsvoll Holmås, Kacper Szulecki, Peder Ressem Østring og Kendra Dupuy hvordan beslutningstakere og representanter for næringsliv og sivilsamfunnsorganisasjoner (inkludert fagforeninger og miljøorganisasjoner) har skissert scenarier mot netto null karbonutslipp og en avviklingsvisjon for norsk olje- og gassindustri. De har utviklet disse to scenariene ved å delta i en fokusgruppe basert på en såkalt «backcasting»-øvelse.
Populism, historical discourse and foreign policy: the case of Poland’s Law and Justice government
Dette kapittelet analyserer hvordan den populistiske politiske orienteringen til det regjerende partiet (Lov og rettferdighet—PiS) i Polen har farget den historiske diskursen til regjeringen og på sin side har påvirket dens utenrikspolitikk og diplomatiske forbindelser. Kapittelet beskriver de direkte og indirekte konsekvensene av PiS populistisk-inspirerte historiske holdninger på Polens utenrikspolitikk ved å analysere politikken overfor – og forholdet til – Ukraina og Tyskland. Kcadier og Szulecki kaster lys over de underutforskede koblingene mellom populisme og historisk hukommelse og gir et bidrag til litteraturen om utenrikspolitikken til populistiske regjeringer.
Poland's belated energy transition: now or never
Denne artikkelen beskriver Polens nylige innsats innen energiomstilling og statlige strategier, og viser at mens Polen er overraskende sterke i utviklingen av fornybar energi, er mangel på visjon et stort problem på veien mot avkarbonisering.