Forsker
Kristin Haugevik
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Kristin Haugevik er forsker 1 og forskningssjef på NUPI. Haugevik har doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo (2014). På NUPI jobber hun særlig med internasjonalt diplomati, mellomstatlig samarbeid, europeiske og transatlantiske relasjoner og norsk, nordisk og britisk utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Utvalgte vitenskapelige publikasjoner:
- 2024: From the incoming editors: A leading International Relations journal with a Nordic touch. Cooperation and Conflict, 59 (2), ss. 131-134 (m/ Benjamin de Carvalho, Paul Beaumont & Øyvind Svendsen).
- 2024: Friendship in World Politics. Oxford Research Encyclopedia of International Studies. Oxford University Press.
- 2023: On Safer Ground? The emergence and evolution of ‘Global Britain’, International Affairs, 99 (6), ss. 2387–2404 (m/ Øyvind Svendsen).
- 2022: United clubs of Europe: Informal differentiation and the social ordering of intra-EU diplomacy. Cooperation and Conflict (Online First).
- 2021: Reputation Crisis Management and the State: Theorising Containment as Diplomatic Mode (m/Cecilie Basberg Neumann). European Journal of International Relations, 27 (3), 708-729.
- 2020: The Nordic Balance Revisited: Differentiation and the Foreign Policy Repertoires of the Nordic States (m/Ole Jacob Sending). Politics and Governance, 8 (4), 441-450.
- 2020: Staten, barnevernet og utenrikspolitikken. Fra indre anliggende til internasjonal konfliktsone (m/Cecilie Basberg Neumann) Nytt Norsk Tidsskrift 37 (1), 5-18.
- 2019: Kith, kin and inter-state relations: International politics as family life. I Haugevik, Kristin & Iver B. Neumann (Eds) Kinship in International Relations. Routledge.
- 2019: Kinship in International Relations: Introduction and framework. I Haugevik, Kristin & Iver B. Neumann (Eds) Kinship in International Relations. Routledge (m/Iver B. Neumann & Jon Harald Sande Lie)
- 2018: Special Relationships in World Politics: Inter-State Friendship and Diplomacy After the Second World War (monografi). Routledge.
- 2018: Parental Child Abduction and the State: Identity, Diplomacy and the Duty of Care, The Hague Journal of Diplomacy, 13, 1-21.
- 2017: Diplomacy through the back door: Norway and the bilateral route to EU decision-making. Global Affairs, 3(3), 277-291.
- 2017: Autonomy or integration? Small-state responses to a changing European security landscape. Global Affairs, 3(3), 211-221 (med Pernille Rieker).
Fullstending publikasjonsliste her.
Ekspertise
Utdanning
2023 Professorkompetanse, NUPI
2014 PhD, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
2005 Master, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2024 - Forskningssjef, NUPI
2023 - Forsker 1, NUPI
2023 - Redaktør, Cooperation and Conflict
2018-2022 Forskningsgruppeleder, NUPI
2014-2024 Seniorforsker, NUPI
2012-2016 Redaktør, Tidsskriftet Internasjonal Politikk
2006 - 2014 Forsker/doktorgradsstipendiat, NUPI
2005 Vitenskapelig assistent, NUPI
2005 Praktikant, Norges ambassade i Washington D.C.
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Makt og avmakt i FNs sikkerhetsråd: Valgte medlemslands veier til innflytelse
FNs sikkerhetsråd består av fem faste og ti valgte medlemsland. Sistnevnte velges på rullerende basis, for to år av gangen. I 2021-22 har Norge vært et av disse valgte medlemslandene. Forskningslitteraturen viser gjerne til hvordan Sikkerhetsrådets handlingsrom begrenses av stormaktsinteresser og maktkampen mellom de fem vetolandene: USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike. Russlands angrep på Ukraina anskueliggjort disse utfordringene. I denne policy briefen ser vi nærmere på hvordan valgte medlemsland jobber for å øve innflytelse mens de sitter i Sikkerhetsrådet.
‘Global Britain’ and security in the near abroad. Leadership through flexilateralism?
Den britiske regjeringens visjon for et «Globalt Storbritannia» etter EU-uttredendet, tar i økende grad form i (i) sikkerhets- og forsvarsdomenet og (ii) Storbritannias nærområder. Siden Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022, har Storbritannia økt sitt sikkerhets- og forsvarsengasjement i den euro-atlantiske regionen ytterligere. Selv om NATO forblir det sentrale sikkerhetsrammeverket, tyr Storbritannia i økende grad til britisk-ledede samarbeidsformater som Northern Group og Joint Expeditionary Force (JEF), i tillegg til bi- og trilateralt samarbeid. Når JEF-medlemmene Finland og Sverige nå har søkt om medlemskap i NATO, øker sjansene for at JEF ikke bare kan spille en mer eksplisitt rolle som et støtteinstrument for alliansen, men også fungere som et forum for uformell politisk konsultasjon.
Sverige, Finland og NATO.
Våre naboland Sverige og Finland har alltid stått utenfor forsvarsalliansen NATO, men da Russland angrep Ukraina endret svensk og finsk politikk seg på kort tid. "Dette er en god dag i en kritisk tid for vår sikkerhet", sa NATO-sjef Jens Stoltenberg da han mottok søknadene om medlemskap fra Sverige og Finland i mai. Hvordan vil dette påvirke sikkerhetspolitikken i Norden?
På hvilke områder har Norge best forutsetninger for å bidra til å styrke det nordiske forsvarssamarbeidet?
Hva skjer med sikkerhets- og forsvarspolitikken i Norden?
Finland og Sverige er på vei inn i NATO, Danmark har avviklet sitt langvarige forsvarsforbehold i EU.
Britain and the world
Guest lecture about Britain in the world - historically and today.