Forsker
Kacper Szulecki
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Kacper Szulecki er Forsker 1 innen internasjonal klimastyring ved NUPI, og tilknyttet Include – Senter for sosialt inkluderende energiomstilling ved Senter for utvikling og miljø (SUM), Universitetet i Oslo.
Han studerte internasjonale relasjoner, politisk sosiologi, psykologi og lingvistikk i Warszawa, Oslo, Amsterdam og Konstanz.
Hans viktigste forskningsinteresser er dekarboniseringspolitikk, klima- og miljøpolitikk, energisikkerhet, EUs klima- og energistyring, dissens, og intra-europeisk migrasjon.
Han har redigert flere bind, inkludert "Energy Security in Europe" (Palgrave 2018), "Handbook on European Union Climate Change Policy and Politics" (Edward Elgar 2023), og han har gitt ut fem monografier. Szulecki har publisert mer enn 40 fagfellevurderte artikler i blant annet Nature Energy, Governance, Climate Policy, Journal of European Public Policy, Energy Research and Social Science, and Environmental Politics (Best Article 2018). Han har også skrevet over 100 tekster for ulike aviser og magasiner, og har blitt intervjuet store kanaler som CNN, BBC, Al-Jazeera, Duetsche Welle, Die Zeit og i Green European Journal.
Ekspertise
Utdanning
2012 Dr. rer. soc. in political sociology, University of Konstanz
2008 M.Sc. in International Relations (specialization: Global Environmental Governance), VU Amsterdam
Arbeidserfaring
2019 Researcher (professor competence in 2020), Dept of Political Science, UiO
2019 Guest researcher, Department of History and Civilization, EUI Florence
2017 Visiting Fellow, Robert Schuman Centre for Advanced Studies, EUI Florence
2014-2018 Assistant professor, Dept. of Political Science, University of Oslo
2013 Guest researcher, Dept. of Climate Policy, DIW Berlin
2013-2014 Dahrendorf Fellow, Hertie School of Governance, Berlin
2008-2012 Researcher, Cluster of Excellence "Cultural Foundations of Integration", University of Konstanz 2008 Intern, Institute for Environmental Studies, VU Amsterdam
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Europe's Selective Blindness on Gas - US LNG and the Limits of Supply Diversification
Den europeiske union (EU) har som mål å diversifisere sine forsyninger av gass og olje og er fast bestemt på å avslutte sin energiimport fra Russland, hvis inntekter finansierer landets angrepskrig mot Ukraina. Til tross for den retoriske forpliktelsen til diversifisering behandler imidlertid ny EU-lovgivning paradoksalt nok energi som er hentet fra ett enkelt land – så lenge det ikke er Russland – som fullt ut diversifisert. Dette risikerer å tilsløre Europas raskt økende avhengighet av amerikansk LNG-import. Når Norge regnes som «innenlandsk» på grunn av sin tette integrasjon og politiske tilknytning gjennom Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), blir denne utviklingen enda tydeligere: I 2025 kommer over 59 prosent av LNG-importen fra USA. En slik avhengighet utsetter Europa for risiko knyttet til høye kostnader, prisvolatilitet og geopolitisk press. Den viktigste veien til å styrke EUs strategiske autonomi i energisektoren er en fremskyndet overgang til et effektivt energisystem basert på innenlandske fornybare energikilder. Så lenge EU forblir avhengig av store mengder importerte energiressurser, vil det å redusere de tilhørende risikoene kreve reell leverandørdiversifisering, forankret i en bredere energisikkerhetsstrategi. En slik strategi må bygge på en solid definisjon av diversifisering og gjenspeile dagens geopolitiske realiteter.
Teoriseminar: Unstable assemblages of uranium: locating power in nuclear fuel supply chains
Teva Meyer besøker NUPI 30. januar for dette teoriseminaret.
Webinar: Europas grønne omstilling – Norges rolle, muligheter og utfordringer
Dette webinaret samler eksperter og beslutningstakere for å diskutere hvordan samarbeidet mellom Norge og EU utvikler seg i arbeidet for en bærekraftig framtid.
Polish-Norwegian Perceptions and Interactions
Dette arbeidsnotatet, som er en del av leveransene i NORPOLFACTOR-prosjektet, kartlegger hvordan Polen og Norge oppfatter hverandre, hvilke grunnleggende ideer som preger deres tilnærming til sikkerhetsutfordringer knyttet til deres nærhet til Russland, samt hvilke områder som preges av samarbeid og hvilke som preges av uenighet i håndteringen av ulike sikkerhetsspørsmål i lys av den pågående krigen i Ukraina.
Norge og EU i endring
Dette prosjektet undersøker hvordan EUs utvikling innen sikkerhet, økonomi, demokrati, grønn omstilling og helse påvirker Norge. ...
EU-Norway Green Alliance between vision and reality: Exploring the potential and barriers in the critical minerals and battery sectors
Norge, en viktig leverandør av hydrokarboner og ren energi, kan spille en sentral rolle i EUs grønne omstilling ved å produsere kritiske råmaterialer og batterier. Imidlertid er det politiske og regulatoriske hindringer som må håndteres før dette potensialet kan realiseres. Norges etterfølgelse av EUs grønne vekststrategi (Green Deal) og forpliktelser til andre bærekraftsinitiativer gjør i utgangspunktet dette lettere, men utfordringer gjenstår. EUs regulatoriske landskap, inkludert den grønne vekststrategien, forordningen om kritiske materialer (Critical Raw Materials Act) og batteriforordningen (Battery Regulation), har som mål å skape en bærekraftig og konkurransedyktig batteriindustri. Norges politikk, slik som det grønne industriløftet (Green Industrial Initiative) og regjeringens mineralstrategi (Mineral Strategy) samsvarer med disse målene og fokuserer på effektive prosesser, sirkulær økonomi og bærekraftig industrivekst. Denne rapporten presenterer casestudier av tre betydelige gruveprosjekter i Norge: Nussir (kobber), Nordic Mining (rutil og granat) og Skaland Graphite. Alle tre prosjektene belyser kompleksiteten ved innenlandsk gruvedrift, inkludert regulatoriske utfordringer, miljøhensyn og motstand fra lokalsamfunn og urfolksgrupper. Casestudiene understreker behovet for balanserte tilnærminger som tar hensyn til både økonomisk utbytte og miljøvern. Forskningen som blir presentert i denne rapporten, samt første utkast, ble utført mens Skaiå Larsen, Larsen og Godal var masterstudenter på UiO. All senere forskning, skriving og redigering, så vel som endelig formulering av policy-råd, er utført av Szulecki.
Expelled from the Fairytale: The Impact of the Dissident Legacy on Post-1989 Central European Politics
For å forstå den politiske dimensjonen av dissidentenes arv, må vi først forstå komponentene som "skapte" dissidentene og følge hvordan disse ble omformet etter 1989. Dette førte til en innledende styrking av dissidentene, etterfulgt av en gradvis tilbakegang for den liberale post-dissidente eliten. Dissidens, slik den først oppsto på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet i Sentral- og Øst-Europa, utgjorde en spesiell form for politisk praksis. Denne kombinerte åpen, ikke-voldelig opposisjon med universelle moralske krav. Fenomenet dissidentisme var transnasjonalt, ettersom dissidentenes politiske styrke bygde på et nettverk av relasjoner mellom hjemlige publikum, undertrykkende regimer, og vestlige medier, sosiale bevegelser, fagforeninger, politiske partier og beslutningstakere. De spesifikke måtene dissidentene ble styrket på, kan delvis forklare sentrale trekk ved post-dissident politikk, og hvorfor de mest fremtredende dissidentene ble møtt med motstand etter 1989. Dette bidro til fremveksten av illiberalisme og demokratiske tilbakeslag. Artikkelen undersøker utviklingen etter 1989 for noen av de mest kjente dissidentene i Sentral-Europa for å forklare årsakene og karakteren til denne raske motstanden mot dem – eller som Václav Havel uttrykte det, deres "utvisning fra eventyret." Tre sentrale grunnpilarer for dissidentenes politiske makt ble senere røttene til deres fall. For det første blir dissidentenes unikhet stilt spørsmål ved, og deres hovedfortelling blir omskrevet. For det andre ser vi en konflikt om hvordan dissidentene fremstilles, som har sine røtter i deres transnasjonale styrking. Og for det tredje har de bredere anti-elite- og anti-intellektuelle strømningene, som alltid var en del av dissidensen, blitt forsterket av nyere populistisk retorikk.