Forsker
Kristin Haugevik
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Kristin Haugevik er forsker 1 i Forskningsgruppen for global orden og diplomati. Haugevik har doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet I Oslo (2014). På NUPI jobber hun særlig med internasjonalt diplomati, mellomstatlig samarbeid, europeiske og transatlantiske relasjoner og norsk, nordisk og britisk utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Kristin er sjefsredaktør i tidsskriftet Cooperation and Conflict, 2023-2027.
Utvalgte vitenskapelige publikasjoner:
- 2022: United clubs of Europe: Informal differentiation and the social ordering of intra-EU diplomacy. Cooperation and Conflict (Online First).
- 2021: Reputation Crisis Management and the State: Theorising Containment as Diplomatic Mode (m/Cecilie Basberg Neumann). European Journal of International Relations, 27 (3), 708-729.
- 2020: The Nordic Balance Revisited: Differentiation and the Foreign Policy Repertoires of the Nordic States (m/Ole Jacob Sending). Politics and Governance, 8 (4), 441-450.
- 2020: Staten, barnevernet og utenrikspolitikken. Fra indre anliggende til internasjonal konfliktsone (m/Cecilie Basberg Neumann) Nytt Norsk Tidsskrift 37 (1), 5-18.
- 2019: Kith, kin and inter-state relations: International politics as family life. I Haugevik, Kristin & Iver B. Neumann (Eds) Kinship in International Relations. Routledge.
- 2019: Kinship in International Relations: Introduction and framework. I Haugevik, Kristin & Iver B. Neumann (Eds) Kinship in International Relations. Routledge (m/Iver B. Neumann & Jon Harald Sande Lie)
- 2018: Special Relationships in World Politics: Inter-State Friendship and Diplomacy After the Second World War (monografi). Routledge.
- 2018: Parental Child Abduction and the State: Identity, Diplomacy and the Duty of Care, The Hague Journal of Diplomacy, 13, 1-21.
- 2017: Diplomacy through the back door: Norway and the bilateral route to EU decision-making. Global Affairs, 3(3), 277-291.
- 2017: Autonomy or integration? Small-state responses to a changing European security landscape. Global Affairs, 3(3), 211-221 (med Pernille Rieker).
Fullstending publikasjonsliste her.
Ekspertise
Utdanning
2014 PhD, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
2005 Master, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2018-2022 Forskningsgruppeleder, NUPI
2014- Seniorforsker, NUPI
2012-2016 Redaktør, Tidsskriftet Internasjonal Politikk
2006 - 2014 Forsker/doktorgradsstipendiat, NUPI
2005 Vitenskapelig assistent, NUPI
2005 Praktikant, Norges ambassade i Washington D.C.
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreDifferentiated Integration and EU Outsiders: A Norwegian View
Som ikke-medlem av EU og medlem av EØS siden 1994, har Norge et unikt juridisk, politisk og praktisk forholdt til EU. Denne rapporten, som bygger på semi-strukturerte intervjuer med norske politikere og byråkrater, diskuterer hva økt fokus på "differensiering" i EU kan bety for integrerte tredjeland som Norge, spesielt innenfor utenriks-, sikkerhets-, og forsvarsfeltet.
Finlandisering og mulig finsk Nato-medlemskap
Radio intervju om finsk og svensk debatt om NATO-medlemskap. Hvordan påvirker Ukraina-krigen det sikkerhetspolitiske ordskiftet i de nordiske landene?
Europas tryggleik og krigen i Ukraina – nordiske perspektiv
21. april inviterer vi til spennande samtale på NUPI om korleis krigen i Ukraina påverkar oss her i Norden.
PODKAST: Krig i Europa – Hva skjer med Nordens forsvars- og sikkerhetspolitikk?
KRONIKK: Responsen på Ukraina-krigen viser en ny fellesnordisk linje i sikkerhetspolitikken
Security debates and partnership choices in the Nordic states: From differentiation to alignment
Sammendrag: Hvilke sikkerhetsutfordringer vektlegger de nordiske landene i møte med en endret sikkerhetspolitisk kontekst? Hvilke institusjoner, nettverk og enkeltstater søker de mot, og hva slags rolle ønsker de for det norsk sikkerhets- og forsvarssamarbeid fremover? Denne rapporten kartlegger og analyserer sikkerhets- og forsvarsdebattene i Danmark, Finland, Norge og Sverige i 2020 og 2021. Et hovedfunn er at forståelsen og omtalen av den sikkerhetspolitiske situasjonen og av nøkkelpartnere er blitt likere det siste tiåret.
Nordic Cooperation: Drivers and constraints
Innledning på seminaret "Nordic cooperation amid pandemic travel restrictions"
Nordic cooperation amid pandemic travel restrictions
Denne rapporten ser på hvordan de nordiske landene håndterte koronapandemien i 2020 og 2021. Hvilke strategier og hvilke tiltak valgte Danmark, Finland, Norge og Sverige? Hvordan fungerte det nordiske politiske samarbeidet i krisetid?
Nordic partnership choices in a fierier security environment: Towards more alignment
Denne policy briefen kartlegger og sammenligner de hjemlige debattene om sikkerhets- og forsvarspolitikk i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Hva identifiseres som de viktigste sikkerhetsutfordringene, hvilke er de fremste partnerskapene og i hvilken grad presenteres nordiske strukturer som en del av løsningen? Et overordnet funn er at de nordiske landene gjør likere partnervalg i sikkerhets- og forsvarspolitikken enn for et tiår siden. Når danske, finske, norske og svenske regjeringsrepresentanter nå peker på sine viktigste sikkerhetsutfordringer og fremste partnere, har de sammenfallende referansepunkter og bruker lignende ordlyd. Det samme gjelder hvordan landene vurderer potensialet for nordisk samarbeid. Siden 2014 har da også verktøykassen for nordisk forsvarssamarbeid blitt betraktelig styrket. To begrensninger gjenstår likevel. For det første forblir nordisk sikkerhets- og forsvarssamarbeid et supplement heller enn et alternativ til NATO. For det andre vil bruken av nordiske verktøy avhenge ikke bare av sak og kontekst, men også av de enkelte regjeringers vilje til å velge en nordisk løsning.